Regjeringen har ut fra en rapport fra Miljødirektoratet og NIBIO besluttet referansebanen for forvaltet skog som Norge skal levere til EU. Referansebanen legger til grunn et hogstnivå som er omtrent det samme som skognæringen selv har som mål. Dette kan skogeierne hogge uten at det blir registrert som utslipp av klimagasser etter EUs regelverk. I tillegg kommer kompensasjon som gir rom for ytterligere økning i hogsten.
Regjeringen mener den nå gir grunnlag for økt hogst i Norge uten at det må betales for utslipp. Norges Skogeierforbund er enig i vurderingen. Så da er det kanskje mulig å senke skuldrene litt.
Understreker skogens rolle i det grønne skiftet
Både klima- og miljøminister Ola Elvestuen og landbruks- og matminister Olaug Bollestad understreker at skogen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet, ifølge regjeringen.no
‐Referansebanen vi melder inn gir gode muligheter for å øke hogsten i Norge samtidig som vi følger EUs regelverk. Skogen er en viktig ressurs for å få til det grønne skiftet. Med dette legger vi til rette for skognæringen og bidrar til å redusere utslippene sammen med EU, sier klima- og miljøminister, Ola Elvestuen (V).
‐Det har vært viktig for meg å få en referansebane for forvaltet skog som utnytter handlingsrommet i EU sitt regelverk. Skogen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Referansebanen gir rom for å øke hogsten sammenlignet med dagens nivå, i tråd med skognæringens målsetning, sier landbruks- og matminister, Olaug Bollestad (Krf).
Skogeierforbundet støtter vurderingene
‐ Med referansebanen regjeringen når har lagt opp til, bør ikke EUs regelverk for opptak og utslipp av klimagassutslipp, LULUCF, begrense avvirkningsmulighetene i Norge, påpeker Nils Bøhn, direktør i Norges Skogeierforbund og skognæringens nøkkelperson på området skog-klima. Bøhn legger til at forutsetningen er at Norge får den «kompensasjonen» som er forventet i forhandlingene med EU om felles gjennomføring av Paris-avtalen.
Fra bekymring til lettelse
Spørsmålet om regneregler for skog i klimaregnskapet har skapt betydelig bekymring de siste par årene. Bakgrunnen er at norske myndigheter har forpliktet seg til å forholde seg til EUs regelverk for opptak og utslipp av klimagasser fra skog og arealbruk (LULUCF). Dette regelverket innebærer blant annet at medlemslandene må ha et null-utslipp fra LULUCF-sektoren i avtaleperioden (2021-2030).
Og hva gjorde EU? Vi fikk nærmest bakoversveis av EU-kommisjonens opprinnelige forslag til bokføringsregler. De regnereglene ville ført til at Norge måtte ha bokført et betydelig utslipp pga hogst til tross for at Norge reelt sett ville hatt et stort opptak. Dette sto i direkte konflikt til konklusjonene til FNs Klimapanel (IPPC), som har slått fast at det ikke er mulig å møte klimautfordringene uten aktiv bruk av skogen.
I praksis ville vi blitt straffet for å ha hogd betydelig mindre enn den årlige tilveksten i mange tiår. Vi ville måtte ha betalt for utslipp for å øke hogsten. Samtidig er økt hogst en del av gjeldende skogpolitikk.
Heldigvis endte prosessen i EU-systemet med endringer av regelverket. Det ble åpnet for «referansebane» og «kompensasjonsordning» som under visse forutsetninger ga grunn til optimisme. Dette skjedde blant annet som følge av stor innsats fra de europeiske og nordiske skogeierorganisasjonene.
Referansebanen for Norge
Den utarbeidede referansebanen for skogopptaket i avtaleperioden, viser at LULUCF i praksis ikke bør virke begrensende. Referansebanen innebærer en avvirkning på 14-15 mill. m3 i perioden 2021-2030. Med den signaliserte kompensasjonen (minst 35 mill. tonn for hele avtaleperioden), bør dette gi grunnlag for å kunne øke avvirkningen fra dagens nivå på 13 mill. m3 til 16-17 mill. m3 per år, uten å få bokført et utslipp.
