I et debattinnlegg i Nationen. uttrykker president i Veterinærforeningen, Torill Moseng og overveterinær i Norsvin, Peer Ola Hofmo, stor bekymring for at villsvinbestanden i Norge vokser og at myndighetene gjør for lite for å stanse framveksten av villsvin. De viser til at det i år er skutt villsvin både Verdal og Hallingdal og at området hvor villsvin påtreffes nå har blitt veldig stort.
Norges Bondelag, Norskog, Glommen Mjøsen Skog SA, Viken Skog SA og Utmarksforvaltningen AS støtter myndighetenes mål om færrest mulig villsvin på minst mulig område. Høsten 2019 ble prosjektet «Grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge» etablert.
Målet er å organisere villsvinjakta inn i de etablerte elgvaldene og iverksette nødvendige tiltak som sikrer reduksjon i villsvinbestanden og hindre videre spredning.
Ynglende villsvin er foreløpig begrenset til noen av kommunene langs grensen til Sverige mellom Halden og Kongsvinger. Det siste året ser vi også at villsvinet har etablert seg i Elverums-området. Hvis man ikke gjør aktive tiltak for å begrense bestanden vil den spre seg raskt over store områder.
Webinar om jakt på villsvin og grunneierorganisering.
Les mer om webinaret
Klikk på linken for påmelding
I Halden og Aremark har det blitt jaktet hardt på villsvin i 15 år. Dette har skjedd med utgangspunkt i et engasjement fra lokale grunneiere og jegere som har stanset mye av spredningen i Østfold og Akershus. Det rapporteres nå om stadig færre observasjoner av villsvin fra nabokommunene til Halden og Aremark. Dette understøttes også i jaktstatistikken og Mattilsynets godtgjørelse for innsendte prøver av villsvin som er felt i Norge.
Vi har de siste årene sett avisoppslag med observasjoner av villsvin lenger nord og lenger vest enn tidligere. Dette er i hovedsak unge råner som legger ut på vandring. Heldigvis har lokale grunneiere og jegere har lyktes med å felle disse individene etter relativt kort tid.
En viktig årsak til at villsvin har hatt en så rask vekst som det vi har sett i Sverige er at svenskene har drevet utstrakt fôring av villsvin. Dette har bidratt til høy reproduksjon. I tillegg har aktiv utsetting av villsvin til nye områder fremskyndet veksten. I Norge er det forbudt å fôre villsvin.
Ved å skape en felles en virkelighetsforståelse og holdninger hos grunneierne har vi muligheter for å unngå å gjøre den samme feilen som svenskene har gjort.
Villsvinet har høy reproduksjon og man må ta ut mer enn totredeler av bestanden hvert år for å redusere den. Det må jaktes på alle arealer slik at vi ikke får lommer som oppformerer villsvinbestanden og sprer den til omkringliggende arealer. Nettopp derfor er det viktig at villsvinbekjempelse skjer i samarbeid mellom myndigheter, private grunneiere og lokalkjente jegere.
Velger man å overkjøre grunneierretten og grunneiernes rett til all jakt, risikerer man å miste den viktigste medspilleren for å begrense villsvinbestanden. Konsekvensen kan bli dramatisk i negativ retning.
Vi ønsker ikke å avdramatisere situasjonen med villsvin i Norge. Villsvinet representerer en alvorlig trussel mot dyrehelse og miljø, formeringsevnen er høy og det kommer hele tiden innvandrende dyr fra Sverige. Vi mener imidlertid at både grunneierne og myndighetene tar trusselen på største alvor og jobber målrettet for å hindre en framvekst av villsvin i Norge.
Jakttrykket er nå høyt og myndighetene har tatt i bruk et bredt register av virkemidler for å redusere bestanden.
