Edel beskriver hvordan riktige valg gjennom hele skogens livsløp bidrar til en robust og verdifull framtidsskog. Nedenfor finner du hovedtrinnene i strategien. Du kan lese hele skogskjøtselsstrategien her.
Planlegging av framtidsskogen
Edel bygger på at framtidsskogen planlegges før hogsten gjennomføres. Valg av hogstform, treslag og foryngelsesmetode må ses i sammenheng. På mange eiendommer vil åpen og lukket hogst brukes side om side, avhengig av skogens egenskaper, skogeiers mål og lokale forhold.
Treslaget som sto på arealet før hogst er ikke alltid det beste valget for framtiden. Vurdering av voksested, markfuktighet og framtidige klimaforhold er derfor en viktig del av Edel.
Hogstform tilpasset skogen
Glommen Mjøsen Skog tilbyr både åpen og lukket hogst. De to metodene er likestilte i strategien, og valget avgjøres av forholdene i skogen, biologiske hensyn, sertifiseringskrav og hvilke mål skogeieren har for eiendommen.
Åpen hogst er flatehogst eller frøtrestillingshogst. Etter hogst følger tiltak for å etablere en ny, voksestedstilpasset skog, ofte gjennom markberedning og planting. I mange bestand vil dette være alternativet som gir høyest produksjon og lavest risiko.
Lukket hogst omfatter skjermstillingshogst, bledningshogst og gruppehogst. Målet er å opprettholde et mer sammenhengende skogbilde og gradvis etablere ny skog gjennom naturlig foryngelse. Metoden brukes først og fremst der de biologiske og økonomiske forholdene ligger til rette for det.
Les mer om: Ulike hogstformer
Valg av hogstform påvirker foryngelsen
Ved lukket hogst blir ny skog normalt etablert gradvis gjennom naturlig foryngelse, samtidig som skogdekket helt eller delvis opprettholdes. Det skiller seg fra åpen hogst, hvor markberedning, planting og senere ungskogpleie ofte er sentrale tiltak.
Klimaendringer og rett treslag
Etter hogst er det viktig å sørge for en god foryngelse. Klimaet er i endring, og derfor er det viktigere enn noen gang å velge treslag som er tilpasset voksestedet og framtidens forhold. Gjennom valg av treslag og foryngelsesmetode legger vi grunnlaget for en robust og klimatilpasset skog.
Valget står i hovedsak mellom gran, furu og bjørk. Treslagene kan gjerne kombineres dersom det passer på voksestedet. Eik er også en mulighet i enkelte områder, og forventes å få større plass i et varmere klima. Målet er å etablere en skog som er tilpasset forholdene på stedet og utnytter produksjonsevnen best mulig over tid.
I enkelte bestand kan treslagsskifte være aktuelt. På arealer med mye rotråte i gran er furu normalt det beste alternativet. Bjørk kan også være aktuelt.
Markberedning gir framtidsskogen en god start
Markberedning er et av de viktigste tiltakene i Edel. Ved å blottlegge mineraljorda skapes gode plante- og spireplasser som gir planter og frø bedre vekstforhold. Samtidig reduseres risikoen for skader fra gransnutebille, konkurrerende vegetasjon og tørke.
Derfor anbefaler Glommen Mjøsen Skog som hovedregel markberedning, uavhengig av foryngelsesmetode. Tiltaket gir raskere etablering og bedre overlevelse.
Gransnutebille er den viktigste enkeltårsaken til at skogplanter dør. Derfor er markberedning et vesentlig tiltak for en best mulig start for framtidsskogen.
Planting og etablering av ny skog
Planting er den sikreste metoden for å etablere ny skog etter hogst. Når vi planter, benytter vi i hovedsak foredlet plantemateriale som gir bedre vekst, kvalitet og klimatilpasning. Sammen med markberedning og riktig treslagsvalg bidrar dette til raskere etablering og høyere produksjon i framtidsskogen.
På de beste bonitetene plantes det som regel gran, mens furu ofte er et godt valg på svakere mark. På middels boniteter kan både gran, furu og blandingsskog være aktuelle løsninger. I områder med store elgbeiteutfordringer anbefaler vi ikke å plante furu.
Etter planting følges bestandet opp gjennom etterkontroll. Dersom resultatet ikke blir som ønsket, kan det gjennomføres suppleringsplanting for å sikre tilstrekkelig tetthet og god produksjon i framtidsskogen. Det bør suppleres hvis avgangen er jevnt fordelt over hele bestandet og den er større enn 25 prosent av antallet som er plantet ut (i henhold til anbefalt antall).
Vi benytter i hovedsak planter med mekanisk beskyttelse mot gransnutebille. Dette gir bedre beskyttelse enn kjemisk behandling og bidrar til at flere planter overlever de første årene etter planting.
Ungskogpleie former en sterk framtidsskog
Ungskogpleie er et av de mest lønnsomme tiltakene du kan gjøre i skogen din. Målet er å gi plass til de beste framtidstrærne og konsentrere veksten på dem.
Gjennom ungskogpleie fjernes konkurrerende vegetasjon og overflødige trær. Resultatet er bedre kvalitet på tømmeret og en skog som tåler vind, tørke og andre klimautfordringer bedre.
Ungskogpleie er det viktigste klimatiltaket som kan gjøres med utgangspunkt i trærne på voksestedet. Trær som får god plass, utvikler større kroner og sterkere rotsystemer og blir bedre rustet mot tørke og vind.
Rogn, osp, selje og eik (ROSE-arter) spares normalt som enkelttrær i barskogen. Rogn, osp og selje er viktige beiteplanter for hjortevilt, og eik kan bli et verdifullt bidrag i framtidsskogen.
Øk verdien med aktiv skogskjøtsel
Når framtidsskogen er etablert, fortsetter arbeidet med å videreutvikle bestandet. Tynning kan brukes for å fordele veksten på de beste trærne, mens gjødsling kan være aktuelt i enkelte bestand for å øke tilveksten, verdiproduksjonen og karbonbindingen.
Gjennom hele omløpet er målet det samme: å produsere mest mulig verdi på en bærekraftig måte, samtidig som skogens produksjonsevne og miljøverdier tas vare på for kommende generasjoner.
Få råd tilpasset deg og din skog
Ingen skoger er like. Din lokale skogbruksleder kan hjelpe deg med å vurdere helheten i skogen din, fra hogst og foryngelse til ungskogpleie og videre skjøtsel.
Våre skogbruksledere legger skogskjøtselsstrategien Edel til grunn for sine anbefalinger. Sammen finner vi løsningene som passer best for deg, skogen din og målene du har for den.
