Vi kan sikkert diskutere hvem som går i gamle spor. Det gjør nok både Skogen og jeg. Konfliktlinjene i ulvepolitikken er vel etablert. Jeg skal ikke kommentere dette ytterligere enn at det er atskillig mer alvorlig at en forsker som skal være objektiv gjør det enn at jeg gjør det som privatperson og representant for de som faktisk lever med konsekvensene av politikken.
Men Skogen ønsker heller ikke enten å dokumentere eller dementere påstanden om at «nemndenes flertall er forutsigbart anti-ulv». Dette kan da umulig representere institusjonen der han er ansatt, Norsk Institutt for Naturforsknings (NINA), sin oppfatning? Påstanden er faktisk dokumenterbar feil. Hadde vi fulgt nemndenes anbefalinger ville vi ha vært nærmere, men fortsatt antageligvis godt over, det av Stortinget vedtatte maksimum bestandsmål. Rovviltnemndene er demokratisk oppnevnt og sammensatt av fylkespolitikere.
At Skogen ikke føler behov for enten å dokumentere eller dementere påstanden om at «nemndenes flertall er forutsigbart anti-ulv», finner jeg oppsiktsvekkende.
Skogens omtale av NTNUs genetiske undersøkelse i svarinnlegget 12. januar avslører igjen en unyansert og ikke forskerverdig gjengivelse av NTNUs gen-undersøkelse og rapport. NTNU-rapporten sier absolutt ingenting om hvordan ulven vi i dag har i Norge kom hit, men de slår fast at dagens ulv er «genetisk mest lik» ulv fra Finland. Om den har vandret hit, flydd eller blitt kjørt, har ikke NTNU grunnlag for å si noe om. «Den sør-skandinaviske stamme» var lenge et begrep i debatten da ulven kom tilbake. Det argumentet er i hvert fall stein dødt.
Skogen driver opp konfliktene med sine tendensiøse skriverier og hans «forskning» har forståelig nok null troverdighet hos mange. Dette inkluderer da spørreundersøkelsene som han selv har vært ansvarlig for og som han støtt og stadig bruker som sannhetsvitne.
Skogen unngår også å kommentere at vi har en sonepolitikk der mange er fordrevet fra sitt næringsgrunnlag uten erstatning og at mange opplever redusert livskvalitet. De fleste har det nok slik at ulven og Stortingets forlik kan vi leve med, men ikke en forvaltning som er lammet.
Tidligere debattinnlegg i saken leser du her
Faksimile av Ketil Skogens debattinnlegg i Klassekampen 12. januar 2022:
