Toppkandidatene ønsker mer skogbruk

Glommen Mjøsen Skog SA ønsker å bygge kunnskap rundt skog og skogens betydning. Vi er en næring med svært lange tradisjoner og vi forvalter en ressurs som er høyt oppe i bevisstheten hos svært mange.

I forbindelse med valget har vi sendt spørsmål til førstekandidatene på fylkestingslista for alle de store partiene i Innlandet og Østfold. Listetoppene har fått spørsmål om logistikk og infrastruktur, bruk og vern, rovviltpolitikk og eiendomsstruktur.

Politikerne har levert utfyllende svar som viser deres syn på skogbruk og hva slags utvikling de ønsker i næringen framover.

Til sammen har vi spurt ni partier i hvert av de to fylkene. 11 av de 18 spurte har svart på spørsmålene, mens de 7 resterende har utelatt å svare.

Jevnt over ønsker politikerne mer skogbruk i Norge, samtidig som flere peker på behovet for å balansere hensyn til effektiv drift opp mot artsmangfold og hensyn til friluftsliv.

Klikk på hver enkelt politiker under for å lese deres svar. Svarene er gjengitt i sin helhet.

Listetopper i Innlandet

• Hanne Alstrup Velure (H)
• Aud Gunnhild Hove (Sp)
• Truls Gihlemoen (FrP)
• Oluf Maurud (KrF)
• Thomas Breen (A) – ikke svart
• Johannes Christian Wahl Gran (MDG) – ikke svart
• Anne Lise Fredlund (SV) – ikke svart
• Ketil Kjenseth (V) – ikke svart
• Svein Birger Ørsnes (R) – ikke svart

Listetopper i Østfold

• Sindre Martinsen-Evje (A)
• Thor Reidar Hals (H)
• Niklas Memic-Eriksen (FrP)
• Britt Egeland Gulbrandsen (KrF)
• Benedicte Lund (MDG)
• Annette Lindahl Raakil (Sp)
• Trond Egil Svandal (V)
• Ann May Noomi Martinsen (R) – ikke svart
• Camilla Sørensen Eidsvold (SV) – ikke svart

Hanne Alstrup Velure, fylkesordførerkandidat for Høyre i Innlandet

1. Skogbruk er en balanse mellom mange interesser. Tradisjonelt har tømmer som råvare og verdiskaper i distrikts-Norge vært viktigst. Hva er ditt budskap til skogbruket nå foran valget i høst?
   Innlandets viktigste potensial ligger i våre store naturressurser som gir grunnlag for jordbruk, skogbruk, mineralutvinning og annen industri samt ikke minst fornybar kraftproduksjon av vann, vind og sol. Foredling av våre naturressurser skal bidra til at vi når nasjonale og internasjonale klima- og miljømål samtidig som dette gir lokal verdiskaping og sysselsetting.
2. Skogbruk er en konkurranseutsatt næring. Vi leverer råvarer til verdikjeder som jobber i et verdensmarked uten vesentlige handelshindringer. Effektiv logistikk er viktig. Hvilken plass mener du er det offentliges og fylkets rolle i dette bildet?
   Jeg vil alltid være på grunneiernes/private skogeieres side. De er de beste til å forvalte og det offentliges viktigste rolle er å tilrettelegge for at næringen tar ut potensialet som skogbruket har i det grønne skiftet. Fylkeskommunen må spille på lag med grunneiere og lokalsamfunn når det gjelder å løse logistikkutfordringer!
3. «Det grønne skiftet» forutsetter forvaltning av natur og bruk av naturressurser. Hvor står du i grenselinjen mellom vern og bruk?
   • https://www.gd.no/mer-gronn-energi-og-nei-til-all-bruk-av-mer-natur-henger-ikke-sammen/o/5-18-1792157
   • https://www.gd.no/klima-og-miljopolitikk-ma-ikke-bli-en-konkurranse-i-a-si-mest-nei/o/5-18-1805689
4. Skogbrukets produksjonsarealer er tilgjengelig for alle til enhver tid gjennom Allemannsretten. Utfordringen er da at kritikk også lett funderes i enkelthensyn og enkeltperspektiv mens næringen forholder seg til omforent sertifiseringskrav som balanserer hensynene. Hva er ditt inntrykk av utøvende skogbruk i dag?
   Dette har jeg vel svart på lenger oppe?
5. Rovviltpolitikken er full av konflikt. Fylket er viktig som forvaltningsansvarlig, fordi de utnevner de regionale rovviltnemndene. Når bestandsmål er nådd, er det disse nemndene som fastsetter kvoter for uttak. Hva er din mening om dagens rovviltpolitikk og ulveforvaltningen spesielt? Store deler av Glommen Mjøsens område er innenfor den såkalte ulvesona.
   Norge har i rovviltpolitikken en todelt målsetning – med to mål (på ene siden bærekraftig landbruk med beitedyr som lever ihht dyrevelferdsloven og på andre siden bidra til en levedyktig skandinavisk rovdyrstamme) som i utgangspunktet ikke går sammen.Største utfordringen er at forvaltningen ikke følger opp vedtatt politikk. Det forvaltes ikke i tilstrekkelig grad ned mot vedtatte bestandsmål.
6. Skogbruk i Norge er et småskalaskogbruk. Det er ca 125.000 eiendommer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen er ca 560 dekar. Dette gir ikke grunnlag for jevn, årlig aktivitet på den enkelte eiendom. Glommen Mjøsen og samvirkeorganisasjonene har en viktig rolle inn mot en verdikjede/industri som er helt avhengig av jevn tømmerstrøm for å være konkurransekraftig. Hvilke tanker gjør du deg rundt eiendomsstruktur og verdiskaping i norsk skogbruk?Samvirke kan ha noe for seg dersom dette skjer på frivillig basis og ikke organiseres slik at man i realiteten ekskluderes eller forskjellsbehandles ift goder dersom man velger å stå utenfor samvirket.
7. Jernbane og spesielt Kongsvingerbanen og Solør/Rørosbanen er helt sentrale livsnerver for skogbruket. Kongsvingerbanen er godsbane nr 1 ut av landet og kapasiteten er sprengt, mens det har vært snakket om elektrifisering av Solør/Rørosbanen i mange år. Hvordan kan disse prosjektene rykke opp i prioritet?Innlandet Høyre sier i sitt program at vi vil arbeide for at disse jernbaneprosjektene blir realisert/fullført:
   • Gjennomføre internasjonal godskorridor Innlandet, inkludert elektrifisering av Røros- og Solørbanen fra Hamar til Kongsvinger.
   • Bygge/forlenge kryssingsspor; Røros-, Dovre-, Gjøvik- og Kongsvingerbanen.
   • Banekobling Hamar, Elverum og Kongsvinger (tilsving).
   • Elektrifisere Rørosbanen.
     
8. Tre er en fornybar ressurs og et bærekraftig materiale som erstatter produkter av olje. Skogbruk har dermed en vesentlig rolle i det grønne skiftet. I Norge i dag avvirker vi i underkant av 50 prosent av tilveksten i skogen, og med bedret skogkulturarbeid kan vi øke tilveksten betraktelig. I lys av dette, hva tenker du om omfanget av skogbruk i Norge i årene framover. Vi ber deg om å velge ett av svaralternativene. Du kan i tillegg begrunne svaret.

1. 1. Vi trenger å drive mer skogbruk i Norge.
   2. Vi trenger å drive skogbruk på nivå med i dag
   3. Vi trenger å drive mindre skogbruk i Norge

I vårt fylkesprogram sier vi bl.a.:
«Skog og skogbruk er en del av løsningen i å realisere det grønne skiftet, både ved å erstatte fossile råstoffer med fornybare, og økt karbonbinding gjennom tiltak som øker tilveksten i forvaltet skog. Innlandet som et skogfylke vil være sentralt i dette arbeidet. Innlandet Høyre vil: Bidra til å realisere det grønne vekstpotensialet som ligger i skog og skogbruk.»

