Hopp til innhold
Hvor høyt kan man bygge med avispapir og klesklyper? Her er vinnergruppa ei stund før fullføring.

Hva var vel mer naturlig som oppvarming til gruppearbeidet enn å gå sammen om å bygge et høyest mulig tårn av avispapir – og med hjelp av klesklyper laget av tre? Et godt eksempel på hva vi trenger trevirke til!

Innovasjonscampen foregikk på Norsk Skogmuseum i Elverum, og var et samarbeid mellom museet, Besøkssenter Skog, Høgskolen i Innlandet, Ungt Entreprenørskap, Glommen Mjøsen Skog og Naturvernforbundet.

Til utgangspunkt for den faglige oppgaveløsningen fikk studentene fire foredrag med inspirasjon og faktagrunnlag.

Verdikjeden skog og tre, og de mange hverdagsproduktene fra skogen som vi er avhengige av, var vesentlige tema i innlegget fra næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog, Yngve Holth.

Fra Glommen Mjøsen Skog deltok næringspolitisk sjef Yngve Holth, som la vekt på hvilke råvarer og produkter trevirket fra skogen gir oss. Fra papirposen dro han opp en planke – trevirke som er høstet og videreforedlet i Glåmdal-distriktet. Emballasje, dopapir, møbler, bestikk og bleier var andre ting han trakk fram i foredraget.

Nasjonalt gir skogbruket 25.000 arbeidsplasser, og i tillegg kommer jobber og verdiskapning i industrien der produktene blir skapt.

Mens skogsdriften gjennom 1700- og 1800-tallet ga så godt som uthogde skoger i Norge, har vi nå et økende skogvolum. 100 prosent av norsk skogbruk er sertifisert, og hogst følges systematisk opp med planting eller med å legge til rette for naturlig foryngelse av ny skog. FN slår fast at verdens forbruk av rundvirke skal øke med 50 prosent innen 2050 som del av det grønne skiftet – evt med 25 prosent dersom vi lykkes med sterkere grad av resirkulering.

– Vi i Norge er så økonomisk privilegerte at vi kan kjøpe det trevirket vi trenger fra utlandet. Men hvor ansvarlig er det i verdensmålestokk, når vi dertil driver bærekraftig og øker vernet av norsk skog? spurte Holth.

Karbonlagring, biologisk mangfold og friluftsliv

De tre øvrige foredragene tok for seg:

  • Skogen som karbonlager, med vekt på karbonlagring i jord (Sigrun Skjelseth, Besøkssenter Skog)
  • Skogens biologiske mangfold og betydning som levested for mange arter (Per Ivar Kvammen, Naturvernforbundet)
  • Skogen som arena for friluftsliv (Morten Aas, Forum for natur og friluftsliv).
28 studenter deltok på innovasjonscampen.

Oppgaven som studentene skulle løse, gikk ut på hvordan vi kan øke kunnskapen og skape forståelse rundt skogens verdi og betydning. Bærekraft var også et vesentlig tema.

Samtlige seks grupper la vekt på friluftsliv, og muligheten for å øke kunnskap gjennom aktiv bruk av skog og natur.

– Entusiasmen og iveren i arbeidet var stor, jeg vil si det ble enda bedre enn i fjor. Jeg tror studentene tente på formatet med 24 timers intensivt arbeid, sier avdelingsdirektør Stig Hoseth ved Norsk Skogmuseum.

Liker denne samarbeidsformen

Eivind Bjørnstad er ansatt i Forsvaret, og studerer ved Høgskolen i Innlandet i tillegg til arbeidet i Rena Leir.

– Jeg har tro på denne måten å jobbe på, med fokus på innovasjon og samarbeid for å finne nye løsninger, sier han.

Camilla Andersen, Sara Hjelmtveit, Tine Morken, Alexander Bertheussen og Jeanette Titternes vant med sin oppgavebesvarelse som la opp til stolpejakt i skogen, med mulighet for kunnskapspåfyll underveis i jakten.

Mange av oppgavebesvarelsene la vekt på teknologiske løsninger for å formidle kunnskap om skog. En gruppe hadde en idé for bruk av VR-briller, til glede og nytte for de som ikke kan ta seg ut i skogen, det være seg av geografiske eller helsemessige årsaker.

 

Å gi trening i samarbeid og samspill i gruppe er en hensikt i seg selv på innovasjonscamp.

Det var andre gang med innovasjonscamp i Elverum, og Stig Hoseth ønsker å gjøre det til en tradisjon.

– Kanskje kan det bli et fast opplegg i regi av Besøkssenter Skog, som skal være et møtested for ulike interesser i skogen, sier Hoseth.

– Ja, en arena for kunnskapsformidling og dialog, istemmer Sigrun Skjelseth, daglig leder for besøkssenteret.