Skogforskning over tre dager

Forskningsprosjektet EcoForest samlet over 150 skogforskere fra Norden og Baltikum i Elverum 21.-23. november. Norges Skogeierforbund er en av samarbeidspartnerne til EcoForest. Glommen Mjøsen Skog stilte med mange deltakere på konferansens siste dag, hvor programmet for øvrig var lagt opp for et bredere publikum.

De to første dagene var viet til vitenskapelige foredrag innen temaene skogbruk og klimaendringers påvirkning på karbondynamikk og lagring, biodiversitet og økologiske prosesser. Et av formålene med konferansen er å se om det finnes muligheter for å få fram en mer omforent, forskningsmessig oppfatning av hvordan tilstanden er i skogen.

For små prosjekter

Doktorgradsstipendiat Ane Christensen Tange i Glommen Mjøsen Skog deltok alle tre dagene, og gjorde følgende refleksjon etterpå:

– Det pågår en rekke forskningsprosjekt på boreal barskog som ønsker å belyse sammenhenger mellom skogbruk, forvaltning og ulike økologiske prosesser. Av ulike grunner er dessverre flere av disse prosjektene små, og tar for lite hensyn til skogbrukshistorie og faktisk forvaltning av skogen. I tillegg er det også for dårlig finansiering av langtidsstudier, slik at man ofte kun kan si noe om korttidseffekter av ulike tiltak, og sjelden noe om langtidseffekter, sier Christensen Tange.

Også generalsekretær Christian Steel i Sabima la vekt på hva vi trenger av kunnskap i sitt foredrag på starten av dagen 23. november.

– Vi er enige om å ta vare på naturverdier. Men har vi gode nok metoder for å finne disse hotspotene på best mulig måte? Og overordnet: Hva er vi enige om, og hva kan vi avslutte diskusjonene rundt? Dette kan dere skogforskere være flinkere til å ta tak i og bidra til, sa Steel.

Næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog deler Christensen Tanges oppfatning av at mange av studiene som utføres er veldig små.

– De blir også ofte knyttet til et enkelttiltak for å se på effekten av dette tiltaket. Et prosjekt så for eksempel på effekten flatehogst får på biodiversitet. Dette er gjort ved å sammenligne tilstanden på et areal før og etter hogst. Og, naturlig nok, får man som resultat at artsmengden og sammensetningen endres radikalt når trærne blir borte. Slike studier bringer nyttig kunnskap, men de har en tendens til å sammenligne hogst med ikke-hogst. Og da får man jo det opplagte svaret at hogst er en negativ påvirkningsfaktor dersom man sammenligner med en skog uten ytre påvirkning, sier Holth.

Befolkningsvekst og ressursbehov

Han understreker at det er mye interessant forskning om skog.

– Men jeg ser at det er langt mellom de som gjør seg til talsmenn for dagens 8 milliarder mennesker på jorden som trenger materialer og energi. Formålet med å bruke skog er å bringe ressurser til befolkningen. At dette fører til en annen tilstand i skogen enn om menneskene ikke hadde vært her, er åpenbart. Når vi dessuten skal slutte å bruke en av de store kildene til materialer og energi, nemlig fossile råstoff, blir ikke behovet for tømmer noe mindre, sier Holth.

Dette var også hovedtema i foredraget som Simon Thorsdal, direktør for bærekraft og samfunnskontakt i AT Skog og styreleder i PEFC Norge, holdt:

– Verdens befolkning skal faktisk passere 10 milliarder mennesker. Disse menneskene trenger ressurser, og det vil være stort behov for fornybare karbonkilder. Det er ikke lett å se for seg at dette kan løses uten bruk av skog. Da er det svært viktig hva vi gjør for å forvalte skogen. Jeg tenker det er viktig at vi produserer bra med skog der hvor vi produserer skog. Og at vi avsetter arealer der vi skal beskytte skog. Jeg tror egentlig ikke vi ser så uenige – jeg tror heller vi vekter ting litt ulikt, sa Thorsdal.

Her følger det som Ane Christensen Tange trekker fram som hovedpunkter som er særskilt relevante for skogbruket fra konferansen:

• Det er opprettet et nasjonalt program for overvåkning av jordkarbon i Norge. Hensikten er å få nasjonal statistikk over karbonlagring i jord og etter hvert karbonendringer i jordsmonnet.
• Forskjellige artsgrupper har forskjellige krav til livsmiljø, og innenfor skogbruket kan man gjennomføre tiltak som gir bedre livsvilkår ved hogst. Det er viktig med en variasjon i livsløpstrær både i størrelse, treslag, mengde og plassering i bestandet. Kantsoner og andre buffere er spesielt viktige livsmiljø med flere hensyn. Døde trær både stående og liggende har viktige funksjoner i den gamle skogen, men også som «refugia» i den yngre skogen. Lukkede hogstformer ble trukket fram som et alternativ til flatehogst for å bevare mykoritza-sopp.
• Rune Halvorsen fra Naturhistorisk museum i Oslo illustrerte med sin forskning på moser hvor viktig det er med langsiktighet i skogforskningen for å fange opp endringer i landskapet.
• NiN 3.0: Endring i systemet for kartlegging av fastmarkskog skal bedre beskrivelsen av skogsdynamikk og grad av påvirkning. Man ønsker en mer presis beskrivelse av skogen og skogbrukspåvirkning. Blant annet er treplantasje erstattet med ulik grad av endret skogsmark.