Hopp til innhold
Dronebilde av skog
Foto: Dinamo

Etter flere år med god økonomisk vekst, opplever vi nå dårligere tider i den nasjonale og internasjonale økonomien. Både salg av boliger og fritidsboliger har gått tregere enn før. Hvilke konsekvenser har dette hatt for pris på skog? 

Det norske markedet for omsetning av landbrukseiendommer er sterkt regulert. Det er priskontroll ved konsesjonsbehandling av bebygde landbrukseiendommer som har mer enn 35 dekar dyrket jord og/eller 500 dekar produktiv skog, og avtalt pris er mer enn 3,5 millioner kroner. Det er imidlertid ikke priskontroll på rene skogeiendommer, etter at den ble opphevet i 2017.  

De fleste eiendommer med skog er ikke rene skogeiendommer, og er derfor i kategorien som er  underlagt priskontroll. Prisen som oppnås i et regulert marked er sjelden et uttrykk for en markedspris, slik det ville vært i det åpne markedet. Derfor har vi begrenset med referanser på oppnådde priser i et fritt marked.  

God interesse for skogseiendommer 

Tendensen for pris oppnådd på rene skogeiendommer, som ikke er underlagt priskontroll, er at prisen fortsatt øker. Dessuten er det mange interessenter for hvert salgsobjekt.  

Også på eiendommer som er regulert med priskontroll, er det nå mulig å regne inn en høyere økonomisk avkastning, fordi prisene på tømmer har økt. Derfor har prisen på denne type skogeiendommer økt med så mye som 10-15 % per år de siste to årene.

I 2017 vedtok Stortinget en rekke endringer i eiendomslovgivningen i landbruket. Som del av dette ble priskontrollen for rene skogeiendommer opphevet fra 1. juli 2017. Som ren skogeiendom regnes eiendommer uten jordbruksareal.

Høyere prisnivå i Sverige 

Sverige har ikke prisregulering på skog. Dessuten har de bedre avskrivningsregler for investering i skog. Der har prisveksten avtatt, og i 2022 var økningen på kun 1,4 %. De siste fem årene har pris på skog i Sverige steget med 22 %, eller i gjennomsnitt 4,4 % per år.  

Helt sammenlignbart er det ikke, siden prisen allerede ligger på et langt høyere nivå enn i Norge. Gjennomsnittsprisen for skog i hele Sverige lå i 2022 på i overkant av 6 000 kroner per dekar produktivt skogareal. I midtre og søndre Sverige var prisen enda høyere.  

Kunstig lav pris i Norge 

I Norge er det sjeldent man får kjøpe skog på Østlandet under 2 000 kroner per dekar. Setter man krav til en årlig avkastning på 4 %, kan man med dagens tømmerpriser fint regne hjem en pris på 4 000 kroner per dekar for skogsmark med god middels bonitet, god tetthet og en normal hogstklassefordeling. Priskontrollen på landbrukseiendommer i Norge fører til at prisen på skog er kunstig lav. Prisen på skog vil trolig holde seg på dagens nivå eller stige svakt gjennom en periode med lave konjekturer. Når vi igjen får en «normal» økonomisk vekst vil prisene stige sterkere igjen.  

Skog er allerede en begrenset ressurs som det ikke blir mer av. Ressurssituasjonen og det «grønne skiftet» tilsier at det blir mer etterspørsel etter råvarer fra skogen enn det skogeierne kan levere framover. Dette vil bidra til å øke lønnsomheten ved å eie skog.  

Dessuten er prisnivået på skog i Norge fortsatt lavere enn i sammenlignbare land som Sverige, Finland og land i Baltikum. Derfor betrakter stadig flere skog som et svært attraktivt investeringsobjekt. Men tiden man kunne kjøpe skog og finansiere investeringen med hogst av tømmer er trolig forbi. Det er nok en tankegang alle som ønsker å kjøpe skog må ta innover seg hvis de skal lykkes i å få kjøpt en skogeiendom på det frie markedet.