Nordtun i debatt om industri, bioøkonomi og klimatiltak

Klima, verdiskaping, bruk og vern var vesentlige temaer i debatten med tittelen: «Den som roper i skogen får kjeft». I starten av arrangementet la Heidi Hemstad, styreleder Norges Skogeierforbund og Glommen Mjøsen Skog, fram vesentlige tall og fakta fra den sylferske Skograpporten 2024.

Nordtun hadde rollen som skogbrukets representant i panelet, der han deltok sammen med følgende:

• Lene Westgaard-Halle – stortingsrepresentant (H)
• Solveig Vitanza – stortingsrepresentant (Ap)
• Geir Pollestad – stortingsrepresentant (Sp)
• Frederic Hauge – stifter, Bellona
• Bjørn Håvard Evjen – divisjonsdirektør skog og utmark, NIBIO

Behov for massevirke-industri

Nordtun var tydelig på betydningen av at Billerud Viken får nødvendige tillatelser til å etablere anlegget på Follum ved Hønefoss.

– Uten trygg avsetning på virket, er det håpløst for skogeieren å investere i et helt livsløp i skogen – flere generasjoner fram. Vi er gode på sagbruksindustri i Norge, men sørgelig svake på papp og papir, sa Nordtun.

Nordtun la vekt på at vi skaper mest verdier ved å foredle ressursene nasjonalt.

– Hittil har vi i Norge typisk tenkt at «det går bra likevel», vi kan jo importere i stedet. Nå trenger vi en satsing og en endring av dette tankesettet, sa Nordtun.

Han syntes det var forstemmende å høre de tre partiene skylde på hverandre.

Les mer om politikernes utsagn i debatten her: Den som roper i skogen får kjeft

– Alle er enige om at vi må fase ut fossile produkter. Så dukker det opp ulike kryssende hensyn, og det ender med at vi ikke gjør noen ting, sa Nordtun.

Erstatning for soya i dyrefôr

Bellonas Frederic Hauge la vekt på at bioøkonomi vil være en av de raskest voksende næringene i årene som kommer.

– Og vi kommer til å måtte se på andre løsninger enn de vi først trodde var de rette. Det vi før anså som ressurser til bioenergi, bør vi i stedet utvikle til dyrefôr. For skognæringens del gjelder dette særlig grot. Jeg har hittil opplevd skognæringen som lite proaktiv overfor havbruksnæringen, som er nødt til å finne erstatninger for den store importen av soya til fiskefôr, sa Hauge.

Gudmund Nordtun var ikke avvisende til denne tematikken.

Samtidig trykket han på for skogplanting som klimatiltak:

– Vi bør kunne enes om å plante skog tilsvarende de skogarealene som årlig omdisponeres til andre formål, anslagsvis 50.000 dekar per år. Dette er et meget enkelt og effektiv tiltak med god effekt, sa han.

Misvisende med ordet industriskog

I debatten ble det flere diskusjoner mellom Nordtun og Hauge. Nordtun tok tak i Hauges bruk av ordet industriskog, som han mener er sterkt misvisende. De ble til slutt enige om at det ikke er noe presist begrep.

– Min erfaring har vært at det fungerer i pedagogisk sammenheng, for å vise et tydelig skille mellom skog som har verneverdi og skog som er plantet og som vi trenger å bruke aktivt og med best mulig klimaeffekt, sa Hauge.

Når det gjelder klimaendringene, var Nordtun klar på at vi ser at mer skog får skader på grunn av både storm og tørke.

– Vi i skognæringen må også være ærlige på at vi en del steder har etablert gran på mark som er for dårlig. I den forbindelse må vi også tørre å ta diskusjonen om å teste ut nye treslag. Hittil har vi i Norge tatt oss råd til å si blankt nei, for vi «må» liksom ingenting. Det tankesettet vil ikke holde i et klima i stadig endring, sa Nordtun.