Aud Gunnhild Hove, fylkesordførerkandidat for Senterpartiet i Hedmark og Oppland

1. Skogbruk er en balanse mellom mange interesser. Tradisjonelt har tømmer som råvare og verdiskaper i distrikts-Norge vært viktigst. Hva er ditt budskap til skogbruket nå foran valget i høst?I klimaregnskapet og det grønne skiftet står skog, treindustri og bioøkonomi helt sentralt. Derfor vil vårt skogbruk med sine store bioressurser få en viktig rolle både i klimaregnskapet og sirkulærøkonomiske løsninger.
   Innlandet skal ha mer tre- og skogbasert industri. Vi mener at for mye tømmer blir eksportert til Sverige. Vi må foredle mer av dette tømmeret selv.
2. Skogbruk er en konkurranseutsatt næring. Vi leverer råvarer til verdikjeder som jobber i et verdensmarked uten vesentlige handelshindringer. Effektiv logistikk er viktig. Hvilken plass mener du er det offentliges og fylkets rolle i dette bildet?Fylket og det offentlige må sikre at det blir bedre rammevilkår slik at det kan satses på treforedling slik som i Sverige og Finland. Privat eller offentlig kapital er helt nødvendig for å utløse viktige verdiskapingsmuligheter.Når det gjelder logistikken, er Senterpartiet tydelige på at vi må jobbe for planlegging og tilrettelegging for terminaler for gods og tømmer. Det må bygges tilsvinger, og kryssingsspor, for å få mer gods over på bane.Fylkesvegene med flaskehalser må utbedres og vi har et forsøksprosjekt nå med tanke på økt akseltrykk.
3. «Det grønne skiftet» forutsetter forvaltning av natur og bruk av naturressurser. Hvor står du i grenselinjen mellom vern og bruk?
   Senterpartiet er tydelige på at vi skal verne gjennom bruk. Det grønne skiftet blir ikke gjennomført ved å verne, men ved å forvalte!Et aktivt skogbruk med uttak og planting er det beste vernet. Så er det vernet skogområder i dag med spesiell verdi, men det er ikke vern av skog i seg selv som bidrar til «det grønne skiftet». Det du kan lage av olje, kan du lage av «det grønne gullet».
4. Skogbrukets produksjonsarealer er tilgjengelig for alle til enhver tid gjennom Allemannsretten. Utfordringen er da at kritikk også lett funderes i enkelthensyn og enkeltperspektiv mens næringen forholder seg til omforent sertifiseringskrav som balanserer hensynene. Hva er ditt inntrykk av utøvende skogbruk i dag?
   Jeg har et godt inntrykk av skogbruket. Jeg vet også at skogbruket selv har fokus på å ikke lage sår og spor i landskapet og tenker at det er det viktig å ha fokus på videre. Når det gjeld turgåere som klager over at skogen blir borte, at det kommer hogstglenner i sitt turområde, så er det ikke det som skal styre den enkelte grunneier sin rett til å ta ut hogsmoden skog. Det må skogbrukeren vurdere, og vi som er politikere må forstå og formidle at slik er det.
5. Rovviltpolitikken er full av konflikt. Fylket er viktig som forvaltningsansvarlig, fordi de utnevner de regionale rovviltnemndene. Når bestandsmål er nådd, er det disse nemndene som fastsetter kvoter for uttak. Hva er din mening om dagens rovviltpolitikk og ulveforvaltningen spesielt? Store deler av Glommen Mjøsens område er innenfor den såkalte ulvesona.
   Rovviltforliket må følges i større grad enn det har vært gjort de siste 10-12 årene og verneinteressene må dempes. Slik det er nå misbruker verneorganisasjonene rettssystemet i stedet for å forholde seg til politiske vedtak.Rovviltnemndene bør få enda større forvaltningsansvar enn de har i dag og bedre virkemidler for å gjøre effektive tiltak for å regulere bestanden på alle fire rovdyr når bestandsmålet er nådd. Miljødirektoratet må i større grad følge både nemndenes vedtak og de politiske signalene som kommer fra departement og Storting.
6. Skogbruk i Norge er et småskalaskogbruk. Det er ca 125.000 eiendommer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen er ca 560 dekar. Dette gir ikke grunnlag for jevn, årlig aktivitet på den enkelte eiendom. Glommen Mjøsen og samvirkeorganisasjonene har en viktig rolle inn mot en verdikjede/industri som er helt avhengig av jevn tømmerstrøm for å være konkurransekraftig. Hvilke tanker gjør du deg rundt eiendomsstruktur og verdiskaping i norsk skogbruk?
   Ser utfordringene som blir skissert her, men samtidig står retten til den enkelte grunneier sterkt. Skal man få bedre flyt i verdistrømmen, må dette jobbes med langsiktig i den enkelte kommune, i regionene og i samarbeid med de enkelte selskap og organisasjoner på en måte som gir mer verdiskaping gjennom hele verdikjeden.Fylkeskommunen bør og kan gjennom sitt utdanningssystem også ha dette som tema for de som tar naturbruk, som ikke nødvendigvis legger så stort vekt på skogbruket i sin utdanning eller i sin drift.
7. Jernbane og spesielt Kongsvingerbanen og Solør/Rørosbanen er helt sentrale livsnerver for skogbruket. Kongsvingerbanen er godsbane nr 1 ut av landet og kapasiteten er sprengt, mens det har vært snakket om elektrifisering av Solør/Rørosbanen i mange år. Hvordan kan disse prosjektene rykke opp i prioritet?
   Senterpartiet har i sitt program elektrifisering av Solør/Rørosbanen og fylkeskommunen har også spilt inn dette inn mot NTP, men dette er et stort økonomisk løft som ligger langt fram i tid. Vel så viktig er vel kapasiteten på selve banen med tilsvinger og vekslingsspor.
8. Tre er en fornybar ressurs og et bærekraftig materiale som erstatter produkter av olje. Skogbruk har dermed en vesentlig rolle i det grønne skiftet. I Norge i dag avvirker vi i underkant av 50 prosent av tilveksten i skogen, og med bedret skogkulturarbeid kan vi øke tilveksten betraktelig. I lys av dette, hva tenker du om omfanget av skogbruk i Norge i årene framover. Vi ber deg om å velge ett av svaralternativene. Du kan i tillegg begrunne svaret.
9. 1. Vi trenger å drive mer skogbruk i Norge.
   2. Vi trenger å drive skogbruk på nivå med i dag
   3. Vi trenger å drive mindre skogbruk i Norge

Truls Gihlemoen, fylkesordførerkandidat for Fremskrittspartiet i Innlandet

1. Skogbruk er en balanse mellom mange interesser. Tradisjonelt har tømmer som råvare og verdiskaper i distrikts-Norge vært viktigst. Hva er ditt budskap til skogbruket nå foran valget i høst?
   Skogbruket er svært viktig for Innlandet FrP. Det ligger betydelige muligheter for å utvikle nye og eksisterende, lønnsomme næringer, øke bidraget til klimaarbeidet og sette Innlandet i førersetet for utviklingen av bioøkonomien de kommende årene.Innlandet er i en unik posisjon til å utvikle verdiskapninga fra skogen, med store og toneangivende aktører som Moelven, Forestia og Bergene Holm. Et godt samarbeid mellom politikere, aktive skogeiere og skogeierforeninger er avgjørende for å lykkes med satsningen.FrP vil sikre skognæringa og grunneierne lønnsomme rammevilkår. Vi støtter ikke symbolske klimatiltak som ikke virker og importerte driftsformer som ikke er tilpasset norske forhold.

1. Skogbruk er en konkurranseutsatt næring. Vi leverer råvarer til verdikjeder som jobber i et verdensmarked uten vesentlige handelshindringer. Effektiv logistikk er viktig. Hvilken plass mener du er det offentliges og fylkets rolle i dette bildet?Innlandet fylkeskommune er Norges største vegeier etter staten. Utbedring av flaskehalser og oppgradering til et vegnett som tåler 74 tonns vogntog uten unødvendige driftsavbrudd er viktige prioriteringer for FrP.FrP sørget i regjering for en massiv utbygging og oppgradering av skogsbilveger. Den jobben er vi ikke ferdige med, og vil prioritere at dette arbeidet gjenopptas.Arbeidet for nasjonale investeringer i tømmerterminaler og tilsvinger, samt elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen er oppgaver vi vil prioritere i kommende periode.
2. «Det grønne skiftet» forutsetter forvaltning av natur og bruk av naturressurser. Hvor står du i grenselinjen mellom vern og bruk?
   Norsk skogbruk drives på en skånsom og ansvarlig måte. Vern av skog må skje i dialog med grunneiere, på frivillig basis og områder som rammes av vern må kompenseres fullt ut. Vern må skje på områder som ikke er egnet for kommersiell drift.
3. Skogbrukets produksjonsarealer er tilgjengelig for alle til enhver tid gjennom Allemannsretten. Utfordringen er da at kritikk også lett funderes i enkelthensyn og enkeltperspektiv mens næringen forholder seg til omforent sertifiseringskrav som balanserer hensynene. Hva er ditt inntrykk av utøvende skogbruk i dag?
   Norsk skogbruk drives på en ansvarlig og hensynsfull måte som kombinerer kravene til effektiv drift med en bærekraftig naturforvaltning, tar hensyn til artsmangfoldet og en sunn fornyelse av skogen.Vi ser med bekymring på hvordan ikke bare enkelthensyn og enkeltperspektiv påvirker velutviklet norsk skogsdrift, men er også bekymret for hvordan kontinentaleuropeiske krav som ikke er tilpasset norske forhold, kan påvirke norsk skogbruk negativt som en følge av kravene i EUs taksonomi.
4. Rovviltpolitikken er full av konflikt. Fylket er viktig som forvaltningsansvarlig, fordi de utnevner de regionale rovviltnemndene. Når bestandsmål er nådd, er det disse nemndene som fastsetter kvoter for uttak. Hva er din mening om dagens rovviltpolitikk og ulveforvaltningen spesielt? Store deler av Glommen Mjøsens område er innenfor den såkalte ulvesona.
   En for stor rovviltbestand kan påvirke artsmangfoldet negativt og bidra til et høyt konfliktnivå. Vi forholder oss til rovviltforliket, og mener rovviltbestanden ikke skal overstige bestandsmålet. Rovviltnemndenes vedtak må være avgjørende for bestanden, uten overkjøring fra sentrale myndigheter. Vi ønsker å oppheve vernesonen for ulv.
5. Skogbruk i Norge er et småskalaskogbruk. Det er ca 125.000 eiendommer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen er ca 560 dekar. Dette gir ikke grunnlag for jevn, årlig aktivitet på den enkelte eiendom. Glommen Mjøsen og samvirkeorganisasjonene har en viktig rolle inn mot en verdikjede/industri som er helt avhengig av jevn tømmerstrøm for å være konkurransekraftig. Hvilke tanker gjør du deg rundt eiendomsstruktur og verdiskaping i norsk skogbruk?
   En robust eiendomsstruktur med drivverdige teiger er avgjørende for lønnsom produksjon. Større enheter gir mer rasjonell drift. FrP mener at konsesjonslovgivningen er til hinder for utvikling av effektiv drift i et bærekraftig bestandsskogbruk.Skogeierforeningene spiller en viktig rolle for å styrke koordinering og samarbeid mellom skogeiere for å oppnå effektiv utnyttelse av ressursene.
6. Jernbane og spesielt Kongsvingerbanen og Solør/Rørosbanen er helt sentrale livsnerver for skogbruket. Kongsvingerbanen er godsbane nr 1 ut av landet og kapasiteten er sprengt, mens det har vært snakket om elektrifisering av Solør/Rørosbanen i mange år. Hvordan kan disse prosjektene rykke opp i prioritet?
   Elektrifisering av jernbanestrekningene vil være avgjørende for lønnsom utnyttelse av «det grønne gullet» fra Innlandet.FrP lanserte mens vi hadde samferdselsministeren «Godspakke Innlandet», hvor strekningen fra Hamar til Kongsvinger skulle elektrifiseres. Dessverre har partiene som overtok stafettpinnen tatt ut godspakka fra Nasjonal Transportplan.Vi vil arbeide for å få inn igjen planene om å elektrifisere banestrekninger, utvide og flytte tømmerterminaler og etablere nødvendige tilsvinger for å få opp effektiviteten og lønnsomheten i tømmertransporten.
7. Tre er en fornybar ressurs og et bærekraftig materiale som erstatter produkter av olje. Skogbruk har dermed en vesentlig rolle i det grønne skiftet. I Norge i dag avvirker vi i underkant av 50 prosent av tilveksten i skogen, og med bedret skogkulturarbeid kan vi øke tilveksten betraktelig. I lys av dette, hva tenker du om omfanget av skogbruk i Norge i årene framover. Vi ber deg om å velge ett av svaralternativene. Du kan i tillegg begrunne svaret.

