Hopp til innhold
Møte med Akershus Frp
Geir Mo, fylkesleder i Akershus Frp, og Liv Thon Gustavsen, som er varaordfører i Akershus fylkeskommune, viste engasjement for trebaserte produkter, inkludert papp og papir. Foto: Yngve Holth

Glommen Mjøsen Skog er godt i gang med en serie møter og skogdager med ulike politiske partier i forbindelse med valgkampen. Nylig hadde næringspolitisk sjef Yngve Holth møter med sentrale politikere fra Hedmark og Oppland Senterparti. 

Nå har det vært møter med Innlandet KrF og Akershus Frp. 

Stabile rammevilkår

I Frp-møtet på Grønt Fagsenter på Hvam i Akershus stilte fylkesleder Geir Mo og Liv Thon Gustavsen, som er varaordfører i Akershus fylkeskommune, og står som 3.-kandidat til stortingsvalget for Akershus Frp. 

Et sentralt tema var behovet for stabile rammevilkår.

Yngve Holth fortalte at det er en tendens at kommunene øker bruken av hensynssoner hjemlet i plan- og bygningsloven, og at igangværende bruk forsøkes regulert med retningslinjer. Videre vurderer enkelte kommuner meldeplikt for hogst, enda veiledningen til skogloven slår fast at et vilkår for å innføre meldeplikt er at det skal være nødvendig for å holde kontroll med at loven blir fulgt.  

– Vi advarer mot at slike særskilte virkemidler tas i bruk i enkeltkommuner, fordi vi mener det er viktig å sikre forutsigbarhet og like rammebetingelser for skogeierne. Vi må derfor beholde en nasjonal skogpolitikk, og unngå at vi får én skogpolitikk per kommune, sier Holth.  

Næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog og Liv Thon Gustavsen varaordfører i Akershus fylkeskommune (Frp).
Næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog og stortingskandidat Liv Thon Gustavsen er enige om betydningen av stabile rammevilkår for næringslivet. Foto: Geir Mo

Balansere hensyn

Frp-representantene og Holth snakket også om behovet for å avveie ulike hensyn. Naturen har ikke behov for mennesker, men menneskene har behov for produktene fra naturen.  

– Det er derfor et sertifisert skogbruk er basert på å avveie alle hensyn og finne en god kombinasjon, sier Holth.  

Liv Thon Gustavsen la også vekt på den gode balansen mellom miljøtiltak i skogen og aktivt skogbruk, og at dette har betydning for å nå Norges klimamål. Hun understreket også betydningen av stabile rammevilkår. 

Hun har gjennom store deler av yrkeslivet jobbet med papir og kartongprodukter, og viste stor innsikt i trebaserte produkter.  

Line Mette Teigland (til venstre), førstekandidat i Hedmark valgkrets for KrF og organisasjonsutvikler Sigrid Elise Perstølen så på resultatet av lukket hogst i Klukhagan i Hamar sammen med Sverre Holm og Yngve Holth fra Glommen Mjøsen Skog. Foto: Guro Breck

Et mangfoldig skogbruk

Møtet med Innlandet KrF ble kombinert med en runde til skogs i Klukhagan. Dette skogområdet i Hamar by er ifølge fagsjef skogskjøtsel i Glommen Mjøsen Skog, Sverre Holm, Innlandets mest urbane skog. 

En hensikt med Klukhagan-besøket, var å vise eksempler på mangfoldet i skogbruket. 

Glommen Mjøsen Skog står for et mangfoldig skogbruk som ivaretar samfunnets behov – i dag og i framtida. Vi har et mangfold av: 

  • Skogeiere og skogeiendommer. Små og store eiendommer, med skogeiere som har ulike mål for skogen sin og hvordan de forvalter den.  
  • Ansatte. Bredde i yrkesbakgrunner, for eksempel forstkandidater, biologer, GIS-eksperter, logistikere og økonomer.  
  • Hogstformer og skjøtselstiltak.
    Skogbruksplaner og faglige råd gir skogeieren flere valg å ta stilling til. Vi har fagkompetansen, og er skogeierens støttespiller. 
  • Treslag. Valg av treslag skal tilpasses voksestedet. Skogeierne ønsker stadig mer mangfold. I , og i fjor økte vi salget av furuplanter med 35 prosent. Løv og blandingsskog øker også i omfang 
  • Miljøtiltak og hensyn i skogbehandlingen. Sertifiseringsordning som revideres hvert femte år, i takt med ny forskning og politiske føringer. Hensyn til skogen som frilufts arena, hjem for arter og verdiskaper.  
  • Muligheter og løsninger. Skogen skal og må fylle mange roller i framtida. I dag tar skogen i Norge opp 30 prosent av vårt årlige klimagassutslipp. Vi kan øke opptaket ved å plante mer skog og skjøtte skogen godt (drive mer ungskogpleie).  
Engasjerende forklaring om verdien av ett enkelt frø fra fagsjef skogskjøtsel Sverre Holm i Glommen Mjøsen Skog. Solid interesse fra Innlandet KrFs representanter Line Mette Teigland og Sigrid Elise Perstølen. Foto: Guro Breck

Line Mette Teigland, som er førstekandidat i Hedmark valgkrets for KrF, var særskilt interessert i mangfoldet av produkter som tømmer benyttes til. Siden hun opprinnelig kommer fra Østfold, er hun godt kjent med Borregaards store anlegg i Sarpsborg. Men at Borregaard nå har utviklet seg til å bli et av verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffinerier, var nytt.  

Teigland fikk blant annet vite at fra lignin fra tømmeret lager Borregaard vanillin, som brukes til å lage vaniljesmak i en rekke matvarer. Dette definerte hun straks som et favorittprodukt laget av tømmer.  

I Klukhagan er det plantet eik. Foreløpig er eikeplantene beskyttet mot beiting fra rådyr med plastrør. Disse fjernes når plantene har blitt store nok. Foto: Guro Breck

I Klukhagan fikk Teigland og organisasjonsutvikler Sigrid Elise Perstølen i KrF se resultatet av ulike hogstformer. I Klukhagan er det benyttet lukket hogst der det ligger til rette for det, og flatehogst der det var nødvendig.  

Etter hogsten er det lagt til rette for et større mangfold av treslag. På et areal er det plantet eik. Dessuten er det plantet en blanding av gran og furu (barblanding).  

– Skogbruk er en viktig næring, som gir ressurser og arbeidsplasser. Skogen må drives kunnskapsbasert, nøkternt og planmessig. Slik gir skogen et vesentlig bidrag for å nå Norges klimamål, sier Teigland.  

Skogbruk er en del av vår kulturarv, poengterer Line Mette Teigland og Sigrid Elise Perstølen i Innlandet KrF. Foto: Guro Breck