Er tidligere steinerskoleelev Jon Almaas god eller dårlig med passer og linjal? Og er steinerskolebakgrunnen en fordel eller ulempe for han som fersk skogeier? Yngve Holth fra Glommen Mjøsen Skog sørget for at også den kjente programlederen fikk kjørt seg under Skogløftet LIVE på Arendalsuka.
Skogløftet LIVE: Trær, tall og tullball var tittelen på skogens talkshow i regi av Norges Skogeierforbund – i fullsatt sal med 100 personer i kø utenfor. Programposten med myteknusing var full av tall og fakta, men likevel særdeles munter.
Senere fulgte blant annet en panelsamtale om langsiktig forvaltning med Johan Johan H. Andresen (Ferd – og Selvik Bruk), Carl Otto Løvenskiold (Løvenskiold-Vækerø), Øystein Olsen (tidligere sentralbanksjef) og Thina Margrethe Saltvedt (Nordea).
I panelet for å knuse mytene stilte Yngve Holth, næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog og Anne Austjore Våle, skogbruksleder i AT Skog.
Jon Almaas er fersk bonde og skogbruker på gård i Nes i Akershus. Han spilte raskt opp at han har hatt kontakt med Yngve Holth tidligere, etter kjøpet av gården:
– Jeg oppdaget da at veldig mye av skogen var hugget, og kontaktet deg for å spørre: Hva gjør jeg nå?, sa Almaas.
– Ja, og jeg var jo veldig bekymret, for jeg hørte at det var en med steinerskolebakgrunn som skulle inn i skogbruket. Du trengte jo hjelp! repliserte Holth.
– Jeg sendte deg tre spørsmål, så fikk jeg åtte sider tilbake med full analyse av situasjonen, sa Almaas.
– Ja, jeg fattet meg i korthet, sa Holth, til latter fra salen.
Slik fortsatte pepringen med info og gullkorn, og Almaas la selv fram at han ikke ser for seg noen nytte av skogen han har blitt eier av med det første.
– Jeg eier 270 dekar med skog. Det er 38 fotballbaner – som jeg faktisk vurderer å bygge, for den skogen min er ganske ubrukelig. Eventuelt 160 padelbaner, for det er det mye penger i, har jeg skjønt, sa Almaas med glimt i øyet.
Under behandlingen av en av mytene kom Steinerskolen fram igjen:
Myten som skulle avlives lød som følger:
«Det er jo flott at dere sier at produktene fra skogen binder karbon, men det er jo kun en liten del av tømmeret som faktisk havner i bygninger. Resten blir jo bare borte!»
– Nå vet jeg jo at på Steinerskolen så er man ikke så opptatt av rette vinkler! innledet Holth, og høstet raskt motbør fra Almaas:
– Det er kanskje den skolen i landet som driver mest med geometri! Jeg brukte passer og linjal mer enn jeg brukte blyant, sa Almaas, og dette kunne brukes i myteknusingen:
– Javel, da er det slik at tømmerstokken kan du lage med passeren, og trelasten kan du lage med linjal. Når du kjører den runde tømmerstokken gjennom en sag, kan du ikke få hundre prosent utnyttelse til trelast. Det er riktig at cirka halvparten av tømmeret kan gå til et sagbruk, og halvparten av dette blir til planker. Men resten blir også brukt! Hele treet blir brukt i en industriell produksjon, og alt blir til noe. Vi har sponplater, MDF-plater etc som også binder karbon i lang tid. Resten blir til tilsetningsstoffer til mat, kjemikalier, papirartikler, papp, sanitærartikler etc, sa Holth, og la til:
– Det er veldig mange småbarnsforeldre som synes bleier er veldig nyttige, selv om de ikke lever så lenge. Det er ikke mange som ønsker å bruke engangsbleier så veldig mange ganger, sa Holth, og fikk dermed Almaas til å fortelle om håndklebleiene som moren hans brukte på 60-tallet, med sår stump som resultat.
Les også fra Arendalsuka: Nordtun i debatt om industri, bioøkonomi og klimatiltak
En annen myte var et oppgjør med feilaktig bruk av plantasje-ordet, og lød som følger:
«I dag er 75 prosent av skogen i Norge granplantasjer. Det er skog uten liv i skogbunnen, insekter vil ikke være der, og fuglene vil da heller ikke være der!!!»
Anne Austjore Våle forklarte grundig at gran har forekommet naturlig i Norge i lang tid, og at den har en evne til å skygge ut andre trær. Så om det ikke hadde blitt plantet trær, ville gran likevel vært det treslaget vi hadde hatt mest av.
– Så uttrykket inni svarte granskauen er ikke noe nytt? spurte Almaas.
– Neida, de fleste av gutta på skauen var i en granskog, svarte Holth.
Myteknusingen tok ellers for seg flatehogst, at hogst og nedbygging er to forskjellige ting, skogbruk som klimaløsning og tømmerkvalitet.
En ny type samtale om skogen, som konferansier Gjyri Helen Werp fra Norges Skogeierforbund så treffende omtalte det.