1. 1. Vi trenger å drive mer skogbruk i Norge.
      
   2. Vi trenger å drive skogbruk på nivå med i dag.
   3. Vi trenger å drive mindre skogbruk i Norge.

Skogbruket utgjør et svært viktig bidrag til det grønne skiftet. Økt aktivitet i skogbruket er lønnsomt, gir økt opptak av CO2 og bidrar til innovasjon på bioøkonomiområdet.

Oluf Maurud, fylkesordførerkandidat for Kristelig Folkeparti i Innlandet

1. Skogbruk er en balanse mellom mange interesser. Tradisjonelt har tømmer som råvare og verdiskaper i distrikts-Norge vært viktigst. Hva er ditt budskap til skogbruket nå foran valget i høst?
   Etter vårt syn har skogbruket aldri vært viktigere enn den er nå når vi tenker at vi står midt i det grønne skifte. Det har i flere år blitt hevdet at skogen er den nye oljen. Innlandet KrF er ikke uenig i det og vi ser store muligheter for skognæringa framover.
2. Skogbruk er en konkurranseutsatt næring. Vi leverer råvarer til verdikjeder som jobber i et verdensmarked uten vesentlige handelshindringer. Effektiv logistikk er viktig. Hvilken plass mener du er det offentliges og fylkets rolle i dette bildet?
   Når det gjelder logistikk er jernbanen en viktig aktør. Men alle vet at mye skog er er langt fra jernbanelinjene slik at svært mye må kjøres på vei. Mange tømmerbiler er avhengige av kode veger enten det er kommunale, fylkeskommunale eller det er riksveier.
3. «Det grønne skiftet» forutsetter forvaltning av natur og bruk av naturressurser. Hvor står du i grenselinjen mellom vern og bruk?
   Vi mener at det må være mulig å ta vare på det som bør vernes gjennom fornuftig bruk.
4. Skogbrukets produksjonsarealer er tilgjengelig for alle til enhver tid gjennom Allemannsretten. Utfordringen er da at kritikk også lett funderes i enkelthensyn og enkeltperspektiv mens næringen forholder seg til omforent sertifiseringskrav som balanserer hensynene. Hva er ditt inntrykk av utøvende skogbruk i dag?
   Vårt inntrykk er at dette jevnt over utføres på en god måte.
5. Rovviltpolitikken er full av konflikt. Fylket er viktig som forvaltningsansvarlig, fordi de utnevner de regionale rovviltnemndene. Når bestandsmål er nådd, er det disse nemndene som fastsetter kvoter for uttak. Hva er din mening om dagens rovviltpolitikk og ulveforvaltningen spesielt? Store deler av Glommen Mjøsens område er innenfor den såkalte ulvesona.
   Hadde vedtatt politikk blitt gjennomført hadde vi kommet langt. Med det mener vi at rovdyrforliket som ble inngått på Stortinget ikke blir fulgt opp godt nok. Det oppleves som det stadig tas omkamper om dette og det er etter vårt syn svært uheldig.
6. Skogbruk i Norge er et småskalaskogbruk. Det er ca 125.000 eiendommer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen er ca 560 dekar. Dette gir ikke grunnlag for jevn, årlig aktivitet på den enkelte eiendom. Glommen Mjøsen og samvirkeorganisasjonene har en viktig rolle inn mot en verdikjede/industri som er helt avhengig av jevn tømmerstrøm for å være konkurransekraftig. Hvilke tanker gjør du deg rundt eiendomsstruktur og verdiskaping i norsk skogbruk?
   Når bare 50 % av tilveksten avvirkes årlig er det behov for tiltak for å øke den uansett hvem som eier skogen, men blir eiendommene større blir driften også mer profesjonelt drevet på linje med landbrukseiendommer.
7. Jernbane og spesielt Kongsvingerbanen og Solør/Rørosbanen er helt sentrale livsnerver for skogbruket. Kongsvingerbanen er godsbane nr 1 ut av landet og kapasiteten er sprengt, mens det har vært snakket om elektrifisering av Solør/Rørosbanen i mange år. Hvordan kan disse prosjektene rykke opp i prioritet?
   Det er ingen tvil om at disse jernbanestrekningene som nevnes har stor betydning for skogbruket. Det er heller ingen tvil om at også Rørosbanen er viktig for persontrafikken. Etter at ekstremværet Hans har gjort sitt i Innlandet ser vi hvor avhengig vi er av jernbanen. Derfor håper vi at et bredt politisk press kan gjøre sitt til at det kan skje i nær fremtid.
8. Tre er en fornybar ressurs og et bærekraftig materiale som erstatter produkter av olje. Skogbruk har dermed en vesentlig rolle i det grønne skiftet. I Norge i dag avvirker vi i underkant av 50 prosent av tilveksten i skogen, og med bedret skogkulturarbeid kan vi øke tilveksten betraktelig. I lys av dette, hva tenker du om omfanget av skogbruk i Norge i årene framover. Vi ber deg om å velge ett av svaralternativene. Du kan i tillegg begrunne svaret.

1. 1. Vi trenger å drive mer skogbruk i Norge.
   2. Vi trenger å drive skogbruk på nivå med i dag.
   3. Vi trenger å drive mindre skogbruk i Norge.

Det er ingen tvil om at vi trenger å drive mer skogbruk i Norge. Samtidig mener vi at langt mer av foredlingen av tømmeret burde vært gjort her i Innlandet. Det er på den måten vi kan si at vi kan si at trevirke kan bli en erstatning for vår oljevirksomhet.

Sindre Martinsen-Evje, fylkesordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Østfold

