Hopp til innhold
Geir Pollestad og Kari Hunstad Mørck med diplomer og gavesjekk.
Landbruks- og matminister Geir Pollestad delte ut to priser til Kari Hunstad Mørck som var avgangsstudent ved NMBU i år. Alle foto: Rannveig Røstad

– Norsk skogbruk trenger folk som dere, nyutdannede skogeksperter, sa landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) til studentene som var invitert til prisutdeling hos Landbruks- og matdepartementet i regjeringskvartalet i Oslo.

På vegne av Velg Skog-programmet delte ministeren ut fem priser på til sammen 225 000 kroner til årets beste skogfagstudenter ved Høgskolen i Innlandet (HINN) på Evenstad og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Geir Pollestad sammen med prisvinnerne med gavesjekker og diplomer.
Geir Pollestad sammen med prisvinnerne Kari Hunstad Mørck, Håkon Sandum, Erling Lundberg og Alfsol Lind Benjaminsdottir.

Velg Skog-stipender 2023

Beste Bacheloroppgave ved HINN-Evenstad – 25 000 kr:

  • Erling Lundberg

Beste mastere i skogfag fra NMBU – 50 000 kr:

Avgangsstudentene med best karaktersnitt ved skogbruksstudiet ved NMBU (innen normert tid):

  • Håkon Sandum
  • Alfsol Lind Benjaminsdottir
  • Kari Hunstad Mørck

Beste masteroppgave ved NMBU – 50 000 kr:

  • Kari Hunstad Mørck
Line Nybakken, Kari Hunstad Mørck og Thomas Solvin.
Kari Hunstad Mørck (i midten) sammen med sin hovedveileder fra NMBU, professor Line Nybakken (til venstre) og forsker Thomas Solvin ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) (til høyre).

Kari Hunstad Mørck stakk av med hele to av de fem prisene. Den ene fikk hun for årets beste masteroppgave og den andre for å være en av de tre beste masterstudentene sammenlagt. De to stipendene er på til sammen 100 000 skattefrie kroner.

Kombinerte ny jobb og master-innspurt

Mørck forteller at hun har jobbet hardt for de gode resultatene, og er stolt over å få de to prisene.

– Det er morsomt! Selv om jeg egentlig ikke er så glad i oppmerksomhet og liker meg bedre ute i skogen, er dette stas, sier hun.

25-åringen gikk ut av NMBU i mai, men allerede i desember i fjor ble hun ansatt i fast jobb som skogkulturleder i region Havass i Glommen Mjøsen Skog. Først i 50 prosent stilling under studiet, og fra midten av mai i full stilling.

– Det ble en travel vinter og vår med både jobb og innspurt på masteroppgaven, men lederne mine ga meg beskjed om å prioritere skolen først. Så det var veldig godt å føle at jeg kunne jobbe med oppgaven når jeg trengte, sier hun.

Masteroppgaven hennes handler om forekomsten av skudd hos grantrær på høsten, som kan være problematisk fordi skuddene kan gi kvalitetsfeil på tømmeret. Mørck undersøkte hvordan forekomsten av høstskudd varierer utfra næring og egenskaper ved frøet.

Se masteroppgaven hos NMBU: Effekten av nitrogengjødsling, frøets opphav og frøår på forekomsten av høstskudd hos gran

 

God lærer vekte skoginteressen

Mørck er oppvokst på en gård med en mindre skogeiendom og med en far som jobbet i skogbruket. Men hun hadde egentlig ingen planer om å studere skogfag selv. Interessen ble vekket av en inspirerende skogfagslærer på Tomb videregående skole.

– Jeg har alltid likt meg i skogen, men jeg har aldri hatt noe fagkunnskap om skog før jeg begynte å lære om det på Tomb. Og da var det veldig spennende, sier Mørck.

Nå jobber hun som skogkulturleder på fulltid og hjelper skogeiere med planter og ungskogpleie for få best mulig kvalitet på skogen.

– Det er meningsfullt å jobbe med skog og det som er gøy med å jobbe med skogkultur er at du er med på å forme den skogen som senere skal hogges. Vi gjør de tiltakene som skal til for å få opp ny skog og har innflytelse på hvordan framtidsskogen skal se ut, forklarer hun.

Geir Pollestad.
– Det er viktig å sikre god forvaltning av skogressursene våre. Vi trenger folk som dere, sa landbruks- og matministeren til studentene.

Under prisutdelingen hos landbruksdepartementet fortalte statsråd Geir Pollestad studentene at regjeringen har store ambisjoner om økt bruk av skogen og økt tilvekst i skogen, men også om en mer bærekraftig bruk av skogen.

Han sa at skogen har stor betydning for klima og for næringsutvikling, men også som kapasitet for viktige miljøverdier som vi skal ta vare på.

– Regjeringen har store ambisjoner

– Når man skal gjøre alt dette på likt trenger vi kompetanse, sa Pollestad, og roste skognæringen for å ha etablert Velg Skog.

– Det er hard kamp om de smarteste hodene. Det er mange næringer som har lyst på dere, og skognæringen trenger folk, sa han.

Heidi Hemstad, som er styreleder i Glommen Mjøsen Skog og Norges Skogeierforbund, bekrefter det samme. Skognæringen har et stort behov for at unge velger å studere skogfag, slik at næringen får den kompetansen som trengs for å bidra til en bærekraftig forvaltning av skogressursene.

– Disse studentene er kjempeviktige. Vi har et stort behov for folk med kunnskap og ungdom som vil være i skogbruket. Derfor er det viktig at vi får fram det gode budskapet om hva vi bidrar med som næring, sier hun.

Hemstad føyde seg inn i rekken av gratulanter til den doble prisvinneren Kari Hemstad Mørch. Hun synes Glommen Mjøsen Skog er heldige som fikk tak i den faglig sterke skogstudenten allerede før hun var ferdig på Ås.

– Det var helt topp! Vi må få flest mulig i arbeid før de er ferdige, ler Hemstad.