En skole for hele deg på Toten

Av Roar Ree Kirkevold, Magasinet Skog

Trond Nordraak blir litt usikker når han får spørsmålet om tittelen han har. Formelt er han adjunkt, men lærer går fint. Så er han skogbruker og skogsarbeider, for ved siden av å sikre at de 13 elevene ved Lena Valle videregående skole får så mye og bred opplæring at de kan ta gode yrkesvalg og fungere ute i «den virkelige verden», kjører han skogsmaskin og følger opp lærlinger. Trond vet at for at ungdommene skal lære, må de også trives og få utvikle seg.

Fagkunnskap på skolen

– På vår skole har vi stor bredde på linjer og yrkesretninger. Elevene, hovedsakelig fra Innlandet, får innføringer i landbruk med husdyr, hest og dyrefag, anleggsgartnerfag og skogbruk før de endelig bestemmer seg, forklarer han.

Det første året byr på generelt naturbruk. Retningen videre velges først det andre året. Deretter går mange ut som lærlinger mens andre tar et tredje år med studieforberedende naturbruk eller agronom før de går ut som lærlinger eller videre på høyskoler eller universitet.

Klasserom hvor som helst

Lena Valle videregående skole har tatt konsekvensen av at skogbruk for det meste foregår utendørs. Trond Nordraak kan både pedagogikken og maskinene. I undervisningen legges det vekt på sikkerhet, kvalitet og produksjon. Spørsmålene «Hva, hvordan og hvorfor» sammen med planlegging, gjennomføring og vurdering/dokumentasjon, gir mye god refleksjon og praksis.

Det andre skoleåret deles i tre. Frem til desember, får de sertifiseringer, lærer helse, miljø og sikkerhet og at norske skoger trenger mye og tidlig ungskogpleie. Målet er å få grunnlag og oversikt. Her bruker elevene også skolens simulatorer hvor de kan øve inn basiskunnskap før de kommer ut i en splitter ny Komatsu hogstmaskin eller en av skolens to lastbærere i den virkelige verden.

Fra desember til påske, jobber de nemlig i små grupper med ulike deler av skogsarbeidet utendørs. Hver mandag er alle samlet for å ha fellesfag og oppsummere og diskutere erfaringer. Dokumentert simulatortrening er flott, men elevene oppdager brått at ute i Komatsu-hoggeren til seks blanke millioner, er verden plutselig annerledes. Her må de plassere maskinen på rett sted, lese terreng og skog, bedømme hvert tre og gripe det riktig med aggregatet. Trær har en lei tendens til å falle der de vil.

Inviterer entreprenørene

– Hver elev får 35 timer i hogstmaskinen med instruktør og 100 timer i lastbæreren. Vi vet at når de blir lærlinger ute hos entreprenørene, så må de være så selvgående at de får øvelse samtidig som de etter hvert produserer. En hogstmaskin koster entreprenøren rundt 1750 kroner hver time, så vi vet at de ofte ikke har tid til å stoppe for å undervise lærlingene. Som skole må vi legge undervisningen til rette så praktisk, konkret og ikke minst oppdatert som mulig, sier Trond Nordraak.

For læren om skogen er aldeles ikke statisk. For eksempel drev mange med tynning når Trond begynte som lærer for snart 20 år siden. Så forsvant praktisk talt all tynningen, før den er på vei tilbake i en ny form nå.

I tillegg vet han at hver og en elev kommer til skolen med sin egen ryggsekk av erfaringer og spørsmål.

– Å være lærer er like mye en livsstil som et yrke, sier han og forteller om at hvert år går de på ekte elgjakt i et 10 000 dekar stort vald som de alltid har fått elg. I løpet av to døgn sammen i tømmerkoie, ser elevene hva skogbruk får å si for hjorteviltet. Så bygger de opp en kultur som ofte ender med livslangt vennskap.

Innimellom kan det være ensomt i skogen, men både jobbmulighetene og de positive utfordringene står i kø.

– Bli med oss til høsten, oppfordrer Trond Nordraak.