1. Skogbruk er en balanse mellom mange interesser. Tradisjonelt har tømmer som råvare og verdiskaper i distrikts-Norge vært viktigst. Hva er ditt budskap til skogbruket nå foran valget i høst?
   Vi i Arbeiderpartiet mener det er stort potensial for økt verdiskaping gjennom en mer aktiv skogpolitikk, med økt avvirkning og målretta investeringer.  Arbeiderpartiet vil også legge til rette for at Norge skal ha verdens mest bærekraftige skogbruk.   Mitt budskap er  at økt bruk av skogens ressurser både er god industripolitikk og god klimapolitikk.Bioressurserne skal brukes til klimavennlige og lønnsomme produkter og bidra til å utvikle industriarbeidsplasser og lange verdikjeder i Norge. Arbeiderpartiet har i sitt arbeid med det grønne industriløftet pekt ut noen særlige innsatsområder, der skog- og trenæringen er en av syv satsningsområder. Vi  har  også etablert Bionova, som vil bli viktig for å få fart på utvikling av bioøkonomien , basert på ressursene fra skogen.De siste årene har hogstvolumet vært økende, og vi ser at svært mye av hogstvolumet eksporteres. Dette gir potensial for økt skogbasert industriell verdiskaping i Norge, ved lønnsom bearbeiding. Vi ser også at bygningsmaterialer i tre er den viktigste verdidriveren i næringen og norsk trearkitektur og bruk av tre i bygg i verdensklasse har, i kombinasjon med økt behov for klimavennlige løsninger, de siste årene bidratt til nye markedsmuligheter og økt etterspørsel etter trebaserte bygningsmaterialer. Det er også økende etterspørsel etter blant annet bærekraftig produsert biodrivstoff, cellulose og andre treforedlingsprodukter.  Dette gir oss gode muligheter som vi må gripe fatt i.
2. Skogbruk er en konkurranseutsatt næring. Vi leverer råvarer til verdikjeder som jobber i et verdensmarked uten vesentlige handelshindringer. Effektiv logistikk er viktig. Hvilken plass mener du er det offentliges og fylkets rolle i dette bildet?
   Det er ingen tvil om at god og sammenhengende standard på veinettet fra skog til leveringssted er viktig for å sikre lønnsomhet i skognæringen, men også for å redusere klimagassutslipp. For at ressurser fra skog i større grad skal være med på å skape verdier og attraktive arbeidsplasser over hele landet, må ressursene kunne leveres til industrien på konkurransedyktige vilkår. Dette krever vedvarende oppmerksomhet på kostnadsreduserende tiltak.Innenfor skog- og trenæringen fører krevende topografi og lange transportavstander til betydelige kostnader. En god infrastruktur for tømmertransport og godstransport generelt er derfor viktig for næringens konkurranseevne, og vi har en jobb å gjøre både lokalt, regionalt og nasjonalt med å se på tiltak for utbedring av  flaskehalser.Fra regjeringens side er det  bevilget midler til infrastrukturtiltak i skogbruket med vekt på skogsbilveier og tømmerkaier, og dette blir viktig også framover. I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at det skal satses mer på skogsbilveinettet for å tilpasse det til moderne tømmertransport , og det skal også lages en egen transportstrategi som skal bidra til mer industriell videreforedling av skogen.
3. «Det grønne skiftet» forutsetter forvaltning av natur og bruk av naturressurser. Hvor står du i grenselinjen mellom vern og bruk?
   Det  at vi ser økende etterspørsel etter biomasse og biobaserte produkter som kan bidra til utslippskutt gjennom karbonlagring og bærekraftige energi- og produksjonssystemer gir oss et fortrinn vi må utnytte. Men økt uttak forutsetter at ressursgrunnlaget og klima- og miljøverdier ivaretas.
   Jeg er opptatt av at vi sikrer en ansvarlig, bærekraftig og langsiktig forvaltning av skogen, og at vi gjør gode avveininger mellom aktivitet og miljøhensyn, mellom natur og klima,  og også mellom bruk og vern.  Arbeiderpartiet har støttet målet som ble vedtatt på Stortinget om 10 % vern av skogen, men er samtidig opptatt av at skogvernet skal gjennomføres på en måte som får minst mulig konsekvenser for avvirkning og skognæringen sine muligheter for å bidra i det grønne skiftet.I statsbudsjettet for 2023 har vi  også styrket midler til det frivillige skogvernet og dermed bidratt til at større skogarealer vernes ved å øke midlene som brukes til å erstatte skogeier for frivillig vern av skog.
4. Skogbrukets produksjonsarealer er tilgjengelig for alle til enhver tid gjennom Allemannsretten. Utfordringen er da at kritikk også lett funderes i enkelthensyn og enkeltperspektiv mens næringen forholder seg til omforent sertifiseringskrav som balanserer hensynene. Hva er ditt inntrykk av utøvende skogbruk i dag?
   Tror vi har en relativt god balanse.  Retten til naturopplevelser og natur  gjennom allemannsretten er en grunnleggende rettighet i landet vårt, og det å sikre folk tilgang til naturen, til skog og mark, jakt og fiske, det er viktig for oss i Arbeiderpartiet.Samtidig må vi ivareta skognæringen som en viktig næring. Økt produksjon og verdiskaping basert på skogen vil jo være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer, samtidig som det gir fastlandsøkonomien flere ben å stå på.
5. Rovviltpolitikken er full av konflikt. Fylket er viktig som forvaltningsansvarlig, fordi de utnevner de regionale rovviltnemndene. Når bestandsmål er nådd, er det disse nemndene som fastsetter kvoter for uttak. Hva er din mening om dagens rovviltpolitikk og ulveforvaltningen spesielt? Store deler av Glommen Mjøsens område er innenfor den såkalte ulvesona.
   Arbeiderpartiet mener vi skal ta vare på rovdyr i norsk natur. Norge har et selvstendig ansvar for å sikre levedyktige rovviltbestander innenfor våre grenser, som en del av vår fauna som vi er forpliktet til å forvalte bærekraftig.Vi legger til grunn at rovvilt i Norge skal forvaltes i tråd med rovviltforlikene vedtatt i Stortinget og at forvaltningen av rovvilt gjennomføres i samsvar med Stortingets vedtak om bestandsmål, innenfor rammen av internasjonale forpliktelser etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven.Vi vet at det er store konflikter mellom spesielt beitenæringen og rovdyr. Derfor vil Arbeiderpartiet bidra til en løsning som er i tråd med den nødvendige balansegangen mellom ansvar for en bærekraftig rovviltbestand og andre hensyn, slik at konfliktnivået mellom de ulike interessene dempes og at vi kan forvalte ulv og annet rovvilt i tråd med våre forpliktelser.
6. Skogbruk i Norge er et småskalaskogbruk. Det er ca 125.000 eiendommer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen er ca 560 dekar. Dette gir ikke grunnlag for jevn, årlig aktivitet på den enkelte eiendom. Glommen Mjøsen og samvirkeorganisasjonene har en viktig rolle inn mot en verdikjede/industri som er helt avhengig av jevn tømmerstrøm for å være konkurransekraftig. Hvilke tanker gjør du deg rundt eiendomsstruktur og verdiskaping i norsk skogbruk
   Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre både lokalt og nasjonalt eierskap til skogen, og fører en eiendomspoltikk for jord- og skogbruket med konsesjonslover og prisregulering som skal bidra til dette. Det skal også bygge opp under lokal forvaltning av skogen i et langsiktig perspektiv, samtidig som det skal bidra til at vi når målet vårt om å sikre et mangfold av små, mellomstore og store bruk. Det at vi har så stor grad av småskala skogbruk og mange private skogeiere her i landet gjør nok skogeierforeningene ekstra viktig, blant annet for å bidra til veiledning og kompetanse.
7. Jernbane og spesielt Kongsvingerbanen og Solør/Rørosbanen er helt sentrale livsnerver for skogbruket. Kongsvingerbanen er godsbane nr 1 ut av landet og kapasiteten er sprengt, mens det har vært snakket om elektrifisering av Solør/Rørosbanen i mange år. Hvordan kan disse prosjektene rykke opp i prioritet?
   I neste NTP bør vi ta høyde for at ressursbruken i større grad bør rettes inn mot å ta vare på infrastrukturen vi har og utnytte denne bedre, fremfor stadig nye, store utbyggingsprosjekter.Dette vil være godt nytt eksempelvis for Kongsbergbanen som det her vises til.  Dette er en bane med sprengt kapasitet, og som vil kunne prioriteres om fokus rettes mot utbedring av eksisterende baner og infrastruktur.Regjeringens satsing på eksport og industri vil være et viktig hensyn i arbeidet med NTP, jf at Regjeringen har som mål å øke eksporten utenom olje og gass med 50% innen 2030, jf Hurdalsplattformen og eksportsatsingen «Hele Norge eksporterer». Iflg SSB var handelsunderskuddet for fastlandsøkonomien med varer i 2020 over 310 milliarder kroner.  Transportpolitikken, prioriteringene og helheten i denne bør understøtte økt eksport, omstilling og teknologiutvikling.I Hurdalsplattformen har regjeringen også bestemt  at det skal lages en egen transportstrategi for skognæringen som skal bidra til mer industriell videreforedling av skog i Norge og reduserte klimagassutslipp. Dette er også gode argumenter for å utbedre og vedlikeholde Røros/Solørbanen og sørge for at tiltak som tilsvinger og krysningsspor får en økt andel av midlene som går til jernbanesektoren de kommende årene.
8. Tre er en fornybar ressurs og et bærekraftig materiale som erstatter produkter av olje. Skogbruk har dermed en vesentlig rolle i det grønne skiftet. I Norge i dag avvirker vi i underkant av 50 prosent av tilveksten i skogen, og med bedret skogkulturarbeid kan vi øke tilveksten betraktelig. I lys av dette, hva tenker du om omfanget av skogbruk i Norge i årene framover. Vi ber deg om å velge ett av svaralternativene. Du kan i tillegg begrunne svaret.

1. 1. Vi trenger å drive mer skogbruk i Norge.
   2. Vi trenger å drive skogbruk på nivå med i dag.
   3. Vi trenger å drive mindre skogbruk i Norge.

JA, som nevnt over mener vi det er et stort potensial for økt aktivitet basert på skogen her i landet.

