Her leser du hele innlegget fra Anita Ihle, som er publisert i aviser på Østlandet:
Truls Gulowsen og Gjermund Andersen i Naturvernforbundet har i avisspaltene i det siste tatt til orde for «tidenes skogvern-dugnad» for å bøte på at antall tilbudte arealer fra skogeierne har gått ned. Men det spørs om det er rett medisin, for det er ikke skogeierne det står og faller på i denne saken.
Etter en langvarig konfliktfylt periode på 80- og 90-tallet lanserte skogeierne for snart 25 år siden et opplegg der skogeierne selv kunne komme fram med områder til vern som tilfredsstilte kvalitetskravene til naturreservat. Siden den gang har dette vært måten å frede skog på i Norge. Staten har kommet opp med midler til vern over statsbudsjettet, laget konkrete bestillinger for hvilke skogtyper og fra hvilke områder tilbudene ønskes fra, og skogeierne har levert.
Lave bevilgninger
De siste årene har ikke bevilgningene over statsbudsjettet holdt tritt med de ambisjonene som Stortinget har satt for skogvernet. Bevilgningene har vært lave, og Miljødirektoratet har i sine jevnlige møter med skognæringen bedt om at aktiviteten skulle trekkes ned. Dette har skogbruket selvsagt forholdt seg til, samtidig som vi har jobbet for økte rammer.
Den senere tiden har situasjonen blitt enda verre. Pengemangelen førte til at Staten trakk seg der det allerede var oppnådd enighet med skogeier. Arbeidet har derfor stått i stampe. Uforutsigbarhet og rykk tilbake til start er ikke noe som skaper god dynamikk. Det har ingen hensikt å legge fram verneforslag som ikke kan finansieres. Et arbeid med en vernesak følger et fastlagt regime, og det tar fort et par år.
Jojo-budsjettering i statsbudsjettet
Det store problemet for framdriften i vernearbeidet er jojo-budsjettering over statsbudsjettet. I budsjettforliket i Stortinget fikk vi nå rett før jul en rekordsum for vern. Det er bra. Men i enda større grad enn en rekordsum i ett budsjett ønsker vi oss stabile budsjetter som gjør at vi kan fortsette å levere vernesaker i et jevnt tempo. Det gir forutsigbarhet, skaper prosesser med kvalitet og vi sikrer vern av de skogarealer som møter de kriterier staten har satt for dette arbeidet.
Når Gulowsen og Andersen nå peker på at antall tilbudte saker har gått kraftig ned og sier at det er dugnad som må til, så tar de helt feil. Nedgangen i tilbudte områder skyldes at Klima- og miljødepartementet våren 2022 ba om at arbeidet med frivillig vern skulle bremses opp. Bevilgningene over statsbudsjettet til frivillig vern holdt ikke tritt med lange lister med områder i prosess fra private grunneiere i tillegg til verneprosesser i Østmarka og Statskog. Nedgangen har ingenting med manglende kunnskap om ordningen blant skogeierne å gjøre. Skogeierne fortsetter å tilby arealer, mens staten takker i mange tilfeller nei.
Vil levere på vern av skog
Glommen Mjøsen Skog synes det er flott at Gulowsen og Andersen er opptatt av at ordningen med frivillig vern skal virke, for det er vi også. Men her vil vi påstå at de to ikke ser helhetsbildet og at de bør skaffe seg bedre kunnskap om hvordan ordningen fungerer før de definerer hva og hvem som er problemet.
Skogeierne har kunnskap om ordningen, det jobbes aktivt innenfor de rammer som er satt av storsamfunnet. Det er ikke dugnad som er løsningen. Gi oss stabile og forutsigbare rammer, så skal vi levere – også på vern av skog.
