For to år siden gikk dyrerettighetsorganisasjonen Noah til sak mot Staten i forbindelse med vedtaket om lisensfelling av ulver i Letjenna-reviret i Elverum og Åmot, som ligger innenfor ulvesona. Tingretten ga Noah medhold i saken og Staten ved Klima- og miljødepartetementet anket dommen til lagmannsretten .
I går kom avgjørelsen fra Borgarting Lagmannsrett, som i likhet med tingretten forkaster anken og slår fast at vedtaket om uttak av Letjennaflokken i 2019/2020 var ugyldig. Her kan du lese dommen.
Dommen er et slag i ansiktet for alle som bor og uttøver næringsvirksomhet i utmarka innenfor ulvesona. Stortingets bestandsmål nedklassifiseres til noe som ikke er absolutt og et uttak av en flokk ulv innenfor sona vil måtte begrunnes på en langt grundigere måte enn det Klima- og Miljødepartementet gjorde. Dersom dette blir stående, blir terskelen høy for å ta ut ulv innenfor sona,
Borgartings avgjørelse «skriker etter» at Staten skal anke til Høyesterett for en prinsipiell avgjørelse på hvor høy terskelen skal være og hvor mye vekt man skal legge på at bestandsmålet har vært nådd og overoppfylt hvert år siden Stortinget fastsatte det.
Det er bemerkelsesverdig at Lagretten på denne måten underminerer klare politiske målsetninger og flytter utformingen av rovviltpolitikken i Norge fra politikk til juss. Dette kan ikke bety annet enn at en undertrykt konflikt forsterkes.
Vi forventer at dommen ankes og at Høyesterett tar den inn til behandling. Skjer ikke det må Stortinget nok en gang ta tak i ulvekonflikten og rydde opp i lovverket. Ulvesona var aldri ment å bli et reservat. Om Borgarting Lagmannsretts kjennelse blir stående, er vi ikke langt unna