Thor Reidar Hals, fylkesordførerkandidat for Høyre i Østfold

1. Skogbruk er en balanse mellom mange interesser. Tradisjonelt har tømmer som råvare og verdiskaper i distrikts-Norge vært viktigst. Hva er ditt budskap til skogbruket nå foran valget i høst?
   Flere av Østfold største bedrifter livnærer seg på tømmer som råvare. Det gir lokal verdiskaping og sysselsetting. Vi vil derfor jobbe for best mulige vilkår for treindustrien lokalt, regionalt og nasjonalt.Vi ønsker å stimulere til økt produksjon og bruk av biomasse i fylket slik at skogressursene i fylket bidrar til å nå nasjonale klimamål Foredling av våre naturressurser skal bidra til at vi når nasjonale og internasjonale klima- og miljømål.
2. Skogbruk er en konkurranseutsatt næring. Vi leverer råvarer til verdikjeder som jobber i et verdensmarked uten vesentlige handelshindringer. Effektiv logistikk er viktig. Hvilken plass mener du er det offentliges og fylkets rolle i dette bildet?
   Vi vil alltid være på grunneiernes/private skogeieres side. De er de beste til å forvalte og det offentliges viktigste rolle er å tilrettelegge for at næringen tar ut potensialet som skogbruket har i det grønne skiftet. Fylkeskommunen må spille på lag med grunneiere og lokalsamfunn når det gjelder å løse logistikkutfordringer!
3. «Det grønne skiftet» forutsetter forvaltning av natur og bruk av naturressurser. Hvor står du i grenselinjen mellom vern og bruk?
   Skogbruk berører svært mange interesser, og skogen er råvare for viktige verdikjeder. Vi tror at skogeieren selv vet best hvordan skogen skal forvaltes.Samtidig skaper skog et betydelig rom for binding av CO2 gjennom god og rasjonell skogpleie. Skogen binder halvparten av de årlige klimagassutslippene i Norge. Fylkesplanen vil være et viktig verktøy for å balansere mellom vern og bruk.
4. Skogbrukets produksjonsarealer er tilgjengelig for alle til enhver tid gjennom Allemannsretten. Utfordringen er da at kritikk også lett funderes i enkelthensyn og enkeltperspektiv mens næringen forholder seg til omforent sertifiseringskrav som balanserer hensynene. Hva er ditt inntrykk av utøvende skogbruk i dag?
   Bruk og forvaltning av naturen skaper ofte mye engasjement. Fylkesplanen vil, i samarbeid med skognæringen selv, være et godt verktøy i eventuelle konflikter.
5. Rovviltpolitikken er full av konflikt. Fylket er viktig som forvaltningsansvarlig, fordi de utnevner de regionale rovviltnemndene. Når bestandsmål er nådd, er det disse nemndene som fastsetter kvoter for uttak. Hva er din mening om dagens rovviltpolitikk og ulveforvaltningen spesielt? Store deler av Glommen Mjøsens område er innenfor den såkalte ulvesona.
   Norge har i rovviltpolitikken en todelt målsetning – med to mål (på ene siden bærekraftig landbruk med beitedyr som lever iht dyrevelferdsloven og på andre siden bidra til en levedyktig skandinavisk rovdyrstamme) som i utgangspunktet ikke går sammen.
   • Høyre står fast ved enigheten i stortingsmeldingen om ulvesonen fra 2016, hvor det ble fastsatt en nasjonal ulvesone etter føringene Stortinget vedtok da. En tydelig soneforvaltning er i samsvar med føringer i rovviltforliket.
     
   • Forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap, lokal forvaltning, respekt for eiendomsrett og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet. Høyre mener enhver sittende regjering må jobbe for å holde bestandsmålene i rovdyrforliket. Når det kommer til selve antallet og vurderingen for dette lytter vi til de fagfolkene som gjør tellinger og beregner fellingstillatelser basert på bestandsmålet satt av Stortinget.
   • For Høyre er det viktig at vi har rovdyr i Norge. Vi ser på dem som en naturlig del av artsmangfoldet vårt, samtidig er beitenæringen også viktig. Derfor ønsker vi en politikk som klarer å balansere begge disse hensynene. For å oppnå dette er det viktig at rovdyrforvaltningen i Norge er kunnskaps- og faktabasert.
6. Skogbruk i Norge er et småskalaskogbruk. Det er ca 125.000 eiendommer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen er ca 560 dekar. Dette gir ikke grunnlag for jevn, årlig aktivitet på den enkelte eiendom. Glommen Mjøsen og samvirkeorganisasjonene har en viktig rolle inn mot en verdikjede/industri som er helt avhengig av jevn tømmerstrøm for å være konkurransekraftig. Hvilke tanker gjør du deg rundt eiendomsstruktur og verdiskaping i norsk skogbruk?Samvirke kan ha noe for seg dersom dette skjer på frivillig basis og ikke organiseres slik at man i realiteten ekskluderes eller forskjellsbehandles ift goder dersom man velger å stå utenfor samvirket.
7. Jernbane og spesielt Kongsvingerbanen og Solør/Rørosbanen er helt sentrale livsnerver for skogbruket. Kongsvingerbanen er godsbane nr 1 ut av landet og kapasiteten er sprengt, mens det har vært snakket om elektrifisering av Solør/Rørosbanen i mange år. Hvordan kan disse prosjektene rykke opp i prioritet?
   Ikke relevant for Østfold.
8. Tre er en fornybar ressurs og et bærekraftig materiale som erstatter produkter av olje. Skogbruk har dermed en vesentlig rolle i det grønne skiftet. I Norge i dag avvirker vi i underkant av 50 prosent av tilveksten i skogen, og med bedret skogkulturarbeid kan vi øke tilveksten betraktelig. I lys av dette, hva tenker du om omfanget av skogbruk i Norge i årene framover. Vi ber deg om å velge ett av svaralternativene. Du kan i tillegg begrunne svaret.

1. 1. Vi trenger å drive mer skogbruk i Norge.
   2. Vi trenger å drive skogbruk på nivå med i dag.
   3. Vi trenger å drive mindre skogbruk i Norge.

Høyre ønsker å stimulere til økt produksjon og bruk av biomasse i fylket slik at skogressursene i fylket bidrar til å nå nasjonale klimamål.

Niklas Memic-Eriksen, fylkesordførerkandidat for Fremskrittspartiet i Østfold

1. Skogbruk er en balanse mellom mange interesser. Tradisjonelt har tømmer som råvare og verdiskaper i distrikts-Norge vært viktigst. Hva er ditt budskap til skogbruket nå foran valget i høst?
   Fremskrittspartiet ønsker å legge til rette for en effektiv og lønnsom skogdrift gjennom konkurransedyktige rammebetingelser. Dette gjelder blant annet mulighet for forskning og utvikling og logistikk.
2. Skogbruk er en konkurranseutsatt næring. Vi leverer råvarer til verdikjeder som jobber i et verdensmarked uten vesentlige handelshindringer. Effektiv logistikk er viktig. Hvilken plass mener du er det offentliges og fylkets rolle i dette bildet?Fremskrittspartiet vil utjevne kostnadsulempen som utfordrende logistikk gir norsk skog- og trenæring, gjennom satsing på flere og bedre skogsbilveier, slik vi la til rette for når vi satt i regjering.Vi vil jobbe for å fjerne flaskehalser og legge til rette for at mer tømmer og bearbeidede produkter kan overføres fra vei til bane.
3. «Det grønne skiftet» forutsetter forvaltning av natur og bruk av naturressurser. Hvor står du i grenselinjen mellom vern og bruk?
   Skogen er en fornybar ressurs, og må i hovedsak forvaltes som dette. Vern bør i hovedsak foregå gjennom frivillig vern som kompenseres fra det offentlige.
4. Skogbrukets produksjonsarealer er tilgjengelig for alle til enhver tid gjennom Allemannsretten. Utfordringen er da at kritikk også lett funderes i enkelthensyn og enkeltperspektiv mens næringen forholder seg til omforent sertifiseringskrav som balanserer hensynene. Hva er ditt inntrykk av utøvende skogbruk i dag?
   I hovedsak er skogbruket flinke til å ta hensyn til de ferdselsårene som er i naturen og som brukes av folk på tur. Det er viktig at skogbruksnæringen hensyntar at skogen skal være tilgjengelig også etter et hogstarbeid.
5. Rovviltpolitikken er full av konflikt. Fylket er viktig som forvaltningsansvarlig, fordi de utnevner de regionale rovviltnemndene. Når bestandsmål er nådd, er det disse nemndene som fastsetter kvoter for uttak. Hva er din mening om dagens rovviltpolitikk og ulveforvaltningen spesielt? Store deler av Glommen Mjøsens område er innenfor den såkalte ulvesona.
   Fremskrittspartiet ønsker at rovdyrforvaltningen i større grad skal skje lokalt, og vi ønsker i større grad å gi tillatelse til å felle rovdyr som kommer inn på innmark og som ikke lar seg skremme bort. Vi ønsker å oppheve rovviltsonen og evaluere hele rovdyrforliket.
6. Skogbruk i Norge er et småskalaskogbruk. Det er ca 125.000 eiendommer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen er ca 560 dekar. Dette gir ikke grunnlag for jevn, årlig aktivitet på den enkelte eiendom. Glommen Mjøsen og samvirkeorganisasjonene har en viktig rolle inn mot en verdikjede/industri som er helt avhengig av jevn tømmerstrøm for å være konkurransekraftig. Hvilke tanker gjør du deg rundt eiendomsstruktur og verdiskaping i norsk skogbruk?
   Dagens ordning med konsesjon på skogeiendommer hindrer et effektivt marked, er prisdempende og begrenser selgers vilje til å legge skogeiendommer ut for salg. For å styrke investeringslyst og driftsgrunnlaget på skogeiendommer vil vi fjerne konsesjonsplikten på skogeiendommer.Et lovpålagt eierskap organisert som enkeltpersonforetak er til hinder for investeringer. Fremskrittspartiet vil likebehandle eierskap uavhengig av organisasjonsform.Fremskrittspartiet ønsker å endre konsesjonsloven for å skape et fritt marked for kjøp og salg av skogeiendom, også om denne er bebygd og har et ubetydelig dyrket jordareal.
7. Jernbane og spesielt Kongsvingerbanen og Solør/Rørosbanen er helt sentrale livsnerver for skogbruket. Kongsvingerbanen er godsbane nr 1 ut av landet og kapasiteten er sprengt, mens det har vært snakket om elektrifisering av Solør/Rørosbanen i mange år. Hvordan kan disse prosjektene rykke opp i prioritet?
   Fremskrittspartiet ønsker å bevilge betydelig mer på bygging av infrastruktur, også på jernbane. Både vei og bane er livsnerver i samfunnet som må fungere best mulig. På Kongsvingerbanen er flere møtespor en løsning for å bedre kapasiteten, og på deler av strekningen bør også dobbeltspor vurderes.
8. Tre er en fornybar ressurs og et bærekraftig materiale som erstatter produkter av olje. Skogbruk har dermed en vesentlig rolle i det grønne skiftet. I Norge i dag avvirker vi i underkant av 50 prosent av tilveksten i skogen, og med bedret skogkulturarbeid kan vi øke tilveksten betraktelig. I lys av dette, hva tenker du om omfanget av skogbruk i Norge i årene framover. Vi ber deg om å velge ett av svaralternativene. Du kan i tillegg begrunne svaret.

