Høyesterett skal vurdere erstatning ved ekspropriasjon

Spørsmålet er hvordan man skal regne om den tapte inntekten fra eiendommene i framtida til dagens verdi, eller mer presist: størrelsen på den såkalte kapitaliseringsrenta.

Kapitaliseringsrenta skal ta høyde for forventet avkastning og inflasjon, og har stor betydning for erstatningssummens størrelse. Jo lavere rente, jo høyere blir erstatningssummen.

– Skogbruket har kjempet for å få ned kapitaliseringsrenta i mange år, for at grunneiere skal få full erstatning i ekspropriasjonssaker, sier næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog, Yngve Holth.

Etter at kapitaliseringsrenta for personskadeerstatning ble endret i fjor høst, har spørsmålet i flere rettsaker vært om den samme renta skal gjelde ved ekspropriasjon. Nå havner striden i Høyesterett, skriver Rett24.

Hvordan Høyesterett vurderer saken får trolig stor betydning for framtidige erstatningssaker.

– Det er veldig positivt at det nå etablerer seg en skjønnspraksis på et lavere nivå og vi har et godt håp om at Høyesterett vil forstå alvoret rundt dette når spørsmålet etter hvert skal behandles der, sier Holth.

Sammenlikner med personskade

Saken som nå skal behandles i Høyesterett gjelder erstatning til de som må avstå jordbruksarealer til utbyggingen av E18 gjennom Nordre Follo og Ås kommune.

Flertallet i Borgarting lagmannsrett konkluderte med at erstatningen skal regnes ut fra en kapitaliseringsrente på 2,5 prosent, slik som ved erstatning for personskade. Denne ble endret til 2,5 prosent i forskrift om erstatning for personskade fra 2022.

Ifølge Rett24 utgjør det for noen av grunneierne flere millioner kroner mer i erstatning enn en rente på 4 prosent, som var praksis tidligere.

– Kapitaliseringsrenta er en veldig viktig størrelse for å sikre at grunneiere får full erstatning. Den gamle renta på 4 prosent stiller større avkastningskrav til norske grunneiere enn til oljefondet og medfører en systematisk avkortning i erstatningen, sier Yngve Holth.

Økte erstatningen

Skjønnsretten i Østre Innlandet Tingrett konkluderte tilsvarende i en erstatningssak fra Stange som nylig er avgjort. Den gjelder blant annet erstatning til grunneiere som mister landbrukseiendom når jernbanen mellom Sørli og Åkersvika bygges ut til dobbeltspor.

Også i denne saken la retten vekt på at erstatning for tapt eiendom ved ekspropriasjon skal beregnes med samme kapitaliseringsrente som ved erstatning for personskade.

– Det betyr i praksis at erstatningen til grunneier økes med 60 prosent, sier seniorkonsulent Geir Korsvold i Glommen Mjøsen Skog, som var engasjert som skogsakkyndig for grunneierne i saken.

Ny rettspraksis

Retten viste i tillegg til en erstatningssak fra Eidsivating Lagmannsrett i fjor, der Yngve Holth bisto grunneierne som sakkyndig fra Glommen Mjøsen Skog. Den handlet om erstatning til skogeiere i Elverum som måtte avstå grunn i forbindelse med veiutbyggingen av riksveg 3 og riksveg 25.

Også i den saken la retten seg på en lavere kapitaliseringsrente, og dermed høyere erstatningsutbetaling, enn det som har vært vanlig tidligere.

– Grunneierne ble tilkjent erstatning etter en kapitaliseringsrente på 3 prosent. Overskjønnet økte kapitaliseringsrenten med 0,5 prosent etter å ha vurdert skogeiernes tilpasningsplikt til å plassere erstatningen slik den gir høyest avkastning, forklarer Korsvold.

Avkastning som oljefondet

I saken fra Stange pekte retten dessuten også på den langsiktige avkastningen fra oljefondet. Et av verdens mest profesjonelle fond har siden fondets opprinnelse i 1998 gitt en avkastning etter korreksjon for inflasjon og administrasjon på 3,2 prosent per år.

– En så stor avkastning er det lite sannsynlig at hver enkelt grunneier kan oppnå med samme risiko over tid. Som et apropos sier Grunnloven at alle som må avgi eiendom ved ekspropriasjon har krav om full erstatning, sier Korsvold.

Saken fra Stange er foreløpig ikke rettskraftig da den kan ankes videre i rettssystemet.

Erstatningssak om nasjonalpark avgjort

Glommen Mjøsen Skog har også vært skogsakkyndig i en annen erstatningssak som nylig ble avgjort i Vestre Innlandet tingrett. Den gjaldt erstatning etter utvidelse av Rondane nasjonalpark og opprettelse av nye landskapsvernområder. Det var en omfattende sak som angår et stort antall grunneiere.

I denne saken har skjønnsretten lagt opp til erstatning etter en kapitaliseringsrente på 4 prosent. Det ble forsøkt argumentert med en kapitaliseringsrente på 3 prosent, men grunneierne ble ikke hørt ved dette. Begrunnelsen var at saken var en del to av et gammelt oppgjør, selv om det etter Glommen Mjøsens vurdering er en feilaktig begrunnelse.

Mer om skjønnet etter utvidelse av Rondane nasjonalpark hos Gudbrandsdølen Dagningen (krever abonnement)