Glommen-Mjøsen Skog - Bjørka kan bli skogens nye gull

Bjørka kan bli skogens nye gull

– Innleid prosjektleder Helge Hvoslef fortjener stor takk for engasjement og innsats i prosjektet, sier styringsgruppens leder Berit Sanness. FOTO: May-Sylvi Skinnerlien

Bjørk har egenskaper langt utover å være velegnet som fyringsved. I et prosjekt i regi av Norwegian Wood Cluster er bjørkas mange kvaliteter kartlagt, og det er enighet om at det er lønnsomt å satse mer på bjørk som ressurs. Det enkle rådet er: Gi plass til bjørka!

. 29.09.2022

Av Bjørn H. Pettersen

Gran, furu og bjørk. Det er den volummessige rekkefølgen på Norges viktigste treslag. I fremtiden kan imidlertid bjørka få en høyere plassering på «pallen». Bjørka har nemlig svært mange gode egenskaper som gjør at den har et stort potensial for industriell videreforedling. I tillegg har bjørka få skadegjørere, en sterk tilvekst og en god klimatisk tilpasningsevne.

– Vi er godt kjent med at bjørk er svært bra som kryssfiner, fyringsved og innslag i papir-, kartong- og celluloseproduksjon, men bjørka har også andre kvaliteter som det er interessant å se nærmere på, sier skogsjef Stian Sandbekkbråten i Viken Skog.

Styringsgrupen i Bjørkeprosjektet Foto May-Sylvi Skinnerlien.jpg

Styringsgruppen i Bjørkeprosjektet er fornøyd med resultatet, f.v. avdelingssjef Geir Korsvold, Glommen Mjøsen Skog, skogsjef Stian Sandbekkbråten, Viken Skog, prosjektleder Helge Hvoslef, daglig leder Einar Stuve, Oplandske Bioenergi, og klyngeleder Berit Sanness, Norwegian Wood Cluster.  Forsker Katrin Zimmer, NIBIO, var ikke til stede da bildet ble tatt. FOTO: May-Sylvi Skinnerlien

– Flere interessante muligheter

I bjørkeprosjektet til Norwegian Wood Cluster var oppgaven å tydeliggjøre forretningsmuligheter ved industriell utnyttelse av bjørk. I tillegg til Norwegian Wood Cluster og Viken Skog har Glommen Mjøsen Skog, Oplandske Bioenergi og NIBIO vært samarbeidspartnere, mens Helge Hvoslef, Ringsaker, har vært leid inn som prosjektleder.

– Vi er veldig fornøyde med resultatene fra dette prosjektet. Glommen Mjøsen Skog gjennomførte et forprosjekt på bjørk for å se på ressurstilgangen av bjørk. Klyngens bjørkeprosjekt bringer oss flere steg videre, sier avdelingssjef Geir Korsvold i Glommen Mjøsen Skog.

– Engasjementet og interessen for bjørkas muligheter har kommet tydelig til syne hos prosjektleder og i styringsgruppen. Prosjektet peker på flere interessante forretningsmuligheter som er verdt å følge opp, sier klyngeleder Berit Sanness i Norwegian Wood Cluster.

– Det har vært interessant å delta i prosjektet ettersom all biomasse av bjørk kan pyrolyseres. Bjørk med sin harde ved er meget godt egnet for høykvalitets biokull, og det er noe vi er opptatt av, sier daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi.

Forsker Katrin Zimmer NIBIO foto NIBIO (beskåret).jpg

Forsker Katrin Zimmer, NIBIO. FOTO: NIBIO

– En nyttig spin-off av bjørkeprosjektet er at NIBIO kunne kjøpe ut overskuddsmaterialer fra prosjektet og ta med dette inn i et forskningsprosjekt der vi samarbeider med forskningsinstituttet RISE om å teste og utvikle en materialstandard for bjørk i Norden, sier forsker Katrin Zimmer, NIBIO.

Betulin fra bjørkenever

I prosjektet har de sett på flere forretningsmuligheter ved industriell utnyttelse av bjørk. Stian Sandbekkbråten forteller at han har stor tro på å trekke ut betulin fra bjørkenever, som per i dag stort sett bare brukes til bioenergi.

Betulin, som utgjør mer enn 20 prosent av hvitneveren til bjørk og gir barken den hvite fargen, er et terpentinstoff som demper veksten hos bakterier, sopp og virus.

– Potensialet til betulin i moderne medisin har blitt studert de siste årene, og noen studier viser at betulin har en effekt mot blant annet kreft. I tillegg kan betulin også brukes som et naturlig konserveringsmiddel i kosmetikk og ulike helseprodukter, sier forsker Katrin Zimmer ved NIBIO.

Fabrikken Norse Biotech i Elverum har etablert en produksjonslinje for industriell ekstraksjon av ren betulin etter at bjørkeprosjektet til Norwegian Wood Cluster tok initiativ til et samarbeid.

− Betulin er et interessant fabrikat der man får utnyttet deler av bjørka uten at det går på bekostning av trevirket. Her er det bjørkeneveren som er den viktige ingrediensen, mens resten av virket kan brukes til å lage for eksempel skogsmelasse, finer eller andre varer, sier Stian Sandbekkbråten.

Skogsmelasse er sukkerstoffer utvunnet av trevirke, og brukes i hovedsak som dyrefôr. Bjørkevirke er egnet som skogsmelasse fordi det har høyere tørrstoffnivå og mer sukkerinnhold enn gran og furu.