1. 1. Vi trenger å drive mer skogbruk i Norge.
   2. Vi trenger å drive skogbruk på nivå med i dag.
   3. Vi trenger å drive mindre skogbruk i Norge.

Fremskrittspartiet mener at vi trenger mer skogbruk i Norge.  For å øke lønnsomheten fra skog- og trenæringen må hele verdikjeden fra skogindustrien utnyttes bedre og mer effektivt.

Restråstoff som i dag går til forbrenning, kan i mye større grad benyttes til ytterligere foredling. Fremskrittspartiet håper på en positiv utvikling av skogindustrien, gjerne gjennom knoppskyting fra eksisterende sterke miljøer.

Vi vil bidra til å fremme forsknings- og utviklingsarbeid i eksisterende bedrifter, og sikre kapital til FoU.

Britt Egeland Gulbrandsen, fylkesordførerkandidat for Kristelig Folkeparti i Østfold

1. Skogbruk er en balanse mellom mange interesser. Tradisjonelt har tømmer som råvare og verdiskaper i distrikts-Norge vært viktigst. Hva er ditt budskap til skogbruket nå foran valget i høst?
   Skognæringen er en strategisk viktig næring for oss i Østfold. Vi ønsker å ta i bruk skogen og hele tømmerstokken for økt verdiskapning.
2. Skogbruk er en konkurranseutsatt næring. Vi leverer råvarer til verdikjeder som jobber i et verdensmarked uten vesentlige handelshindringer. Effektiv logistikk er viktig. Hvilken plass mener du er det offentliges og fylkets rolle i dette bildet?
   Logistikk handler i høy grad om transport. KrF vil oppgradere kritisk infrastruktur slik at tømmertransporten ikke hindres. Dette gjelder også fylkesveinettet.
3. «Det grønne skiftet» forutsetter forvaltning av natur og bruk av naturressurser. Hvor står du i grenselinjen mellom vern og bruk?
   Vern og bruk av natur er begge viktige for Østfold. Og i mange tilfeller verner man best ved skånsom bruk. Så vil KrF lytte til fagfolk som kommer med løsninger som de fleste kan akseptere og leve med. Vi har vel allerede vernet noen områder.
4. Skogbrukets produksjonsarealer er tilgjengelig for alle til enhver tid gjennom Allemannsretten. Utfordringen er da at kritikk også lett funderes i enkelthensyn og enkeltperspektiv mens næringen forholder seg til omforent sertifiseringskrav som balanserer hensynene. Hva er ditt inntrykk av utøvende skogbruk i dag?
   KrF mener at skogen er en ressurs som skal utnyttes. Det er fint å se hogstfelt  og god forvaltning av skogen. Mitt inntrykk er at dette fungerer mange steder godt i dag. Men viktig å følge med om det kommer ny kunnskap på feltet, noe jeg tror også gjøres rundt i fylket.
5. Rovviltpolitikken er full av konflikt. Fylket er viktig som forvaltningsansvarlig, fordi de utnevner de regionale rovviltnemndene. Når bestandsmål er nådd, er det disse nemndene som fastsetter kvoter for uttak. Hva er din mening om dagens rovviltpolitikk og ulveforvaltningen spesielt? Store deler av Glommen Mjøsens område er innenfor den såkalte ulvesona.
   KrF har i sitt program vedtatt at forvaltningen av ulvebestanden skal ta hensyn både til matproduksjon og beiteområde, samtidig som vi skal bevare ulven som en del av naturmangfoldet. En god dialog er det beste utganspunktet for rett forvaltning.
6. Skogbruk i Norge er et småskalaskogbruk. Det er ca 125.000 eiendommer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen er ca 560 dekar. Dette gir ikke grunnlag for jevn, årlig aktivitet på den enkelte eiendom. Glommen Mjøsen og samvirkeorganisasjonene har en viktig rolle inn mot en verdikjede/industri som er helt avhengig av jevn tømmerstrøm for å være konkurransekraftig. Hvilke tanker gjør du deg rundt eiendomsstruktur og verdiskaping i norsk skogbruk?
   Eiendomsstruktur og verdiskapning. KrF mener at det skal være mulig å leve av Norsk landbruk. Da må vi også tillate større bruk for å sikre inntektsgrunnlag og kompetanse for de som driver i næringen.
7. Jernbane og spesielt Kongsvingerbanen og Solør/Rørosbanen er helt sentrale livsnerver for skogbruket. Kongsvingerbanen er godsbane nr 1 ut av landet og kapasiteten er sprengt, mens det har vært snakket om elektrifisering av Solør/Rørosbanen i mange år. Hvordan kan disse prosjektene rykke opp i prioritet?
   Spørsmålet om jernbane har jeg ikke vært borte i, og har derfor ikke et godt svar å gi. Vet ikke om KrF sentralt har tatt stiling til denne problemstillingen. K A Hareide hadde kanskje noen tanker om dette da han var Samferdselsminister, men jeg kan dessverre ikke svare på dette.
8. Tre er en fornybar ressurs og et bærekraftig materiale som erstatter produkter av olje. Skogbruk har dermed en vesentlig rolle i det grønne skiftet. I Norge i dag avvirker vi i underkant av 50 prosent av tilveksten i skogen, og med bedret skogkulturarbeid kan vi øke tilveksten betraktelig. I lys av dette, hva tenker du om omfanget av skogbruk i Norge i årene framover. Vi ber deg om å velge ett av svaralternativene. Du kan i tillegg begrunne svaret.
   1. Vi trenger å drive mer skogbruk i Norge.
   2. Vi trenger å drive skogbruk på nivå med i dag.
   3. Vi trenger å drive mindre skogbruk i Norge.

Svaralternativ 1 er dekkende for KrF sitt syn på dette spørsmålet. Mer skogbruk som også ta høyde for varmere klima også hos oss.

