Glommen-Mjøsen Skog - Vilkårene for et rikt biologisk mangfold er bedre enn på mange hundre år

Vilkårene for et rikt biologisk mangfold er bedre enn på mange hundre år

På slutten av 1800-tallet var det så liten tilgang til brensel fra skogen at store deler av befolkningen måtte bruke tørket myrtorv eller husdyrmøkk for å koke mat og varme opp husene sine.

I sine dommedagsprofetier kan det virke som om miljøbevegelsen velger å se bort fra at Norge har vært mer eller mindre avskoget ved en rekke anledninger siden vi ble en stor trelasteksportør på 1500-tallet.

Av Geir Korsvold, avdelingsleder Areal og Ressurser i Glommen Mjøsen Skog 08.11.2021

Skogen rensket for dødt virke og grove trær på 1800-tallet

Samtidig har vilkårene for et rikt biologisk mangfold vært langt dårligere enn i dag. Det finnes beretninger om at skogsmarka på slutten av 1800-tallet var helt rensket for dødt virke. Dessuten hadde gjentatte dimensjonshogster eller plukkhogster redusert andelen grove og gamle trær til et minimum.

En stor andel død ved sammen med grove og gamle trær er svært viktig for flere av de mest truete og sjeldne artene i skogen. Mangelen på dødt virke på slutten av 1800-tallet skyldtes at alt trevirke som ikke gikk til tremasse eller materialer ble utnyttet til brensel. Det var så liten tilgang til brensel fra skogen at store deler av befolkningen måtte bruke tørket myrtorv eller husdyrmøkk for å koke mat og varme opp husene sine.

En stor andel død ved sammen med grove og gamle trær er svært viktig for flere av de mest truete og sjeldne artene i skogen.

I 1933 var gjennomsnittlig stående volum i hele landet helt nede i 4,0 m3 pr. daa (Landsskogtakseringen 1933). Det er bare 1/3 av gjennomsnittlig volum i dag, og kun 1/6 av dagens volum i den eldre skogen. Det vil si at skogen var svært glissen etter dagens målestokk. I 1933 fantes det stubber etter hogst omtrent overalt. Med dagens definisjon av naturskog, ville en kommet til at det i 1933 praktisk talt ikke var igjen noe av det vi dag definerer som naturskog (Naturskog i Norge, NIBIO 2020).  

Skogbruket tar systematiske miljøhensyn

Heldigvis er situasjonen i dag en helt annen. Stortinget har målsetting om å verne 10 % av alt skogareal. Pr dags dato er det vernet ca 5 %. Verneområder tilbys av skogeiere, og myndighetene gjør en systematisk utvelgelse som sikrer at det vernes områder med stor variasjon. Skogbruket har selv satt av ca 75 000 nøkkelbiotoper over hele landet som skal ta vare på og utvikle et rikt biologisk mangfold. Dessuten tar skogbruket systematiske miljøhensyn i forbindelse med hogst og andre tiltak. Blant annet settes det av store områder med kantsoner mot blant annet myr og vassdrag som bidrar til å binde sammen alle miljøhensynene. 

God utvikling av biologisk mangfold

Med bakgrunn i dette ligger det i dag bedre til rette for en god utvikling av det biologiske mangfoldet i norske skoger enn på mange hundre år.  

Miljøbevegelsen gjør også et stort nummer av at arealet med naturskog i Norge reduseres. Det er ikke så rart siden alderen på naturskogen må være eldre enn fra 1940. Hvorvidt dagens naturskog på sikt vil bli mer gunstig for det biologiske mangfoldet enn skog som er etablert etter 1940 gjenstår å se. I praksis ble skog etablert tidligere enn 1940 etablert på åpne områder - som i dag, men med naturlig foryngelse. Etablerte og nyetablerte naturreservater og nøkkelbiotoper vil sammen med skogbrukets omfattende og systematiske miljøhensyn bidra til at vi får store skogområder som utvikler det biologiske mangfoldet i en langt større grad enn tidligere. 

Miljøbevegelsen gjør også et stort nummer av at arealet med naturskog i Norge reduseres. Det er ikke så rart siden alderen på naturskogen må være eldre enn fra 1940.

Gode økosystemer utvikles over tid. Langsiktig planlegging er nøkkelen til et godt skogbruk og en god utvikling for alle arter som lever i skogen. Glommen Mjøsen Skog ser skogen som en helhet, og planlegger hogst og andre tiltak ut fra det.

Her leser du Stiftelsen Biofokus sin ytring