Vi må bruke skogen – igjen og igjen

Skogen er for mange et sted for ro og naturopplevelser. Da kan det være overraskende å komme tilbake til favorittstien og oppdage at trærne plutselig er borte. En stor, åpen hogstflate der det før var tett granskog. Hva har skjedd?

Svaret er enkelt og veldig viktig. Skogen hogges fordi vi mennesker trenger det den gir oss.

Men det som ikke er like synlig der og da, er at skogen kommer tilbake. For hvert tre vi hogger, planter vi nye. Det har vi gjort helt siden krigen. Derfor har vi tre ganger så mye skog i Norge nå som for 100 år siden, selv om vi bruker skogen aktivt.

Og bruken av skog er viktigere enn noensinne.

Både bruk og vern

Nylig var Kronprins Haakon på besøk i skogene i Åsnes for å lære mer om hvordan vi forvalter skogen i Norge. Kronprinsen fikk innblikk i hvordan vi jobber for å utnytte den fornybare råvaren i skogen best mulig, samtidig om vi tar hensyn til naturen og friluftslivet.

Les mer og se film: Kronprins Haakon var helt konge i ungskogpleie

Vi trenger skogen. Ikke bare til søndagsturen. Men til husene vi bor i. Til papir, møbler og klær. Til emballasje, medisiner og byggematerialer. Til å erstatte plast og olje. Skogen gir oss produkter vi bruker hver eneste dag og det beste er: De kommer fra noe som vokser opp igjen.

Samtidig er skogen livsgrunnlaget til tusenvis av arter. Derfor vernes også viktige områder. Gjennom frivillig vern tilbyr skogeiere verdifulle områder til naturreservater, for å ivareta truede arter og naturtyper.

Fra tømmerstokk til klimavennlige produkter

Tømmeret fra skogen går inn i en verdikjede som gir arbeidsplasser, lokal verdiskaping og klimavennlige produkter.

Mye av tømmeret går til de mange sagbrukene i distriktet, som lager planker, plater og panel. En god del går til papir- og emballasje-industri og noe blir til miljøvennlige biokjemikaler som brukes i alt fra medisiner, mat og dyrefôr til maling, batterier og biodrivstoff.

Alt dette starter med treet i skogen og fortsetter i et evig omløp.

Les også: Lager kvalitetsdører av lokalt tømmer

I stedet for å bruke fossile råvarer som ikke kommer tilbake, bygger vi framtiden på noe som faktisk vokser opp igjen. Når vi bruker produkter laget av tre i stedet for plast, betong eller olje, sparer vi klimaet for store utslipp.

Og mens trærne vokser, binder de karbon. Det gjør skogen til en del av løsningen i klimakampen.

Skogen kommer tilbake

Når en skog er hogd, kan det se brutalt ut. Men det er viktig å tenke på at skogen ikke er borte for godt. Snart starter neste kapittel på hogstflata. Først små skogplanter. Så ungskog. Etter hvert store trær. Det tar tid, men skogen kommer tilbake.

Vi følger strenge regler i norsk skogbruk. Skogen skal plantes, stelles og tas vare på. Kronprinsen fikk selv bruke ryddesag for å gi plass rundt de unge trærne for at de skal kunne vokse seg store og fine og bli tømmer av god kvalitet.

Det vi gjør i dag, bærer frukter om 60, 80 eller 100 år. Derfor tenker vi lenger enn til oppgjøret for tømmeret. Vi tenker på barnebarna våre.

Les også: Flere lokale ungdommer planter skog

Skogen – en del av løsningen

Kronprinsens engasjement for skog og natur var tydelig under besøket i Åsnes og Våler. Det var godt å se. For vi kan ikke løse klimakrisen uten å bruke fornybare ressurser. Vi kan ikke kutte utslipp uten å erstatte plast, stål og betong med tre.

Derfor sendte vi med kronprinsen en granplante, som symbol på de 17 millioner skogplantene Glommen Mjøsen Skog skal få i jorda i år.

Så neste gang du går forbi et hogstfelt, tenk på alt det skogen gir oss og husk at trærne kommer tilbake. Det er nettopp det som er det geniale med skogen: Den er en naturressurs som kan brukes igjen og igjen.

Torgrim Fjellstad, skogsjef i skogeiersamvirket Glommen Mjøsen Skog