Hopp til innhold

Hovedpoenget mitt var at det ikke er en forsker verdig å skrive rene følelsesmessige innlegg uten noen som helst rot i kunnskap. Det svekker tilliten og det velger Midthun å ignorere.

I mitt innlegg skrev jeg videre at flatehogst har gitt gode resultater for norsk skogbruk, men skrev også at skogbruket utvikler seg med samfunnets krav og at lukkede hogster og alternative hogstformer «vurderes og brukes der de er egnet». Jeg er åpen for at de kan brukes mer enn skogbruket har gjort en periode. Jeg mente å signalisere et nyansert syn på dette, men Midthun har omgjort dette til «Gundersens blinde tro på flatehogst».

Det er en omskriving av mine standpunkt som jeg ikke aksepterer som et utgangspunkt for en debatt som er viktig. Naturvernforbundet er på «innpust» sterke tilhengere av det «grønne skifte». Samfunnet må over på fornybart råstoff. På «utpust» kritiseres skogbruket for flatehogst og påstått mangel på fokus på biologisk mangfold. Jeg kjenner ingen i næringen som vil vedkjenne seg manglende fokus på biologisk mangfold, snarere tvert imot. De fleste er sterkt opptatt av å forvalte skogen bærekraftig. Etter at norsk skogbruks ble sertifisert og man startet registreringer og kartfesting av viktige biologiske områder så kan vi dokumentere en bedring for det biologisk mangfold i norske skoger.

Jeg kjenner ingen i næringen som vil vedkjenne seg manglende fokus på biologisk mangfold, snarere tvert imot. De fleste er sterkt opptatt av å forvalte skogen bærekraftig.

Dette biter nok neppe på Naturvernforbundet. Der måler man skogbruket opp mot den såkalte «naturindeksen» der «idealtilstanden» er en natur som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet. Det er et uoppnåelig – og i mine øyne heller ikke ønskelig – ideal i en verden som skriker etter fornybare ressurser. Vi er mange mennesker på jorda. Vi krever velferd og forbruk. Vi kan gjerne også diskutere om vi er for mange, men det har liten mening. Vi får ikke gjort noe med det. Min oppfordring til Naturvernforbundet vil være å innse at de møter seg selv i døra og heller bli med på en seriøs diskusjon rundt hvordan vi utvikler det jeg vil mene er verdens mest bærekraftige skogbruk, nemlig det norske.

Hvor Midthun har det fra at EUs forslag om å forby flatehogst var velbegrunnet, vet ikke jeg. Jeg har ikke sett de gode grunnene, men det Naturvernforbundet må innse er at et skogbruk der flatehogst forbys vil gi betydelig økt kostnadsnivå for skogeier. I tillegg øker risikoen for stormskader og tørkedøde trær betydelig. I sum betyr dette at skogeier da må intensivere overvåkning og drift. Et forbud mot flatehogst vil dermed måtte bety vesentlig mer omfattende og tettere skogsbilvegnett. Det er en forutsetning for å kunne følge dette opp og unngå at verdifulle ressurser går tapt. Ingen blir vel overrasket over at skogsbilveger vil heller ikke Naturvernforbundet ha mer av.

Jeg håper på en god og konstruktiv debatt med Naturvernforbundet framover. Forvaltning av natur er viktig. Det store flertall norske skogeiere har som bærende prinsipp at en eiendom skal overlates til neste generasjon i bedre forfatning enn den var da man overtok. Det burde også Naturvernforbundet se som et godt utgangspunkt for å videreutvikle verdens mest bærekraftige skogbruk.

Ole Midtun, leder av Naturvernforbundet i Innlandet, sitt debattinnlegg: Glommen Mjøsen Skog sin refs av NINA burde bekymre

Senirorrådgiver Gunnar A. Gundersens debattinnlegg: NINA-forsker på villspor! 

Dr. Rose Keller, forsker, Norsk Institutt for Naturforskning, sitt debattinnlegg: Fra eventyrskog til slagmark

Tidligere debattinnlegg av Geir Korsvold, avdelingssjef Areal & Ressurser: Jo, dagens skogbruk er bærekraftig