– Kan man benytte neveren fra bjørk til produksjon av betulin, og produsere for eksempel skogsmelasse av trevirket, har man to aktører som betaler for hver sin del av bjørkeressursen. Det bidrar til økt verdi på råstoffet, sier Geir Korsvold.

Gir ekstra styrke til limtre

På grunn av bjørkevirkets smaksnøytralitet, styrke og lave oppflisingsgrad brukes det også til å lage engangsbestikk og tannpirkere. Orkla-fabrikken på Flisa er verdens største produsent av tannpirkere av tre, og der bruker de bjørk.

Bjørkevirket har svært gode tremekaniske kvaliteter, og styrkeegenskapene gjør at bjørk etter alt å dømme kan brukes til både konstruksjonsvirke og som ekstra styrke i limtredragere av gran. Per i dag er det først og fremst finer av bjørk som er det klart vanligste blant bygningsmaterialer, og kryssfiner av bjørk blir ofte fremhevet som et estetisk og anvendelig produkt.

Klimavennlig klimavinner

Den harde veden gjør også at biokull av bjørk har meget høy kvalitet. Biokull av bjørk kan blant annet brukes i industrifiltre, som fôrtilskudd og som jordforbedringsmiddel.

- Det tar opptil 1000 år å bryte ned biokull i jord. Bjørka tar CO2 fra atmosfæren når den vokser. Klimagassen bindes i biokullet i form av karbon. Dette er dermed naturlig form for karbonfangst og lagring. Vi vil trenge alle tilgjengelige teknologier som reduserer klimagassene, sier daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi.

At treet vokser såpass raskt og klarer å beholde sin høye tetthet, fører til en høy tørrstoffproduksjon som gir en utmerket evne til å binde karbon. Dette gjør bjørka meget klimaeffektiv. Bjørka har dessuten en god evne til å tilpasse seg klimaendringene, forteller Helge Hvoslef.

− På Østlandet ser vi nå mye tørkestresset gran, noe som sannsynligvis skyldes lange tørkeperioder grunnet klimaendringer. Bjørka er derimot mye mer tilpasningsdyktig, og tåler tørke, fuktighet og vind bedre enn grana. Bjørka skyter røttene langt ned i bakken, mens grana sprer røttene ut fra treet slik at de ligger rett under bakken. Grana sliter derfor mer når det er svært kraftig vind og når det har vært tørt i lange perioder, forklarer Hvoslef.

Fra skog til industri

Det er altså en lang liste med egenskaper som gjør at bjørka kan få flere bruksområder som det er økonomisk lønnsomt å gå videre med. I Finland ble det satset sterkt på bjørk fra 1970-tallet, og der forbruker industrien årlig 10−12 millioner kubikkmeter med bjørkevirke, som blant annet blir til papir og finerplater.

− Vi har egentlig kjent til egenskapene til bjørk like lenge som finnene, men de var tidlig ute med å ta sjansen på bjørka, fra plante til industri. I Norge har vi vært mer konservative, vi har holdt oss til grana, som riktignok er fabelaktig som både sagtømmer og massevirke. Men nå mener jeg at tiden er moden for å sette bjørka i søkelyset her hos oss også. Det er flere gode prosjekter på gang, og vi vet mer om bjørkas egenskaper nå enn vi noensinne har gjort før. Det er bare å plante bjørk. På god skogsmark og gunstig klima kan hengebjørka produsere kvalitetsvirke til sagbruk og finer i løpet av 40–45 år. Til andre produkter, som betulin, skogsmelasse og biokull, kan bjørka hogges tidligere. Så kan det plantes på nytt, forteller Helge Hvoslef.

Bjørkeprosjektet NWC er nå ferdig. Neste steg blir å sørge for å øke antall bjørkeplanter hos planteskolene, samt å lage en plan for logistikk av bjørkevirke − i alle ledd fra skog til industri.

− Vi må finne gode måter å få bjørka ut av skogen, sortere den etter kvalitet og få den videre til de ulike fabrikkene, konkluderer Hvoslef.

Noen fakta:

  • Bjørk finnes over nesten hele landet. Stående volum av bjørk på produktiv skogsmark utgjør om lag 140 millioner kubikkmeter her til lands.
  • Det er minst 30 bjørkearter på verdensbasis, tre av dem vokser i Norge: dvergbjørk, hengebjørk og vanlig bjørk (også kalt dunbjørk og libjørk).
  • Fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk, former seg etter vind, vær og terreng, og blir derfor ofte krokete og noen ganger nærmest krypende.
  • Bjørka er rundt 30 prosent tettere enn gran og furu. Én kubikkmeter bjørkevirke binder derfor 30 prosent mer karbon enn én kubikkmeter bartrevirke.
  • Bjørk binder dobbelt så mye karbon som gran og furu de 30 første årene etter planting.
  • Bjørk beholder densiteten (tettheten) ved rask vekst.
  • Søtningsmiddelet xylitol (med E-stoffnummeret E967) blir ofte omtalt som bjørkesukker. Årsaken er at det meste fremstilles av xylan fra bjørkevirke.
  • Jordans tannstikkfabrikk på Flisa ble i 2012 kjøpt av Orkla, og navnet er i dag Orkla HPC Flisa. Bjørk er fortsatt råvaren.

Sluttrapporten for Bjørkeprosjektet leser du her

Vedlegg 1 Radiell variasjon i betulin innhold i ytterbark til bjørk

Vedlegg 2 Markedsrapport betulin

Vedlegg 3 Precigrader test Moelven Våler oktober 2021