Benedicte Lund, fylkesordførerkandidat for Miljøpartiet De Grønne i Østfold

1. Skogbruk er en balanse mellom mange interesser. Tradisjonelt har tømmer som råvare og verdiskaper i distrikts-Norge vært viktigst. Hva er ditt budskap til skogbruket nå foran valget i høst?MDG er svært positive til skogbruksnæringa som sådan! I lys av Montrealavtalen og stadig økende fokus på et eskalerende tap av naturmangfold og arters leveområder er vi opptatt av at moderne bærekraftig skogbruk må vise i praksis en god balanse mellom hensyn til biologisk mangfold, klimaeffekt av næringens driftsmetoder og hensynet til folkehelse og friluftslivsinteresser i større grad enn det vi har sett til nå, i tillegg til sin hovedoppgave som jo er å sikre mangfoldig råstoff til ulike produkter og kvaliteter som kan og bør lages av trevirke.
2. Skogbruk er en konkurranseutsatt næring. Vi leverer råvarer til verdikjeder som jobber i et verdensmarked uten vesentlige handelshindringer. Effektiv logistikk er viktig. Hvilken plass mener du er det offentliges og fylkets rolle i dette bildet?Det offentliges rolle i å bidra til å redusere handelshindringer og logistikkutfordringer er å vedlikeholde veinettet godt nok til å tåle tømmertransport, samt å sikre kapasitet på toglinjer for tømmer på tog. Videre har fylket virkemidler for å bidra til økt lokal og regional videreforedling slik at fraktbehovet reduseres.Mindre eksport/handel med trevirke som kubikkvare og mer videreforedling og innovasjon av ulike kvaliteter lokalt vil kunne gi vesentlig høyere verdiskaping, og redusere transportbehovet.
3. «Det grønne skiftet» forutsetter forvaltning av natur og bruk av naturressurser. Hvor står du i grenselinjen mellom vern og bruk?Norge har forpliktet seg til å verne 30% natur, og det målet står vi langt unna i dag. Frivillig vern-ordningen er under press med for lite avsatte midler. Svært mye av skogsarealet vi har i dag har vært hugget minst én gang. Det som er igjen av naturskog, gammelskog og urskog må i stor grad vernes. De arealene som preges av å være relativt fattig på biologisk mangfold og som er plantet tett og ensartet har ingen verneverdi. Her bør det gjennomføres hogst, gjerne flatehogst, og gjennomføres nyplanting etter prinsipper om større artsmangfold.Av hensyn til et fremtidig robust skogbruk, robust mot tørke, vindfall, sykdom og andre skader er riktig sammensetning av treslag og større variasjon i alder viktig. Samtidig er mange områder med verneverdier avhengige av noe avvirkning for å beholde nettopp de verdiene som lå til grunn for vernet.Særlig artsrike områder med høy produksjonsevne er særlig viktig å verne. Det er også viktig å opprette/opprettholde korridorer for artenes migrasjon mellom populasjoner for å opprettholde nødvendige leveområder og livsgrunnlag.
4. Skogbrukets produksjonsarealer er tilgjengelig for alle til enhver tid gjennom Allemannsretten. Utfordringen er da at kritikk også lett funderes i enkelthensyn og enkeltperspektiv mens næringen forholder seg til omforent sertifiseringskrav som balanserer hensynene. Hva er ditt inntrykk av utøvende skogbruk i dag?Sertifiseringskravene er viktige å oppfylle og er heldigvis under jevnlig oppdatering. Kravene må evne å ta opp i seg samfunnsutviklingen og det synet som råder i hvordan skogen og naturen kan og bør forvaltes. Skognæringa har jo ansvaret for å ta vare på vår felles natur og alt liv som lever der, så det må tas på alvor.Friluftsliv og rekreasjon står sterkt hos folk i Norge og når skogsområder, særlig nær der folk bor, blir sterkt forringet som ved store hogstfelt, så oppleves det dramatisk for dem som bruker området og har gjort det et langt liv. Det store fokuset vi ser fra media og politikere i stadig større grad nå vil være nødvendig å ta med inn i videreutviklinga av skognæringa, for å i større grad sikre stier, nærnatur og andre rekreasjonsverdier.Skogbrukets noe ensidige fokus på volum og effektiv hogst og transport bør etter mitt syn utvikles mer i retning av uttak av ulike kvaliteter med tilhørende produktutvikling, i samspill med tilretteleggelse for opplevelsesnæringer, opprettholdelse av naturverdier og verneavtaler.
5. Rovviltpolitikken er full av konflikt. Fylket er viktig som forvaltningsansvarlig, fordi de utnevner de regionale rovviltnemndene. Når bestandsmål er nådd, er det disse nemndene som fastsetter kvoter for uttak. Hva er din mening om dagens rovviltpolitikk og ulveforvaltningen spesielt? Store deler av Glommen Mjøsens område er innenfor den såkalte ulvesona.Jeg sitter selv som nestleder i rovviltnemda, region 4, som jo utgjør halvparten av «ulvesona». MDG mener at rovviltnemdene bør erstattes av fagorgan uten politikere. Vi mener at bestandsmålene bør økes, da de på ingen måte representerer levedyktige bestander, særlig dersom svenskene øker sine uttak. Vi mener dessuten at våre naturområder i større grad må få gjenspeile hele økosystem der rovdyra har en naturlig rolle.Skognæringas egne interesse i rovdyrforvaltningen handler i stor grad om jakt-rettigheter, og det mener vi at må underlegges hensynet til rovdyra. Jakt kan utøves der det er et høstbart overskudd, selv med levedyktige rovdyrpopulasjoner. Å ta ut rovdyra for å sikre jaktutbytte er ikke riktig mener vi.Jeg ønsker å prøve ut en ordning der skogeiere får tilbud om en erstatningssum mot nedgang i jaktbar bestand der det er rovdyr, i en overgangsperiode.  På samme måte som landbrukets bortfall av beitepraksis må kompenseres når det gjøres politiske vedtak som gjør det vanskelig å drive med tradisjonelle drivsformer. Opplevelsesnæring knyttet til rovdyr er lite utviklet i Norge og kan ha potensial om det tilrettelegges riktig. Slik landbruket i større grad utvikles i den retningen.
6. Skogbruk i Norge er et småskalaskogbruk. Det er ca 125.000 eiendommer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen er ca 560 dekar. Dette gir ikke grunnlag for jevn, årlig aktivitet på den enkelte eiendom. Glommen Mjøsen og samvirkeorganisasjonene har en viktig rolle inn mot en verdikjede/industri som er helt avhengig av jevn tømmerstrøm for å være konkurransekraftig. Hvilke tanker gjør du deg rundt eiendomsstruktur og verdiskaping i norsk skogbruk?Det er rasjonelt og effektivt å organisere skogsdrift gjennom organisasjoner som deres. Samtidig er det en mulig effekt at kjennskapen og bevisstheten omkring de enkelte skogeiendommenes egenskaper og verdier forringes når det ikke lenger er eier selv som drifter skogen. Interessen for å ta vare på kan svekkes og blir overlatt til skogselskapet og entreprenørenenes kompetanse om regelverk og næringas egen utvikling av retningslinjer og praksis.Jeg er glad for det jeg opplever som fornyet interesse for hvordan skogbruket har utviklet seg slik at vi får denne offentlige viktige debatten. I den samtalen inngår både skogselskapenes og skogeierens stemmer i tillegg til myndigheter og «folk flest». Det er bra for å forvalte vår felles natur godt i det lange løp mener jeg.
7. Jernbane og spesielt Kongsvingerbanen og Solør/Rørosbanen er helt sentrale livsnerver for skogbruket. Kongsvingerbanen er godsbane nr 1 ut av landet og kapasiteten er sprengt, mens det har vært snakket om elektrifisering av Solør/Rørosbanen i mange år. Hvordan kan disse prosjektene rykke opp i prioritet?Jeg kjenner ikke spesielt de to jernbanestrekningenes kapasitet og driftsutfordringer, men er generelt opptatt av å sikre jernbaneinfrastruktur godt nok til å håndtere store mengder gods på bane fremfor på vei. Dette er godt forankret i partiets syn.
8. Tre er en fornybar ressurs og et bærekraftig materiale som erstatter produkter av olje. Skogbruk har dermed en vesentlig rolle i det grønne skiftet. I Norge i dag avvirker vi i underkant av 50 prosent av tilveksten i skogen, og med bedret skogkulturarbeid kan vi øke tilveksten betraktelig. I lys av dette, hva tenker du om omfanget av skogbruk i Norge i årene framover. Vi ber deg om å velge ett av svaralternativene. Du kan i tillegg begrunne svaret.

1. 1. Vi trenger å drive mer skogbruk i Norge.
   2. Vi trenger å drive skogbruk på nivå med i dag.
   3. Vi trenger å drive mindre skogbruk i Norge.

Jeg mener at skogbruket bør differensieres tydeligere med fokus på å få til vesentlig mer vern, både mot nedbygging og mot store inngrep som gir reduksjon i biologisk mangfold. Samtidig bør det kunne drives med fokus på høyere effektivitet og rasjonell drift på areal som er lettdrevet og artsfattig.

Store skogsbestander preget plantasjer med ett treslag kan med fordel driftes effektivt videre. På slike areal kan gjerne produksjonen økes.

Generelt ellers mener vi i MDG at verneverdier og kartlegging av biologisk mangfold må gjøres av fagpersoner uten bindinger direkte til næringsutøvelsen. Vi mener videre at effekt av klimagassutslipp fra skogbunn og dødt virke etter hogst er sterkt underkommunisert. Videre er det sterkt beklagelig at næringa er rigget slik med tanke på utstyr og personell at hogst foregår hele året, også i hekke og yngletida. Til slutt så er det for mange eksempler på at selv næringas egne krav og sertifiseringsordninger ikke er tilstrekkelig for å sikre dyre- og planteliv og vern av viktige naturområder.

Dette er spørsmål som jeg er glad for at nå settes på dagsorden både av media, miljøorganisasjoner, myndigheter og hos næringa selv.

Jeg tror rett og slett jeg ikke kan (eller egentlig vil) svare 1, 2 eller 3 på dette spørsmålet fordi det avhenger helt av hvordan driften blir fremover, jmfr mine øvrige svar.

Vi kan ikke ta ut mer tømmer, til tross for tilveksten, om vi ikke gjør mer av de øvrige tiltakene jeg mener er nødvendig. Å fortsette uttak som nå har samme svar, og å ta ut mindre hjelper egentlig heller ikke om vi ikke evner å la riktige bestander stå. Men vi KAN ta ut mye mer om vi gjør det rett og ivaretar de øvrige hensynene.

Og forøvrig synes jeg jo dette er et spennende prosjekt:
https://www.biodiversitycredits.se/swedish-version/

Annette Lindahl Raakil, fylkesordførerkandidat for Senterpartiet i Østfold

1. Skogbruk er en balanse mellom mange interesser. Tradisjonelt har tømmer som råvare og verdiskaper i distrikts-Norge vært viktigst. Hva er ditt budskap til skogbruket nå foran valget i høst?
   Skogen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Vi bør øke bruken av norsk trevirke i byggematerialer og som råmaterialer i annen prosessindustri som for eksempel alt som gjøres på Borregaard.Skognæringen er viktig for Østfold, både som næring i et selv og en viktig råvareleverandør. Effektiv skogsdrift på lag med grunneiere og naturmangfoldet er viktig for oss i Senterpartiet.
2. Skogbruk er en konkurranseutsatt næring. Vi leverer råvarer til verdikjeder som jobber i et verdensmarked uten vesentlige handelshindringer. Effektiv logistikk er viktig. Hvilken plass mener du er det offentliges og fylkets rolle i dette bildet?
   Sikre gode fylkesveier, her er asfaltering av grusveier i Aremark et godt eksempel. I tillegg er det vesentlig at vi får løst utfordringen med tømmerterminal i Drammensområdet, og at transporten i framtida i større grad kan tas via jernbane enn på vei. Her har offentlige myndigheter en viktig tilretteleggingsrolle på alle nivå.
   
