Tømmermarkedet og en krevende spagat

Høy aktivitet i skogbruket har fortsatt utover i 2025. Ved utgangen av august var det målt 9 millioner kubikkmeter tømmer i Norge hittil i år. Tilsvarende tall for 2024 var snaut 8,4 millioner kubikkmeter.

– Det er en økning på sju prosent fra rekordåret 2024, kommenterer salgssjef Håkon Bakken i Glommen Mjøsen Skog.

Solid etterspørsel fra industrien har gitt full fart i skogbruket de siste årene. Skogeierne har levert på det store behovet.

Etterspørselen har gitt høye tømmerpriser.

Les også: Ny økning i tømmerprisen

Grafene viser prisutviklingen for sagtømmer og massevirke i Norge de siste ti årene:

Begynner å lugge

Gjennomsnittsprisen for sagtømmer for denne tiårsperioden ligger på cirka 580 kroner per kubikkmeter.

– Det er først de to siste årene at pris har beveget seg vesentlig over det nivået. Vi ser omtrent det samme i kurven for massevirke, sier Bakken.

Selv om prisoppgang er å foretrekke, har tømmermarkedet bestandig hatt sykliske svingninger. Et overhett marked kulminerer gjerne med lavere etterspørsel og fallende pris.

– Og nå begynner det å «lugge». Sagbrukene opplever stadig et særdeles krevende trelastmarked, og har bygget opp store trelastlagre. Selv de dyktigste sagbruksindustriene signaliserer nå røde regnskapstall, sier Bakken.

Les også: En ukes stans hos svenske sagbruk

Han ser tilsvarende tendenser innen massevirke:

– I årene 2022-2024 var det sterkt behov for biovirke i Skandinavia, og store volum av massevirke ble fliset og brukt til energiformål. Nå er det derimot rikelig tilgang på biovirke, og etterspørselen etter massevirke har kulminert, sier Bakken.

Krevende spagat i lengre tid

Administrerende direktør Gudmund Nordtun i Glommen Mjøsen Skog er klar på at industrien har stått i en krevende spagat i lengre tid.

– Det er en kompleks situasjon som har skapt det store spriket i markedene, kommenterer han.

Sagbruksindustriens bekymring for råvaremangel har gitt gode priser på tømmer. Internasjonale forhold har skapt den store etterspørselen. En vesentlig faktor er skogdød i Sør-Sverige og Mellom-Europa, særlig på grunn av tørke og barkebilleangrep. Som følge av krigen i Ukraina er russisk tømmer ute av det europeiske markedet.

– Dessuten har særlig svenske sagbruk økt sin kapasitet og etterspørsel etter oppgangsårene under koronaen, sier han.

I den andre enden av verdikjeden har etterspørselen etter trelast vært laber. Usikre tider med geopolitisk uro, dyrtid og høye renter har skapt et avventende byggemarked både nasjonalt og internasjonalt.

Nordtun viser til at situasjonen var tilsvarende under koronaen, men med motsatte fortegn: Stor etterspørsel etter trelast og høye priser på produktene, men tømmerprisen steg lite.

– Dette viser at mekanismene slår begge veger, og det er naturlig. Slik blir det i et fritt, internasjonalt marked uten regulering, sier han.

Tøffe tak i industrien

Industrien er i alle tilfelle nødt til å ta grep.

– Det er tøffe tak, og vi ser med bekymring på det som nå skjer. Moelven Industrier, hvor Glommen Mjøsen Skog er største eier, har lagt ned sagbruk og redusert kapasiteten på andre, sier Nordtun.

Les også: Moelvens styreleder om den krevende markedssituasjonen

Han sier at Glommen Mjøsen Skogs viktigste oppgave i denne situasjonen er å fortsette å være en forutsigbar og langsiktig leverandør for industrien, samtidig som vi står for gode betingelser, kvalitet og presisjon overfor skogeier.

– Vi i Glommen Mjøsen Skog prioriterer å levere tømmer til innenlands industri. Vi ønsker å bygge opp om en nasjonal verdikjede, og har derfor en lav eksportandel på sagtømmer. Nærmere 90 prosent av sagtømmeret vårt går til Moelven og andre norske sagbruk, sier han

Han understreker at selv om Glommen Mjøsen Skog er opptatt av mest mulig verdiskaping i Norge, må det være på markedsmessige vilkår.

– Vår relasjon til Moelven og annen industri er på armlengdes avstand, og til markedsmessige betingelser. Vårt mål er og vil alltid være å sikre skogeierne trygg og stabil avsetning, gode betingelser og næringspolitiske rammevilkår, sier han.

Fornybar råvare fra skogen er en vinner

Nordtun er i alle tilfelle sikker på at verdiskaping fra skogen er og vil fortsette å være en vinner.

– Etterspørselen etter trebaserte løsninger vil øke i takt med behovet for klimavennlige materialer – og skape gode framtidsvilkår både for skogeier og treindustri, sier han.

Dette understøttes av salgssjef Bakken, som sier det er svært synd at markedet ikke klarer å få ut bedre priser på trelast nå.

– Som produkt er trelast underpriset i forhold til substitutter. Prisutviklingen for stål og betong har hatt en vesentlig mer positiv utvikling over tid. Kostnaden for trelast til konstruksjon og kledning av et vanlig bolighus er noen usle prosent av total byggekostnad, påpeker han.

Han tror dette forholdet vil endre seg. Men først og fremst vil tømmerprisen framover styres av hvordan verdensbildet utvikler seg.

– Trygghet, framtidstro og økonomisk framgang i privatøkonomien er nødvendig. Samtidig står vi nå foran en omstilling hvor industriell kapasitet vil tilpasses råvaregrunnlaget fra skogen. Alt tyder på god etterspørsel etter fornybare byggematerialer litt inn i framtida, med tilhørende plankepriser som gir god betalingsevne for tømmeret, sier Bakken.