Ingrid Olstad (37) tok over jord- og skogeiendommen i januar 2022. Forrige eier er Ingrids far, Knut Olstad.
Ingrid forteller at hun setter generasjonskunnskaps-overføringen høyt, og har fått mange gode råd;
– Jeg har mål og mening med å ta over eiendommen og får god veiledning og oppfølging, men jeg skal innrømme at læringskurven fortsatt er bratt.
– Samboeren min, Kristian, og jeg driver gården sammen. I tillegg til skogen har vi 400 mål med korn. Det blir ekstra travelt vår og høst, men det har vi vært forberedt på, smiler hun.
– Takket være pappa kan jeg overta en svært velskjøttet skog. Han har kost seg i skogen, og gjort gode tiltak for framtidsskogen.
Christian forteller hvorfor det er så viktig å komme inn i tidlig med ungskogpleie. – Nå skaper vi en motstandsdyktig og stabil skog, med godt utviklet rotsystem og symmetriske kroner.
Ser verdien av ungskogpleie
Skogkulturleder Christian Dufseth håper at skogeierne ser verdien av ungskogpleie.
– Ungskogpleie er den beste investeringen på sikt. Ungskogpleid skog gir bedre tømmerkvalitet og bidrar til at trærne tidligere oppnår større dimensjoner – noe som selvfølgelig er økonomisk lønnsomt for skogeierne. Nylig gjennomførte han ungskogpleie for Ingrid.
– Vi har ryddet et område på cirka 85 mål som ble markberedt og plantet for 6 år siden, forteller Christian Dufseth.
– Om noen år må Ingrid regne med å gå inn enda en gang for å rydde plass til framtidstrærne ved å fjerne uønskede og konkurrerende trær.
Christian forteller hvorfor det er så viktig å komme inn i tidlig med ungskogpleie.
– Nå skaper vi en motstandsdyktig og stabil skog, med godt utviklet rotsystem og symmetriske kroner.
– Et varmere og mer variert klima gjør det enda viktigere å prioritere ungskogpleie. De siste årene har vi hatt kraftige stormer som har revet over ende trær med for dårlig rotfeste.
Om 60 år vil familien høste av skogen de selv har vært med på å ungskogpleie.
– Det blir moro å følge hele omløpet, og jeg kjenner på ansvaret av å skulle forvalte skogen til beste for neste generasjon, sier Ingrid.
– Penger på skogfondskonto og investeringsbehov i skogen er en «perfect match». I de fleste kommuner gis det tilskudd til ungskogpleie, og egenandelen er ofte kun 25 prosent eller lavere der det benyttes skogfond. Tilskuddssatsen kan variere noe fra år til år, og er for tiden i størrelsesorden 30 prosent her i Hamar, opplyser Christian.
– Ved å fjerne lauvskogen unngår vi at den står og pisker mot de unge grantrærne og hemmer vekst og forringer framtidig virkeskvalitet.
Kommer fra byggebransjen
Ingrid Olstad er utdannet byggingeniør og har i tillegg en master i ledelse av Teknologi. Hun har bodd i Trondheim, Oslo og København, og har de seneste årene arbeidet ute i produksjon for entreprenøren HENT. Hun var en av få kvinner på byggeplassen for firmaet hun jobbet for og i bransjen generelt.
– Jeg ble godt tatt imot ute og ble møtt med respekt og velvilje, og erfarer at mangfold blir verdsatt, sier hun.
Hun har hatt ulike lederroller på bygge-plassene. Hun har vært med på flere store byggeprosjekter, blant andre Hersleb videregående skole, i bydel Gamle Oslo, Hovseterhjemmet som stod ferdig i 2017 og den nye veterinærbygningen på Ås som huser Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen.
Etter at hun tok med seg familien og flyttet hjem i 2019 var hun prosjekt-leder i tidlig fase av boligutbyggingen langs Mjøskanten foran Mjøstårnet i Brumunddal før hun gikk ut i permisjon med sitt tredje barn.
– Byggebransjen er veldig interessant, variert og hektisk, men jeg var aldri i tvil om at jeg ville komme hjem igjen. Her er det fine oppvekstmuligheter for de tre barna våre på 2, 5 og 8 år. De to eldste viser allerede stor interesse og har nok arvet traktorgenet.
Ingrid Olstad er i dag ansatt som leder av teknisk forvaltning i Hamar kommune.
– Jeg trives veldig godt i kommunen. Vi jobber med et bredt og variert fagfelt hvor fokuset på innbyggerne våre er sentralt. Vi er blant annet med på å bidra til at det renner rent vann i krana, at kommunenes eiendommer er egnede for sitt formål og til at folk kommer seg fra a til å på en trygg og effektiv måte.
Ønsker ALLMA: Ingrid er kjent med ALLMA og har en fersk skogbruksplan som hun gjerne vil ha digitalt. – Telefonen har jeg alltid med meg og dermed kan jeg sjekke både bestand og tiltak når jeg tar en tur for å se til skogen, sier hun.
Bynært skogbruk
Skogen til Ingrid ligger i et godt besøkt turområde. Skogbruk i bynære strøk, populære turområder og nær hytte- og annen bebyggelse kan fort skape reaksjoner.
Christian forteller at det er Glommen Mjøsen Skogs oppgave som en stor aktør å gi god informasjon om hvordan og hvorfor vi gjør tiltak og at vi gjør dette gjennom å varsle publikum på flere måter, plakater ved turstier er ett av dem.
Ingrid ser for seg at oppfølgingen av skogen i stor grad foregår i dialog mellom henne, Christian, skogbruksleder og faren. Dermed var det ingen stor overraskelse at Knut Olstad ringte under skogbefaringen og gjerne ville ha en diskusjon om avstandsregulering i et granbestand vi var på vei inn i. Etter en kort prat var saken avgjort.
– Avstandsregulering eller sen ungskogpleie er viktig for å fristille de trærne som er i god vekst og som vil få enda bedre vilkår ved at konkurrerende trær fjernes, og her er det litt for stor konkurranse, opplyser Christian, som samtidig skryter av Knut Olstads gode blikk for riktig skjøtsel.
Ingrid nikker fornøyd og sier med glimt i øyet;
– Det er gårdsgutten sin det!
– Avstandsregulering eller sen ungskogpleie er viktig for å fristille de trærne som er i god vekst og som vil få enda bedre vilkår ved at konkurrerende trær fjernes, og her er det litt for stor konkurranse, opplyser Christian Dufseth.
