Miljødirektoratet har et eget overvåkingsprogram for skogen i norske verneområder. Hvert femte år publiseres en rapport om tilstanden. NIBIO har nå levert rapport for perioden 2017-2021.
I pressemelding om rapporten uttaler Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, følgende:
– Det gror godt i skogen i verneområdene våre! På bare fem år ser vi en markant økning av skogkvaliteter som er viktige for bevaring av biologisk mangfold, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Det er to hovedmål med skogvernet:
- å bevare områder som er viktige for sjeldne og truete arter og naturtyper
- å bevare et representativt utvalg av skogsnaturen vår
60 prosent økning av høyproduktiv skog
Stortinget har vedtatt et mål om å verne 10 prosent av skogområdene. Nå er 5,2 prosent vernet. For å sikre variasjonsbredden er det lagt vekt på at også den mest produktive skogen vernes, ikke bare de mindre produktive områdene som er lite aktuelle for skogsdrift.
Den mest produktive skogen er den kategorien skog som øker mest i naturreservatene, slår Miljødirektoratet fast i sin pressemelding. Ifølge NIBIOs beregninger kan arealet med høy eller svært høy produktivitet innenfor naturreservatene ha økt med nesten 60 prosent i naturreservatene. Miljødirektoratet konkluderer at dette lykkes godt:
– Økningen av den mest produktive skogen i naturreservatene er et tydelig tegn på at satsingen på skogvern de siste årene har gitt gode resultater, sier Hambro.
21 prosent av naturskogen er vernet
Rapporten tar for seg omfang av både naturskog og gammelskog i verneområdene. Begge kategorier øker. 21 prosent av naturskogen er nå vernet.
Her følger ytterligere fakta fra rapporten, som Miljødirektoratet har framhevet:
- I all produktiv skog i Norge finnes omtrent 13 prosent gammelskog. I naturreservatene viser overvåkingen at omtrent 33 prosent av den produktive skogen er gammelskog.
- Verneområdenes andel av naturskogen har økt fra 18 til 21 prosent på fem år.
- I nasjonalparker er 65 prosent av skogen uproduktiv og 35 prosent produktiv, i naturreservater er det motsatt.
- Det er betydelig mer død ved i verneområdene enn i skog som ikke er vernet.
Yngve Holth, næringspolitisk sjef
Feil at utviklingen er negativ
Næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog påpeker at rapporten viser at skogvernet treffer godt, og at frivillig vern bidrar til høy framdrift i skogvernarbeidet.
– Vi ser at miljøorganisasjoner fremstiller det som om vi både er inne i en negativ utvikling og at skogeierne ikke medvirker med tilstrekkelig vern. Men skogvernarbeidet virker, og skogeierne overleverer på vernearealer. Når kassen er skrapet, kan man ikke skylde på skogeierne for lav fremdrift i skogvernarbeidet, sier Yngve Holth.
Det frivillige vernet er under sterkt press fordi det mangler bevilgninger til å betale ut erstatning til alle skogeierne som har kommet med tilbud til staten. Dette har ført til en lang kø av vernesaker som ennå ikke er ferdig behandlet. Det sendes nå ut en rekke avslagsbrev på områder vernemyndighetene tidligere har signalisert at de ønsker å verne, med begrunnelse i manglende budsjett. I mange tilfeller skjer dette sent i prosessen og etter at det er lagt ned store ressurser til kartlegging, taksering og forhandling, noe også Norges Skogeierforbund har påpekt at er svært problematisk.
I tillegg til denne situasjonen, er det nå startet verneprosess i Østmarka, som innebærer erstatningsutbetaling til offentlig eid skog (Nordre Follo og Oslo kommuner). Dette vil alene kreve minst et halvt 2023-budsjett av vernemidler.
– Når myndighetene selv presser frem et politisk motivert vern av Østmarka, senker man fremdriften i vern av økologisk viktige områder. I praksis bytter man ut vern av høy kvalitet med vern av lav kvalitet. Det er mulig noen synes det er morsommere å gå på tur i noe som heter nasjonalpark, men prosjekt Østmarka er et dårlig bidrag til vern av økologiske verdier, sier Holth.
Debatten må baseres på objektive fakta
Frivillig vern er basert på at skogeiere fremmer ønske om vern. Disse områdene blir undersøkt av biologer engasjert av Staten, og blir rangert etter verneverdi. Det er et trangt nåløye for å kvalifisere til ordningen. For øyeblikket er det for trangt, etter Glommen Mjøsens oppfatning, fordi kassa er skrapet. Bevilgningene er brukt opp. Det eksisterer nå en kø av verneprosjekter som sannsynligvis ikke blir noe av fordi det ikke finnes midler.
– Skog er et langsomt økosystem. Heldigvis ser vi at skogbrukets miljøtiltak virker og at det går fremover med mange parametere som er viktig for naturmangfoldet. Skogvern er et av mange virkemidler, og nå får vi løpende data for hvordan skogvernet treffer. Det er avgjørende at debatten om skogvernet baseres på slike objektive data, sier Holth.
