Passer og linjal
Under behandlingen av en av mytene kom Steinerskolen fram igjen:
Myten som skulle avlives lød som følger:
«Det er jo flott at dere sier at produktene fra skogen binder karbon, men det er jo kun en liten del av tømmeret som faktisk havner i bygninger. Resten blir jo bare borte!»
– Nå vet jeg jo at på Steinerskolen så er man ikke så opptatt av rette vinkler! innledet Holth, og høstet raskt motbør fra Almaas:
– Det er kanskje den skolen i landet som driver mest med geometri! Jeg brukte passer og linjal mer enn jeg brukte blyant, sa Almaas, og dette kunne brukes i myteknusingen:
– Javel, da er det slik at tømmerstokken kan du lage med passeren, og trelasten kan du lage med linjal. Når du kjører den runde tømmerstokken gjennom en sag, kan du ikke få hundre prosent utnyttelse til trelast. Det er riktig at cirka halvparten av tømmeret kan gå til et sagbruk, og halvparten av dette blir til planker. Men resten blir også brukt! Hele treet blir brukt i en industriell produksjon, og alt blir til noe. Vi har sponplater, MDF-plater etc som også binder karbon i lang tid. Resten blir til tilsetningsstoffer til mat, kjemikalier, papirartikler, papp, sanitærartikler etc, sa Holth, og la til:
– Det er veldig mange småbarnsforeldre som synes bleier er veldig nyttige, selv om de ikke lever så lenge. Det er ikke mange som ønsker å bruke engangsbleier så veldig mange ganger, sa Holth, og fikk dermed Almaas til å fortelle om håndklebleiene som moren hans brukte på 60-tallet, med sår stump som resultat.
Les også fra Arendalsuka: Nordtun i debatt om industri, bioøkonomi og klimatiltak