Rotråte i furuskog – en skjult trussel

Rotråte forårsaket av fururotkjuke (Heterobasidion annosum) er et økende problem i furuskoger i nabolandene våre – særlig på skog som vokser på sandjord.

Soppens sporer sprer seg med vinden og infiserer ferske stubber etter tynning eller hogst, når det er over 5 grader og ikke snø på bakken.

– Fra stubbene kan soppen spre seg videre via røttene til nærliggende trær, både innen samme og neste tregenerasjon. Over tid blir stadig flere trær smittet og svekket. Noen dør, mens andre får redusert vekst, forklarer seniorforsker Ari Hietala ved divisjon for bioteknologi og plantehelse ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Trenger tips

I Norge har vi lite kunnskap om hvor utbredt fururotkjuke er, spesielt i Innlandet. Derfor samarbeider Glommen Mjøsen Skog og NIBIO nå for å kartlegge forekomst og smittetrykk av fururotkjuke i fylket.

Målet er å kunne gi bedre råd om forebygging, for eksempel bruk av stubbebehandling ved hogst.

Det har vært en vanlig oppfatning i skogbruket at furu er nærmest uangripelig for rotråte.

– Men etter å ha befart noen mistenkelige vindfellinger i furuskog, reagerte vi på at rotsystemet var veldig begrenset. Vi klarte ikke å forklare dette på annen måte enn ved at bestandet hadde en forholdsvis stor andel rotråte, sier fagsjef skogskjøtsel i Glommen Mjøsen Skog, Sverre Holm.

–  Nå ønsker vi å få bedre oversikt over situasjonen – og vi trenger skogeiernes hjelp. Ser du tegn på rotråte hos furu, ta kontakt! oppfordrer Ari Hietala.

Hos furu begrenses råteangrepet vanligvis til den nederste delen av stammen (30–40 cm), fordi treet forsvarer seg med kvae. Likevel kan opptil 30 prosent av rotsystemet være infisert uten at man ser synlige symptomer.

Selv små angrep svekker treets vann- og næringsopptak og reduserer tilveksten. Når kambiet nederst i stammen dør, tørker treet på rot.

– Særlig planter og unge trær kan dø i løpet av én vekstsesong. Eldre trær kan kjempe i årevis, men med redusert vekst og økonomisk tap som resultat, forteller Hietala.

Et økonomisk og klimatisk spørsmål

Fururotkjuke kan også angripe gran og enkelte løvtrær.

– På næringsfattige furumoer finnes det derfor få gode treslagsskiftealternativer, sier seniorforskeren.

Dette gjør enkelte bestand ekstra utsatt for langsiktige produksjonstap, og klimautviklingen kan forverre problemet.

– Resultatene fra dette prosjektet vil vise om vi må legge om skogskjøtselen av furu. Uheldigvis har vi i dag ikke mange alternativer til furu på furumark. Da får vi i hvert fall praktisere et skogbruk som reduserer smittespredningen mest mulig, sier Sverre Holm.