Framtidsskogen vokser på fakta

I naturlandet Norge har vi alle gode følelser for skogen. Skogen er viktig for oss – for friluftsliv, for verdiskaping, for artene, for klima. Med forskjellige innfallsvinkler er det ulikt hva vi «ser» når vi har skog, tømmer eller ei hogstflate foran oss.  

Hamar Arbeiderblad og Nationen publiserte nylig en artikkel med tittelen «Penger, makt og posisjoner i kampen om tømmeret». Tema kokte ned til en kombinasjon av frustrasjon over flatehogst og spørsmål om det tas ut for mye tømmer i en tid med høy etterspørsel. 

Stort behov for tømmer

Tømmerprisene er høye fordi det nå er stort behov for tømmer. Mellom-Europa sliter med omfattende skogdød, særlig på grunn av tørke og barkebilleangrep. I tillegg er tømmer fra Russland ute av det europeiske markedet etter angrepet på Ukraina. 

Vi i Norge blir aldri en svær skogbruksnasjon slik som Sverige. Vi er også et fjell- og fjord-land, der topografien gjør at mange skogområder ikke vil bli benyttet til tømmerdrift. Likevel har vi nok skog til å dekke vårt eget behov for treprodukter, som byggevarer, melkekartonger og bleier. Skogbruk, sagbruks- og treforedlingsindustri er viktige distriktsnæringer i Norge og Skandinavia, og vi i Glommen Mjøsen Skog ønsker å opprettholde dette ved å omsette det aller meste av vårt sagtømmer innenlands.  

Når dagens generasjoner er på tur i skogen, er dette bakteppet ikke like framtredende lenger. De færreste kjenner noen som jobber med skogsdrift. Minnene om oldefar som jobbet som tømmerhogger er borte. Forbindelsen mellom hogstmaskinsjåføren i furuskogen og sagbruksarbeideren på bruket synes ikke så godt. Da blir hogstflata fort bare stygg, og framstår ikke som del av en verdiskaping som er viktig for både arbeidsliv og fornybare produkter vi trenger hver eneste dag. 

Danner oppfatninger ut fra synsinntrykk

Da er det også lettvint å danne oppfatninger ut fra synsinntrykk. At skogbunnen er død, at bærskogen blir borte. Enda tyttebær og bringebær kommer i store mengder raskt etter hogst. Den nye skogen er snart i god vekst.  

Hogst er del av et kretsløp, ikke rasering eller et overgrep. Beskrivelser av profittjag og maktkamp passer ikke på gårdbrukeren som i år besluttet å hogge en hogstmoden del av skogen sin fordi det gir et bidrag til investeringen i ny driftsbygning. 

I dag er mange av skogene som ble plantet på Statens initiativ i skogreisningsperioden etter krigen hogstmodne. Dette var blant annet gamle kulturbeiter – tett på nåværende bebyggelse her på Østlandet. Det synes, men det betyr ikke at det drives rovdrift. Det betyr bare at det nå var dags for å restarte det naturlige kretsløpet i skogen hos deg.

Følger lovverk og sertifisering

At vrengebilder gjentas, gjør dem ikke mer sanne. Dette gjelder også omtale av miljøhensynene våre. Hogst og skogskjøtsel følger strenge krav i skogbruksloven og sertifiseringsordningen PEFC. Miljøregistreringer, naturhensyn og planting er en del av dette.  

Det vil fortsatt være stort behov for å drive skogbruk – for å gi råvarer til fornybarsamfunnet, for å binde karbon, og for å sikre at neste generasjon får ny og robust skog. Skogbruk er utvilsomt en del av løsningen, og vi vil trenge mer av det.

Bærekraftig bruk av skogressursen

Vi har i dag over tre ganger så mye skog som for 100 år siden. Tilveksten er høyere enn avvirkningen – skogressursen vokser. Men: Vi har samtidig enkelte områder hvor det i årene framover vil være mindre hogstmoden skog, og aktiviteten dermed blir lavere. I tråd med våre prinsipper for bærekraftig skogbruk, følger vi aktivt med på dette. Framtidas befolkning skal ha samme tilgang til den fornybare ressursen skog, som befolkningen har i dag. Vi planter minst ett tre for hvert vi hogger, og driver aktiv pleie av skogen for å sikre en sunn og stabil skog med bedre kvalitet på tømmeret. 

Med en viktig samfunnsrolle, følger også søkelys og samfunnsdebatt. Det ønsker vi velkommen. I dialog med redaksjoner, politikere og befolkning vil vi gjerne gi innblikk i skogbruksfaget, og sikre at debatten blir åpen, faktabasert og balansert.