Hopp til innhold

Som EU-medlemmer må Sverige implementere EUs fugledirektiv samt arts- og habitatdirektivet. Sverige har strenge reguleringer rundt naturvern og har tilpasset sin skoglov (skogsvårdslagen) til disse hensynene. Men de senere årene har man sett at flere hogster har vært prøvd for domstolene (særdomstolen Mark – og miljööverdomstolen) og at skogbruksmyndighetenes praksis har vært underkjent.

I en avgjørelse fra EU-domstolen i mars 2021 ble deler av Sveriges tilpasning til arts- og habitatdirektivet underkjent. Sverige har hatt en praksis der man har ivaretatt hensyn til fugl gjennom generell skjøtselspraksis mens man har hatt strengere beskyttelse for visse arter i de tilfellene der de har vært truet. Dette ble ikke akseptert av EU-domstolen.

Det ble da satt ned et utvalg som avga en SOU (Statens offentliga utredningar) som ble sendt ut på høring i juni 2021. Utvalget foreslår betydelige utvidelser i landbrukets hensyntagen til artsbeskyttelse. LRFs høringsuttalelse fra oktober 2021 er illustrerende for interessemotsetningene og har slik konklusjon:

«LRF kan inte ansluta till att utredningens förslag leder till ett effektivt och rättssäkert regelverk för att skydda arter. Utredningen har devalverat äganderätten, skapat än större oförutsebarhet för den enskilde och vill göra ouppnåeliga miljömål till lag. Den enskilde får bära en tyngre börda för att Sverige ska kunna leva upp till EU:s krav på skydd av arter. EU kräver inte denna fördelning. Egendomsskyddet hindrar denna fördelning och regeringens kommittédirektiv önskade inte denna fördelning. Sammantaget innebär det att betänkandet inte kan ligga till grund för en proposition».

Pålegger svenske skogeiere å hensynta alle ville fugler på individnivå

Med disse prosessene som bakteppe, sendte Skogsstyrelsen ut en pressemelding 10. februar 2022 og annonserte store endringer i skogeierens forpliktelser for ivaretagelse av fugler. Skogeierne skal nå pålegges å ta hensyn til alle ville fuglearter på individnivå ved hogst og også i stor grad måtte fremlegge utredninger som dokumenterer slike avveininger. I praksis vil dette legge en enorm arbeidsbyrde på det svenske skogsbruket og sannsynligvis redusere hogstkvantumet betydelig.

Dette har ledet til enorme reaksjoner i det svenske skogbruket. Særlig i distriktene ser man at storsamfunnet i praksis struper skogeiernes mulighet til å hente inntekter fra sin skog og innstrammingen vil åpenbart ha stor betydning for tømmerforsyningen til svensk skogindustri. I Sverige har man et sterkere vern om eiendomsretten enn i Norge. Det kan påvirke prosessen noe. Men det interessante er at nettopp det jeg nevnte innledningsvis: Skogsstyrelsen sier at «slik er det bare».

Utviklingstrekkene er de samme her 

Dette direktivet virker ikke direkte i Norge fordi det ikke er med i EØS-avtalen. Men utviklingstrekket er det samme her. Vi kjenner igjen mekanismene. Noen henter frem formuleringer i en internasjonal konvensjon og oversetter den mer eller mindre bevisst ukorrekt til norske forhold. Fra Aichimålene husker vi f.eks. oversettelsen av mål nr 11 (17 % conserved areas) som at det skal bety reservater i Norge. Og de generelle strømningene i EU flyter også over i den norske politikken. Så slik «politikk uten avveining» vil vi se mye mer av i Norge.

Vi lever i en rar tid. Kompetanse som næringslivet sitter på, blir underkjent fordi aktørene, naturlig nok, har økonomisk interesse i saken. Det man spør om, er såkalt uavhengige eksperter. Dernest lager man målsettinger om at enhver aktivitet som fører til endringer i naturen, må motvirkes. Men dersom vi skal ha mennesker på planeten, er ikke spørsmålet om vi setter spor etter oss men hva som er en akseptabel miljøpåvirkning.

Vi har aldri bortforklart at skogbruk betyr bruk av skog. På 1800-tallet ble de norske skogene utpint som følge av hard hogst, stor menneskelig aktivitet og et intenst husdyrbeite. De siste 100 årene har ført oss mot en enorm forbedring både for virkesproduksjon og artsmangfold. Men at skoger som skal bidra med industriråstoff inn i det grønne skiftet skal kunne være identiske som skoger uten mennesker, det går ikke.

SOUen og alle høringssvarene finner du her

Skogsstyrelsens pressemelding finner du her

LRFs oppsummering leser du her

Her ser du et av flere innslag på SVT