Hopp til innhold
Fylkesordfører Thomas Breen holdt et engasjerende innlegg for høstmøtet. Tilbake fikk han en klar oppfordring om å dytte på slik at det blir slutt på å bruke frivillig vern av skog som forhandlingskort eller salderingspost i statsbudsjettet. Foto: Hans Haug

Glommen Mjøsen Skog arrangerte 20.-21. november det årlige høstmøtet for de tillitsvalgte i skogeierområdene. Fylkesordfører Thomas Breen i Innlandet besøkte høstmøtet på Hamar under en bolk som blant annet tok for seg lokale og regionale planprosesser som berører skogbruket.

Næringspolitisk sjef Yngve Holth ga et klart oppdrag til fylkesordføreren etter at Holth hadde redegjort for en rekke forsøk på nye tolkninger og anvendelser av lovverket, som kan begrense mulighetene for å drive skogbruk.

– Et av tiltakene vi ser er at plan- og bygningsloven forsøkes brukt gjennom kommuneplan og hensynssoner til å klausulere skog, sa Holth.

Han sa at konsekvensen av en slik ny fortolkning og anvendelse av lovverket vil være et tvungent, ubetalt vern av skog. Altså en form for råderettsinnskrenkning som har klare likheter med ekspropriasjon.

– Derfor er ikke dagens diskusjon eller dilemma bruk av skogen versus vern av skogen. Betalt vern versus ubetalt vern – det er det som er spørsmålet. Vi må ha fullt trykk på frivillig vern-ordningen, og dette må du ta med deg til dine i Arbeiderpartiet, oppfordret Holth.

Næringspolitisk sjef Yngve Holth tok blant annet for seg forsøk på råderettsinnskrenkninger som i praksis blir tvungent, ubetalt vern av skog. Foto: Hans Haug.

Situasjonen er i år at regjeringen foreslo å kutte bevilgningen til frivillig vern med 187 millioner kroner fra dagens nivå. Dette til tross for at det er lange køer med arealer som er klare til å bli vernet, og det så sent som i juni ble gitt ekstra midler i revidert budsjett.

SV har i sitt alternative budsjettforslag foreslått å beholde bevilgningen på dagens nivå, slik at det i år som i fjor blir gjenstand for forhandlinger.

Thomas Breen antar at frivillig vern-potten har blitt en brikke i det politiske spillet i budsjettprosessen.

– Når Sp og Ap skal saldere budsjettet ved hjelp av SV, er det en del av spillet å legge inn noen saker hvor man planlegger at SV skal få en forhandlingsseier. Men det er risky business, for man kan ikke vite hva som blir prioritert hos den man skal forhandle med, sa Breen.

Han tror både Sp og Ap egentlig er for å opprettholde potten til frivillig vern.

– Sett fra utsida framstår dette spillet ulekkert. Vi må håpe at det gjennom forhandlingene kommer opp på samme nivå som det har vært, sa Breen.

Fylkesordfører Thomas Breen ønsket at vesentlige krefter i Innlandet samler seg for å skape trykk på økte bevilgninger til veg i Innlandet. Foto: Hans Haug

Fylkesordføreren hadde også andre saker som han var opptatt av at fylkeskommunen og Glommen Mjøsen Skog burde stå sammen om, og la særlig vekt på nasjonale bevilgninger til veg.

– Innlandet er nest største vegeier i Norge – det er kun Staten som eier mer veg enn oss. Men midlene står ikke i forhold. Vi i Innlandet må stå sammen om dette, og samordne hvordan vi skal løfte saken og trykke på, sa han.

Organisasjonssjef Heidi Storsveen Skaug har solid bakgrunn fra offentlig forvaltning, og tok for seg hvordan skogeierområdene kan nå fram med faglig kunnskap overfor kommunale og regionale beslutningstakere. Foto: Hans Haug

På høstmøtet ble det ellers jobbet med hvordan de lokale tillitsvalgte kan og bør spille en rolle i lokale planprosesser. Nylig ansatt organisasjonssjef Heidi Storsveen Skaug er jurist og  jordskiftekandidat, og har omfattende erfaring fra kommunal forvaltning – blant annet som kommunedirektør. Hun holdt derfor et innlegg om hvordan skogeierområdene kan jobbe med lokale høringssaker og nå fram med faglig kunnskap overfor kommunale og regionale beslutningstakere.

Tilsvarende har ny næringspolitisk rådgiver Anita Ihle omfattende erfaring gjennom sine mange år som ordfører. Hun medvirket i høstmøtet via teams på grunn av sykdom, og tok blant annet for seg strukturen i de kommunale planprosessene, med kommunal planstrategi som første ledd i prosessen etter kommunevalgene.

Andreas Skolleborg, som er leder for Havass skogeierområde, fortalte om hva slags opplegg de har for skoler i sitt område. Foto: Hans Haug

Høstmøtet var preget av en engasjert gjeng tillitsvalgte, og møtet la til rette for å utveksle ideer og inspirere hverandre.

Dette foregikk blant annet gjennom en bolk hvor lederne i fire skogeierområder fortalte om hva de har satset på for å skape aktivitet og engasjement lokalt i sine områder.

Dette hadde et solid spenn med eksempelvis plantedag for 7. klassinger, motorsagkurs for jenter, fagtur på tvers av regioner, samt skogdager som åpne arrangement hvor alle i nærområdet blir invitert for å få kjennskap til næringen.

- Når vi arrangerer skogdager, er vi tjent med å invitere med et større publikum, slik at interesserte kan få komme og lære mer om skogbruk, sa leder Åshild Vassend Holm i Sør-Østerdal skogeierområde. Foto: Hans Haug

Gruppearbeid og innlegg fra skogeierområdene ga godt grunnlag for å reise fra møtet med nye ideer og positive tanker, noe styreleder Heidi Hemstad også la opp til i sitt innlegg.

– Vi i skogbruket har svært mye å være stolte av. Det er ingen andre næringer som binder så mye CO2, og vårt arbeid er svært viktig for klima. Nå styrker vi det viktige arbeidet for skognæringen lokalt. Skogbruket gir lokale arbeidsplasser, bosetting i distriktene, og omfattende verdiskaping som kommer lokalsamfunnene til gode. Det må vi få tydelig fram – igjen og igjen, sa Hemstad.

- Vi i skogbruket har mye å være stolte av. Skogbruket gir lokale arbeidsplasser, bosetting i distriktene, og omfattende verdiskaping som kommer lokalsamfunnene til gode, sa styreleder Heidi Hemstad i Glommen Mjøsen Skog. Foto: Hans Haug