Hopp til innhold
Portrett av tre unge kvinner.
Thea Smedhaug (til venstre), Hanne Røer og Ingeborg Lindbo Kjørstad er 2. årsstudenter på skogfag. Foto: Silje Ludvigsen

– En stilling i et av skogeiersamvirkene virker veldig interessant, sier Thea Smedhaug som går andre året på skogfag.

Hun var en av studentene som onsdag kveld møtte opp på såkalt M3-forum (Kubikkforum) på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Det er linjeforeningen for skogfag, Skogbrukerforeningen, som arrangerer disse studentkveldene, der Glommen Mjøsen Skog var spesielt invitert denne gangen.

Drømmejobben til en skogstudent

Temaet var blant annet studentenes karrieremuligheter og skognæringens kompetansebehov i framtida. I tillegg fikk studentene faglige innlegg om ny PEFC Skogstandard og det å operere i et landskap der vi merker stort engasjement og oppmerksomhet fra omgivelsene rundt praktisk skogbruk.

Glommen Mjøsen Skog utfordret studentene på hva de så for seg i en drømmejobb og hvordan de ville ha formet den stillingen. Store spørsmål, ingen tvil om det, men noe av poenget var å sette i gang tankevirksomheten, forteller avdelingsleder for plan- og konsulenttjenester Erik Ødegård.

Han oppfordret studentene til ikke å nøle med å ta kontakt hvis de har en god idé:

– For oss er det viktig å sette studentene på tanken, har de en god idé, kan det jo hende vi kan forme en stilling. Det er deres ideer og innovasjonslyst som er viktige bidrag til å løfte skognæringen, sier Ødegård.

Portrett av tre unge menn.
Mathias Nordhagen (til venstre), Mads Øverstuen og Halvor Lønnum synes det har vært supert å ha sommerjobb i skogbruket. Foto: Silje Ludvigsen

Anbefaler sommerjobb under studiet

Mathias Nordhagen, Mads Øverstuen og Halvor Lønnum fullfører en master i skogfag til våren og har i flere sesonger hatt sommerjobb i Glommen Mjøsen Skog. De anbefaler å kombinere studier og jobb i næringen:

– Først og fremst fordi du får anvendt den teoretiske skogkunnskapen du lærer her på NMBU og satt kunnskapen ut i praksis, sier Lønnum.

– De er godt oppdatert på hva som skjer i næringen her på NMBU, men næringen er jo selvsagt enda mer oppdatert. Det er det greit å få en smakebit på, sier Øverstuen.

Vil bruke fagkunnskapen

Mathias Nordhagen grubler på hva som kan være drømmejobben.

– Skogfaget er så stort og bredt, det er så mye som er interessant. Jeg vet ikke hva som er drømmejobben eller om den finnes – ennå! Men gjerne noe tverrfaglig hvor man kan bruke kombinasjonen teori og felt, sier han.

Etter hvert ser de for seg å returnere til hjemtraktene, stort sett rundt Mjøsa.

– Det viktigste er at du får anvendt det du lærer her på en god måte og å bruke kunnskapen til noe viktig, sier Mads Øverstuen.

Halvor Lønnum sier han gjerne vil bruke utdannelsen sin til rådgivning, ikke rent salg og service.

– Det er det faglige som trigger, sier han.

Studenter med ulike bakgrunner

Undersøkelser viser at de som søker seg til skogfag ofte kommer fra gård, men det gjelder ikke alle.

– Jeg er ikke fra gård og har ikke noen skogbakgrunn ellers. Jeg ville prøve noe nytt, sier andreårsstudent Thea Smedhaug. For henne var det en lærer på folkehøgskolen som satte henne på sporet

Medstudent Hanne Røer gikk på geomatikk og bestemte seg for å starte på skogfag i tillegg.

– Skogfagklassa var veldig trivelig, og det er en viktig grunn til at jeg fortsatte, i tillegg til det faglige, sier hun.

Nå sikter hun seg inn på dobbelt bachelor – én i geomatikk og én i skogfag. Spesielt fjernmåling med drone vekker interesse og hun syns plan- og konsulentavdelingen i Glommen Mjøsen Skog fortalte om interessante karrieremuligheter.

Ingeborg Lindbo Kjørstad er fra gård med aktivt skogbruk og gikk på naturbruk på videregående på Saggrenda i Kongsberg.

– Du kan vel si at jeg er litt preget av slekta, både fattern og onkler har drevet i skauen, sier hun.

Auditorium
Glommen Mjøsen Skog snakket med studentene om karrieremuligheter og viktigheten av å fylle på med kompetanse også etter endt utdanning. Foto: Silje Ludvigsen

Utviklingsmuligheter i jobben

Jentene syntes det interessant å få høre at det jobber folk i Glommen Mjøsen med mange ulike bakgrunner og grader, både bachelor, master og fagbrev.

HR-leder Silje Ludvigsen understreket på studentkvelden at det er muligheter for kompetansepåfyll etter at man begynner å jobbe.

– For å klare å tiltrekke oss all arbeidskraften vi vil ha behov for framover, er vi nødt til hele veien å legge til rette for utviklingsmuligheter og kompetansepåfyll, sier Ludvigsen.

– Utdannelsen gir et godt faglig grunnlag, men suksesskriteriet for at vi som selskap lykkes med vår verdiskaping, vil være avhengig av evnen den enkelte har til å omstille seg og tilegne seg ny kunnskap i jobb. Den utviklingen går mye raskere i dag enn før, sier hun.

Vær i forkant på det nye

Studentene var nysgjerrige på hvordan funksjonene i skognæringen utvikler seg og hvordan skogbruk kommer til å drives i framtida med mer varierte hogstformer.

Fagsjef Sverre Holm holdt innlegg om hva slags områder i ny PEFC Skogstandard som skognæringen ofte er i berøring med og ulike innfallsvinkler til det som for mange kalles lukket hogst. Alternative hogstformer vekker økende interesse hos skogeierne, og Holm hadde en klar oppfordring:

– Når dere nå går inn i yrkeslivet er det viktig at dere ligger i forkant av utviklingen og ønsker å tilegne dere kompetanse, sa Holm.