Hopp til innhold
Med unntak av en spisset diskusjon om statusrapporten for økologisk tilstand i skog, var det godt humør i panelsamtalen mellom seniorforsker Ken Olaf Storaunet fra NIBIO, professor Anne Sverdrup-Thygeson fra NMBU, generalsekretær Christian Steel fra Sabima og administrerende direktør Gudmund Nordtun fra Glommen Mjøsen Skog. Til høyre konferansier og samtaleleder Kari Toft.

Det nye, nasjonale Besøkssenter skog i Elverum ønsker å være en arena for kunnskapsdeling og dialog, og la gode rammer for dette på åpningsdagen med solid bredde i foredrag.

Samfunnsdebatten om skog og skogbruk er skjerpet, og skogbruket framstår som skyteskive og syndebukk. På fagseminaret la fleste foredragsholderne tvert imot sterk vekt på skogbrukets store betydning i sine foredrag.

Høste fornybare ressurser

Generalsekretær Christian Steel i Sabima var tydelig på at det er viktig å drive skogbruk i Norge:

– Skogbruk er høsting av en fornybar ressurs, som er helt nødvendig for å komme oss bort fra fossile råvarer. Det er en viktig næringsvei, og det er vesentlig for økonomien og samfunnet at vi fortsetter med skogbruk og henter råvarer til mange fantastiske produkter, sa Steel.

Han var også opptatt av å stå sammen med skognæringen i arbeidet for at det bevilges tilstrekkelige midler til ordningen frivillig vern av skog.

– Jeg er enig med skognæringen i at verneprosessene går for sakte, og at det trengs mer penger fra Staten for å nå målet om 10 prosent vern, sa han.

Generalsekretær Christian Steel i Sabima mener økt bruk av lukkede hogster er et viktig tiltak for biologisk mangfold, men at omstilling vil ta tid.

Men når det gjelder måten det drives skogbruk på, var han opptatt av at det må være et større mangfold i løsningene som tilbys skogeier.

– I stedet for at livsløpstrær helst settes i grupper, kan de settes spredt og tørt. Og det koster ikke mye å ta med noen ekstra livsløpstrær, pluss noen mindre trær for å skape ulike høydesjikt på de gjenstående trærne. Eidskog kommuneskoger gjennomfører dette på en god måte, framholdt han, og la til at det ikke gjør noe om disse trærne blir mer utsatt for vindfall:

– Da blir de i stedet død ved, som også er verdifullt for biologisk mangfold, sa Steel.

Han la vekt på at omlegging til lukket hogst ikke kan gjøres over natta, og at det ikke kan benyttes overalt.

– Tiltakene tar tid. Og jeg mener at skognæringen må få støtte fra Staten, eksempelvis for å tilpasse ungskogpleien, sa Steel.

De fornybare ressursene og løsningene fra skogen som samfunnet har behov for, var vesentlige elementer i Gudmund Nordtuns foredrag.

Skogbruket er i vesentlig utvikling

Budskapene om endring og mangfold hang godt i hop med temaene som administrerende direktør Gudmund Nordtun i Glommen Mjøsen Skog tok opp.

– Skogbruket både har vært og er i en vesentlig utvikling. Vi driver på en helt annen måte i dag enn da jeg var ung. Og det har vært store endringer de siste årene, sa Nordtun.

Han pekte blant annet på variasjon i treslag – rett treslag på rett plass.

– Det er ingen tvil om at det er plantet for mye gran på dårlig mark i Norge. Dette så vi resultatet av etter tørkesommeren 2018. Vi planter nå langt mer furu enn vi gjorde tidligere, sa Nordtun.

Norsk skogbruk tok for et år siden i bruk revidert Norsk PEFC Skogstandard. Den nye standarden ble til gjennom et samarbeid med blant annet Sabima og fem andre miljø- og friluftsorganisasjoner.

– Hensyn til miljø og biologisk mangfold er betydelig innskjerpet, sa Nordtun.

Det er ingen tvil om at det er plantet for mye gran på dårlig mark i Norge. Vi planter nå langt mer furu enn vi gjorde tidligere.
Gudmund Nordtun, administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog

Mål for lukket hogst

For det første året med den nye PEFC-standarden satte Glommen Mjøsen Skog konkrete mål for lukket hogst.

– Dette målet nådde vi, og vi har for inneværende år satt et høyere mål, sa Nordtun.

Han la vekt på at det er positivt at skog og skogbruk har kommet fram i samfunnsdebatten, men at det bør være et mål å debattere på et mer nyansert nivå.

– Det tror jeg vi alle sammen kan øve oss på. I dag skal alt være på to linjer og kunne spres på sosiale medier. Når det handler om ei næring som driver i et 100 års perspektiv, er ikke det så enkelt, sa Nordtun.

Verner 300 kvadratmeter i minuttet

Han viste til et eksempel fra NRKs serie Oppsynsmannen:

– Der var det beregnet at det i Norge bygges ned 79 kvadratmeter natur per minutt. Men i løpet av det samme minuttet vernes det 300 kvadratmeter skog. Det kommer ikke fram! sa Nordtun, som samtidig påpekte at skogbruk og nedbygging av natur er to helt forskjellige ting.

Også Steel fra Sabima la vekt på å bygge ned stengsler og grøfter mellom ulike syn.

– Jeg tror vi alle kan vise mer respekt for hverandre, sa han.

Sverdrup-Thygesons fire ønsker

Professor Anne Sverdrup-Thygeson fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) avsluttet med fire ønsker:

  • Felles virkelighetsbeskrivelse og begrepsbruk, aksept av kunnskap, en mer konstruktiv dialog om skog
  • Mer vekt på skogens øvrige økosystemtjenester, utover produksjon av trevirke
  • Vern av den viktigste naturskogen, der den er
  • Mer bruk av «naturnære» hogstformer, til erstatning for flatehogst.
200 publikummere fikk med seg engasjerende formidling om skogens betydning fra professor Anne Sverdrup-Thygeson fra NMBU.

Betydningen av skogbruket

Besøkssenter Skog ble åpnet på Verdens skogdag, og mange trakk fram betydningen av skogbruket.

– Innlandet er skogfylke nummer 1 i landet, med mest skog og mest avvirkning. Å bygge opp omkring bruk av skog er vesentlig i det grønne skiftet, sa Per-Gunnar Sveen, leder av hovedutvalg for næring i Innlandet fylkeskommune.

– Vi skal verne 10 prosent av skogen, resten av skogen skal brukes. Det er viktig for å hente fornybare råvarer, for næring og for sysselsetting, sa Øivind Dannevig, avdelingsdirektør i Klima- og miljødepartementet.

– Når noe er grått, er skogen ganske grønn. Skogen har alltid vært viktig, og kommer til å være det i det grønne skiftet, sa Ivar Ekanger, avdelingsdirektør i Landbruks- og matdepartementet.

Det nasjonale besøkssenteret skal spre kunnskap om skogens mange verdier, og vil blant annet henvende seg til unge. Under åpningen sang 3. klasse fra Frydenlund skole i Elverum om den levende skogen, og foresto deretter den offisielle åpningen med øks, tau og stubbe. Det nye senteret ledes av Sigrun Skjelseth, og blir organisert som en egen seksjon under Norsk Skogmuseum.