Hopp til innhold
Bildet viser en et plantefelt med innklippsbilde av politiker Yngve Sætre.
Yngve Sætre (H) etterlyser en nasjonal plan for skogens rolle i klimapolitikken.

Yngve Sætre (H) viser til Klimakur, FNs klimapanel og flere rapporter som bekrefter at tiltak for økt binding av karbondioksid i skog kan være blant de mer effektive klimatiltakene. En rapport utarbeidet av NIBIO, som en del av Klimakur 2030, viser at skogtiltak kan gi en årlig økning i netto opptak av CO2 på om lag 3,5 millioner tonn i 2100, sammenliknet med dagens praksis.

Dette kan skje gjennom en økning i planting, bruk av foredlet plantemateriale og gjødsling. Implementering av flere klimatiltak kan gi ytterligere økning i det årlige nettoopptaket i skog.

– Likevel har ikke Norge en nasjonal plan for hvordan skogtiltak skal spille en sentral del i den norske klimapolitikken, sier Yngve Sætre i spørretimen.

Sætre viser videre til en svært positiv utvikling: Norske skoger har økt sin tilvekst og sitt stående volum kraftig de siste 100 år, og fanger og binder nå årlig om lag halvparten av landets klimautslipp. Skogens klimainnsats har økt betydelig de siste tiårene grunnet en aktiv skogforvaltning i etterkrigstiden med en stor satsing på skogplanting. I 2020 fanget skogen 24,5 millioner tonn Co2, noe som er en økning fra 13,25 millioner tonn i 1990.

Statsråd Barth Eide viser i sitt var til tre virkemidler: Innblandingskrav i drivstoff, reduksjon av avskoging og gjennomføring av de tiltakene som framkom i Klimakur 2030. I tillegg viser han til at man er i prosess for å endre klimaavtalen med EU slik at den kan tilpasses EUs økte ambisjon om 55 % reduksjon innen 2030.

– Det er veldig bra at Sætre tar opp dette spørsmålet og pirker litt i regjeringens diffuse holdning til skogbruk. Svaret til Barth Eide indikerer jo en god vilje til å satse på skog som en del av klimaløsningen, men han hopper over faktumet at det å satse på skogbruk kombinert med en utslippsreduksjon innen 2030, er en umulig kombinasjon fordi tiltakene har effekt først lenge etter 2030. I og med at hogst bokføres som utslipp, kan man faktisk få den motsatte effekten – at de kortsiktige klimamålene bremser skogtiltak som er bra for klimaet etter 2030, sier næringspolitisk sjef Yngve Holth.

Bildet viser Yngve Holth som er næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog.
- Det er veldig bra at Sætre tar opp dette spørsmålet og pirker litt i regjeringens diffuse holdning til skogbruk, sier næringspolitisk sjef Yngve Holth.

– Svaret til Sætre må også ses i sammenheng med svaret på Une Bastholms spørsmål en drøy uke tidligere der han gjentar at Norge skal knytte seg til Fit for 55 og å «gå i dialog med EU om på hvilke vilkår Norge skal delta i de enkelte delene av dette nye regelverket, herunder det nye skog- og arealbruksregelverket». For det viser seg nok ofte at det er viktigere for norske regjeringer å tilslutte seg til EU-ambisjoner enn å tenke nøye gjennom hvordan den norske skogen passer inn i dette bildet, sier Yngve Holth.

Yngve Sætres spørsmål med svarene fra Espen Barth Eide leser du her og Une Bastholms spørsmål med svar leser du her