Hopp til innhold
Mann med lasermåler i skogen.
Det blir mange målinger på skogbruksplanlegger Tor Gaute Jøingsli i skogene i Notodden fram mot høsten. 15 000 skogbestand skal befares.. Alle foto: Rannveig Røstad

Denne uka startet feltarbeidet i skogbruksplanprosjektet opp med befaring av ulike skogsområder i skogkommunen i Telemark.

Her deltok både fagfolk fra Glommen Mjøsen Skog, takstutvalget og lokale skogbruksledere fra AT Skog.

– Vi går gjennom takstinstruksen, ser på ulike skogtyper og diskuterer hvilke råd vi skal gi om skogskjøtsel i skogbruksplanene, sier plansjef Rune Glæserud i Glommen Mjøsen Skog, som leder prosjektet.

Rune Glæserud
– Notodden er en spennende skogkommune med mye bratt terreng og variert skog, sier Rune Glæserud, som er plansjef i Glommen Mjøsen Skog og prosjektleder for skogbruksplanleggingen i Notodden.

Skogbruksplanprosjektet i Notodden

  • 263 skogeiere har bestilt skogbruksplan med miljøregistrering.
  • Om lag 580 000 dekar produktivt skogareal kartlegges.
  • Det er bestilt skogbruksplan på 95 prosent av arealet fra skogeierne. Resten blir også kartlagt til oversikt for det offentlige.
  • Skogbruksplanene skal leveres skogeierne før nyttår.
  • Glommen Mjøsen Skog ble valgt som leverandør etter en anbudsprosess.
Gruppe mennesker snakker i skogen.
Diskusjon om ulike behandlingsforslag i skogen på under oppstartsdagen for feltarbeidet. Fra venstre skogbruksleder Morten Hedegart i AT Skog, seniorrådgiver Sanela Jacobsen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, skogbruksplanleggere Johannes Nygaard og Tor Gaute Jøingsli fra Glommen Mjøsen Skog og skogeierne Hans Jørgen Aase og Sveinung Strand i takstutvalget.

Både ressursoversikt og miljøkartlegging

En skogbruksplan gir skogeieren oversikt over sin skogeiendom med blant annet treslag, alder og størrelse på trærne. Planen gir prognoser og råd om tiltak i skogen som planting, ungskogpleie og hogst de neste 15 årene.

I tillegg kartlegges miljøverdiene i skogen, og det blir satt av områder som er viktige livsmiljøer for truede arter.

– Denne miljøregistreringen er et krav for at skogeieren skal kunne selge miljøsertifisert tømmer i henhold til Norsk PEFC Skogstandard, forteller Glæserud.

Registreringen følger den nasjonale metodikken Miljøregistrering i Skog (MiS), som er en metode for å finne og kartfeste livsmiljøer til sårbare og sjeldne arter.

Gina Ørslien Bårdseng
Miljøkoordinator Gina Ørslien Bårdseng i Glommen Mjøsen Skog har sammen biologen i skogbruksplanprosjektet pekt ut områder som kan ha spesielle miljøverdier. Disse undersøkes næmere i felt.

Setter av nøkkelbiotoper

Et livsmiljø er et område i skogen med spesielle forhold som gir gode levevilkår for disse artene. Det er altså ikke selve artene, men deres levesteder, som kartlegges.

Kartleggingen skjer både digitalt og gjennom feltarbeid.

Deretter prioriterer takstutvalget sammen med biolog og tømmerkjøpernes miljøledelse hvilke av livsmiljøene som skal settes av som nøkkelbiotoper. I nøkkelbiotopene skal det tas særskilte hensyn for å ta vare på artsmangfoldet og som oftest skjermes disse områdene for hogst.

Metoden for både kartleggingen og utvelgelsen skjer etter en instruks satt av Landbruksdirektoratet.

Les mer og se film: Miljøregistrering i skog – slik tar vi vare på ulike arter

Johannes Nygaard
Skogbruksplanlegger Johannes Nygaard sjekker alderen på en høyreist furu med en borreprøve i stammen.
Mann holder en borreprøve fra en trestamme i hånda.
Ved å telle årringene kan han kontrollere om beregningen av trehøyde som er gjort ved hjelp av for eksempel flybilder og laserskanninger stemmer.