3. «Det grønne skiftet» forutsetter forvaltning av natur og bruk av naturressurser. Hvor står du i grenselinjen mellom vern og bruk?
   Bruken av treverk som en viktig innsatsfaktor for å erstatte andre byggematerialer som stål og betong og erstatte oljebaserte produkter med produkter fra skogen, er mener vi er positivt for det grønne skiftet.For Senterpartiet er aktivt og bærekraftig skogbruk den beste formen for vern. Selvfølgelig finnes det spesielle naturtyper, kantsoner, våtmark og myr som ikke bør hogges, men generelt mener vi det beste for skogen er vern gjennom bærekraftig forvaltning.
4. Skogbrukets produksjonsarealer er tilgjengelig for alle til enhver tid gjennom Allemannsretten. Utfordringen er da at kritikk også lett funderes i enkelthensyn og enkeltperspektiv mens næringen forholder seg til omforent sertifiseringskrav som balanserer hensynene. Hva er ditt inntrykk av utøvende skogbruk i dag?
   Skogbruket i dag har blitt langt bedre på å ta hensyn enn for en tid tilbake. Det bør sikres god dialog med involverte parter, men vi understreker at den private eiendomsretten står sterkt for oss i Senterpartiet. Like viktig som skånsom hogst er effektiv foryngelse av skogen, med en aktiv ungskogpleie.
5. Rovviltpolitikken er full av konflikt. Fylket er viktig som forvaltningsansvarlig, fordi de utnevner de regionale rovviltnemndene. Når bestandsmål er nådd, er det disse nemndene som fastsetter kvoter for uttak. Hva er din mening om dagens rovviltpolitikk og ulveforvaltningen spesielt? Store deler av Glommen Mjøsens område er innenfor den såkalte ulvesona.
   Senterpartiet mener bestandsmålet som er satt er et tak på antall ønskede ynglinger. Vi støtter selvfølgelig effektiv forvaltning så disse målene nås.Vi vil utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn, med mål om å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn. Det bør bli enklere å få innvilget skadefelling.
6. Skogbruk i Norge er et småskalaskogbruk. Det er ca 125.000 eiendommer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen er ca 560 dekar. Dette gir ikke grunnlag for jevn, årlig aktivitet på den enkelte eiendom. Glommen Mjøsen og samvirkeorganisasjonene har en viktig rolle inn mot en verdikjede/industri som er helt avhengig av jevn tømmerstrøm for å være konkurransekraftig. Hvilke tanker gjør du deg rundt eiendomsstruktur og verdiskaping i norsk skogbruk?
   For oss er den private eiendomsretten viktig. Allmenninger og kommuneskoger kan fungere enkelte steder, som for eksempel kommuneskogen i Rakkestad. Skogeierlaga spiller en viktig rolle for rådgivning for den enkelte skogeier for å øke lønnsomheten for skogsdriften.
7. Jernbane og spesielt Kongsvingerbanen og Solør/Rørosbanen er helt sentrale livsnerver for skogbruket. Kongsvingerbanen er godsbane nr 1 ut av landet og kapasiteten er sprengt, mens det har vært snakket om elektrifisering av Solør/Rørosbanen i mange år. Hvordan kan disse prosjektene rykke opp i prioritet?
   Investeringer/oppgraderinger på disse jernbanestrekningene skjer gjennom nasjonal transportplan. Å få mer gods over fra vei til bane er vesentlig for å få ned trafikken, og redusere utslipp.Skogbruk og bioøkonomi er en viktig del av det grønne skiftet og derfor burde også disse prosjektene – sammen med Østfoldbanen for å øke mengden gods her, være høyere prioritert.
8. Tre er en fornybar ressurs og et bærekraftig materiale som erstatter produkter av olje. Skogbruk har dermed en vesentlig rolle i det grønne skiftet. I Norge i dag avvirker vi i underkant av 50 prosent av tilveksten i skogen, og med bedret skogkulturarbeid kan vi øke tilveksten betraktelig. I lys av dette, hva tenker du om omfanget av skogbruk i Norge i årene framover. Vi ber deg om å velge ett av svaralternativene. Du kan i tillegg begrunne svaret.
   1. Vi trenger å drive mer skogbruk i Norge.
   2. Vi trenger å drive skogbruk på nivå med i dag.
   3. Vi trenger å drive mindre skogbruk i Norge.

Treverk kan erstatte viktige byggematerialer og er en viktig innsatsfaktor i prosessindustri. Bioøkonomi er en stor del av det grønne skiftet.

En framtidsretta og bærekraftig skogbruksnæring som har fokus på karbonlagring, miljø og verdiskaping kommer til å være en av løsningene.

Trond Egil Svandal, fylkesordførerkandidat for Venstre i Østfold

1. Skogbruk er en balanse mellom mange interesser. Tradisjonelt har tømmer som råvare og verdiskaper i distrikts-Norge vært viktigst. Hva er ditt budskap til skogbruket nå foran valget i høst?
   Vi må forvalte skogen på en bærekraftig måte, som både sikrer både verdiskapning og nødvendig skogvern. Det er viktig at skogbruket er en del av det grønne skiftet.Venstre støtter tiltak i skogindustrien som bruk av nullutslippsteknologi og at man tar sin del av klimakuttene, men også at skogbruket blir regnet med i teknologiutvikling og produktutvikling. Norge har en stor ressurs i produkter fra skogbruket.
2. Skogbruk er en konkurranseutsatt næring. Vi leverer råvarer til verdikjeder som jobber i et verdensmarked uten vesentlige handelshindringer. Effektiv logistikk er viktig. Hvilken plass mener du er det offentliges og fylkets rolle i dette bildet
   Fylkeskommunens rolle er både som veieier og reguleringsmyndighet. Vi ønsker å bedre framkommelighet og infrastruktur, derunder bedre vedlikeholdet på fylkeskommunale veier.
3. «Det grønne skiftet» forutsetter forvaltning av natur og bruk av naturressurser. Hvor står du i grenselinjen mellom vern og bruk?
   Venstre og jeg mener et fortsatt sterkt skogvern er viktig for å sikre biologisk mangfold. Vi ønsker ikke storstilt nedbygging av skog. En bærekraftig skogsdrift innbefatter bruk av trevirke i bygg for å erstatte andre mer forurensende materialer.
4. Skogbrukets produksjonsarealer er tilgjengelig for alle til enhver tid gjennom Allemannsretten. Utfordringen er da at kritikk også lett funderes i enkelthensyn og enkeltperspektiv mens næringen forholder seg til omforent sertifiseringskrav som balanserer hensynene. Hva er ditt inntrykk av utøvende skogbruk i dag?
   Allemannsretten til ferdsel i utmark står sterkt, men inntrykket er at det er en ganske god balanse i dag. Det er klart et bærekraftig skogbruk også må innebære at næringen må få drive skogen innenfor de lover og retningslinjer den skal følge.
5. Rovviltpolitikken er full av konflikt. Fylket er viktig som forvaltningsansvarlig, fordi de utnevner de regionale rovviltnemndene. Når bestandsmål er nådd, er det disse nemndene som fastsetter kvoter for uttak. Hva er din mening om dagens rovviltpolitikk og ulveforvaltningen spesielt? Store deler av Glommen Mjøsens område er innenfor den såkalte ulvesona.
   Jeg og Venstre ønsker levekraftige bestander av rovvilt, derunder ulv, i tråd med naturfaglige anbefalinger. Vi ønsker en forvaltning som ikke svekker rovdyrstammene.
6. Skogbruk i Norge er et småskalaskogbruk. Det er ca 125.000 eiendommer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen er ca 560 dekar. Dette gir ikke grunnlag for jevn, årlig aktivitet på den enkelte eiendom. Glommen Mjøsen og samvirkeorganisasjonene har en viktig rolle inn mot en verdikjede/industri som er helt avhengig av jevn tømmerstrøm for å være konkurransekraftig. Hvilke tanker gjør du deg rundt eiendomsstruktur og verdiskaping i norsk skogbruk?
   Eiendomsstruktur og verdiskapning tenker jeg må løpende vurderes at nasjonale myndigheter, så vi sikrer en bærekraftig forvaltning.
7. Jernbane og spesielt Kongsvingerbanen og Solør/Rørosbanen er helt sentrale livsnerver for skogbruket. Kongsvingerbanen er godsbane nr 1 ut av landet og kapasiteten er sprengt, mens det har vært snakket om elektrifisering av Solør/Rørosbanen i mange år. Hvordan kan disse prosjektene rykke opp i prioritet?
   Venstre ønsker å satse på jernbanen, både for persontransport og gods. Vi vil fortsette å prioritere jernbane fremover.
8. Tre er en fornybar ressurs og et bærekraftig materiale som erstatter produkter av olje. Skogbruk har dermed en vesentlig rolle i det grønne skiftet. I Norge i dag avvirker vi i underkant av 50 prosent av tilveksten i skogen, og med bedret skogkulturarbeid kan vi øke tilveksten betraktelig. I lys av dette, hva tenker du om omfanget av skogbruk i Norge i årene framover. Vi ber deg om å velge ett av svaralternativene. Du kan i tillegg begrunne svaret.

1. 1. Vi trenger å drive mer skogbruk i Norge.
   2. Vi trenger å drive skogbruk på nivå med i dag.
   3. Vi trenger å drive mindre skogbruk i Norge.

Jeg tenker at skogbruket, som en viktig del av det grønne skiftet, vil ha behov for å høste mer av skogen, eksempelvis til byggevarer, biokull og utvikling av norsk tre- og bioindustri.