Hopp til innhold
Cecilie Flyen, forsker ved NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning, ledet seminaret.

Seminaret tok for seg en rekke temaer, blant annet:

  • Marked, trender og lokale konsept
  • Krav til materialkvalitet for tradisjonshåndverk og hva det betyr for skogskjøtselen
  • Bygningsvernets materialbehov
  • Muligheter for grøntlager av tømmer
  • Teknologiske muligheter for å sikre bedre materialkvalitet
  • Skog- og tresatsinger i Innlandet
  • Leverandører med satsing på spesialvirke og bærekraft

Arrangementet var i regi av kulturminnemyndighetene, ved avdeling for bygg og landskap i Innlandet fylkeskommune.

Enkelte av innlederne tok utgangspunkt i at det vil være vanskeligere å framskaffe kvalitetsvirke med dagens skogbehandling.

Yngve Holth, næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog. Foto: Hans Haug

Næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog deltok i en panelsamtale under arrangementet. Han gjorde følgende refleksjoner:

– Vi tror ikke det er noen grunn til å frykte at skogene våre ikke kan levere god kvalitet i framtida. Men de som ønsker helt spesielle kvaliteter, må tilpasse seg måten verdikjeden jobber på, sier han.

For å kunne levere spesielle kvaliteter, kreves et visst kvantum, klare spesifikasjoner, forutsigbarhet og betalingsvilje.

– Vi tror derfor de aktørene som etterspør spesielle kvaliteter, må organisere seg og samordne innkjøpene sine. Samtidig må de se på virkemidler som etablering av lager, sier Holth.

Grøntlager som alternativ

På konferansen ble det lansert en mulighet for at restaureringsaktører kan leie skogarealer for å kunne ha tilgang til tømmer i form av et grøntlager.

– Skogbruket har ikke noe imot slike løsninger. Det blir en form for økosystemtjeneste som det er mulig å lage et marked for. Men vi er svært usikre på om dette vil løse problemet. Dersom det skapes en stabil betalingsvilje for spesielle kvaliteter som munner ut i forutsigbare bestillinger, burde dette kunne la seg løse i den eksisterende verdikjeden, sier Holth.

Muligheter for nisjer

Han legger vekt på at verdens forbruk av tømmer vil øke betydelig framover.

– Det vil øke prisene på trelast og tømmer. I utgangspunktet betyr det at materiale til restaurering blir enda dyrere, men det betyr også at det blir større rom for å etablere og utvikle nisjer. Man må huske på at norsk skog- og treindustri er en åpen næring som er tilpasset internasjonale priser, kostnader og konjunkturer med norsk kostnadsnivå. For at man skal levere små kvanta med spesielle egenskaper, må dette forsvare merutgiftene, sier Holth.