Erfarne kartleggere

Ti skogbruksplanleggere fra Glommen Mjøsen Skog skal gjennom sommeren og høsten kartlegge skogen i Notodden til fots.

– De aller fleste av disse er erfarne planleggere som har jobbet alt fra 5 til 30 år med dette faget. Halvparten av dem har spesiell kompetanse innen miljøregistreringer og har ansvar for det i tillegg til vanlige skogregistreringer, forteller Glæserud.

I forkant av feltarbeidet har det foregått en avansert fjernanalyse av skogen ved hjelp av flybilder, laserskanninger, kartdata og tidligere registreringer.

Mobiltelefon med kart på skjermen.
Skogsområdene og miljøverdiene som skal undersøkes er plottet inn på digitale kart som kartleggerne har med seg ut i skogen.

Tor Erik Brandrud fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) er engasjert som biolog for prosjektet og har bidratt til å peke ut områder som kan ha spesielle miljøverdier.

Miljøregistreringen skal revideres hvert 15. år. Den forrige miljøregistreringen i skogene i Notodden var ferdig i 2009.

I ettertid har det kommet fram at kartleggingen av enkelte livsmiljøer var mangelfull og det er i ettertid gjort nye registreringer av naturtyper og arter, blant annet av Biofokus på oppdrag fra myndighetene. Derfor gjøres det nå en full revisjon av miljøregistreringen der de nye registreringene blir en del av datagrunnlaget.

Sanela Jacobsen
Statsforvalteren er inititativtaker og rådgiver underveis i skogbruksplanprosjektet. – Samarbeidet er veldig bra, sier seniorrådgiver Sanela Jacobsen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Staten gir støtte

Det er Statsforvalteren som har ansvar for å planlegge og koordinere slike skogbruksplanprosjekter. De har satt sammen et takstutvalg med representanter for kommunen, Statsforvalteren og skogeierne.

– Dessuten gir staten tilskudd til skogbruksplanprosjekter. I Notodden får skogeierne dekket halvparten av kostnadene til skogbruksplanen, sier seniorrådgiver Sanela Jacobsen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Totalt har over 263 skogeiere i Notodden bestilt nye skogbruksplaner. Halvparten har bestilt med markbefaring og halvparten med fjernanalyse.

Bestillingene dekker mer enn 95 prosent av det produktive skogarealet i kommunen, noe både Glommen Mjøsen Skog og takstutvalget er svært fornøyd med.

Hans Jørgen Aase
Hans Jørgen Aase har en skogeiendom på vestsida av Heddal og er en av representantene for skogeierne i takstutvalget. – Vi har jobbet aktivt for å få skogeierne til å bestille skogbruksplaner, og er veldig fornøyd med bestillingsprosenten, forteller han.

– Det er viktig å ha gode planer for å drive aktivt skogbruk og samtidig ta vare på viktig natur. Nå blir det gått gjennom all miljøinformasjon som finnes slik at skogeierne vet hva de kan forholde seg til og forvalte sin skog etter, sier Hans Jørgen Aase som er en av skogeierne i takstutvalget.

Om det skulle være noen etternølere i Notodden som ikke har bestilt skogbruksplan, holder Rune Glæserud fortsatt døra på gløtt.

– Selv om bestillingsfristen er ute, kan de fortsatt få bestille skogbruksplan basert på fjernanalyse uten markbefaring, sier han.

Les mer om bestilling av skogbruksplan i Notodden.

Gruppe mennesker i skogen.
Takstutvalget sammen med fagfolk fra Glommen Mjøsen Skog og AT Skog. Fra venstre skogeierne Hans Jørgen Aase og Sveinung Strand, Sanela Jacobsen fra Statsforvalteren, Kåre Holtmoen, Johannes Nygaard, Tor Gaute Jøingsli, Gina Ørslien Bårdseng, Magnus Hoff Olsen og Rune Glæserud fra Glommen Mjøsen Skog og skogbruksledere Morten Hedegart og Arnfinn Haave i AT Skog.