Prosjektet tar utgangspunkt i at Norges naturlige edellauvskog ble kraftig desimert allerede for flere hundre år siden og at det vil være et betydelig bidrag til naturmangfold å få restaurert en del slike arealer.
Dette er vi helt enige i. Selv om gran og furu er de naturlige hovedtreslagene i Norge, er det ingen tvil om at grana etter hvert har blitt etablert en del steder der den ikke er optimal og at dette også har gått på bekostning av edellauvskogen. Derfor er det interessant å se på om enkelte områder kan konverteres tilbake til edellauvskog slik at naturmangfoldet kan bli større.
Det Glommen Mjøsen har reagert på med dette prosjektet, er innholdet i den såkalte arbeidspakke 2 som skal se på blant annet økonomiske effekter og som har tatt mål av seg til å se på om det kan være lønnsomt for skogeier å konvertere slike arealer fra gran til edellauv eller fra «lauvkratt» til edellauv.
Enkeltskogeiere kan i liten grad ta det økonomiske ansvaret for å bygge opp skoger som ikke er lønnsomme.
For oss skogbrukere er det jo åpenbart at å foreta investeringer for å konvertere fra et etterspurt treslag til et treslag det ikke er industriell etterspørsel etter i Norge i, må være ulønnsomt.
Vi skal ha et mangfold i norske skoger og varmekjære treslag er en åpenbar bestanddel. Men enkeltskogeiere kan i liten grad ta det økonomiske ansvaret for å bygge opp skoger som ikke er lønnsomme. Det må finansieres med friske midler fra andre kilder.
Vi oppfatter at det er nettopp dette Transforest-prosjektet har avdekket. Det er ikke mulig, innenfor skogbrukets rammer og virkemidler, å finansiere dette.
Skogbruket er en næring som er basert på en åpen økonomi der salgsprisene settes i verdensmarkedet. Våre kostnader må tilpasses dette.
Dersom samfunnet ønsker å etablere ulønnsom skog, må nok Staten plukke opp denne regningen. Selv ikke oppfinnelsen «økosystemtjenester» kan oppheve de økonomiske lovene.
