Miljødirektoratet (MD) har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet lagd et notat om «Faglig vurdering av virkemidler for å redusere nedbygging av myr».
Ikke overraskende og som i de aller fleste andre saker, går forslagene i retningen sterkere sentral styring ved forbud eller å redusere eiendomsrettens betydning gjennom blant annet nok en gang å foreslå utredet en naturavgift.
Myr er et særdeles viktig karbonlager. Myrer dekker, ifølge Miljødirektoratets utredning, ikke mer enn 3 prosent av verdens areal, men lagrer 2-3 ganger mer karbon enn verdens regnskoger, totalt 550 milliarder tonn karbon.
Myrer kan dermed på mange måter sammenlignes med olje, men mens olje er lagret under bakken og har høy verdi, har torv langt lavere verdi og færre anvendelsesområder i den moderne verden. Dermed kan det også ved første øyekast være lett å gripe til nettopp de virkemidlene Miljødirektoratet foreslår utredet.
Miljødirektoratet sier selv at deres utredning ikke er en fullverdig konsekvensanalyse. Det er godt at de innser det, fordi det må snart konsekvensutredes hva det betyr for tilliten til politikk generellt at alle tiltak som foreslås enten sentraliserer eller fratar grunneier muligheter og styring over egen grunn.
De aller fleste myrområder er ikke og vil sannsynligvis ikke være aktuelle for arealbruksendringer uansett. Forbud og avgiftspålegg vil dermed føles som en rettighetsbegrensning for svært mange enkeltpersoner og lokalsamfunn, mens det reellt sett gjelder ganske få. Er dette en type politikkutvikling vi ønsker?
Det er faktisk grunn til å spørre om klima- og miljøpolitikken er blitt et våpen for mer sentral styring og svekket lokal eiendomsrett? I så fall vil det raskt kunne ende i lav troverdighet og konflikter. Det er ikke klima- og miljøpolitikken tjent med.
