Glommen-Mjøsen Skog - Foreløpig resultater av bruprosjektet i Glåmdalen

Foreløpig resultater av bruprosjektet i Glåmdalen

Det et pågående prosjektet i Glåmdalen fortsetter i 2021. De som ønsker brukontroll kan henvende seg til skogbrukssjefen i kommunen.

Skogsbilvegene er helt sentrale for et leveransedyktig skogbruk, og på skogsbilvegene er bruer og kulverter nøkkelfaktorer. I Glåmdalsregionen, der vi nå har et prosjekt gående som registrerer tilstanden til bruene, er det anslagsvis 250 bruer og et ukjent antall kulverter på skogsbilvegnettet. Bruer har et spenn på mer enn 2,5 meter og kulverter et spenn på 1,0 til 2,5 meter.

Merete Haagenrud 29.03.2021

Tekst og foto: Tore Holaker, tidligere fylkesskogmester med ansvar for veg.

I 2020 ble det i regi av et prosjekt initiert av kommunene i Glåmdalen sendt ut tilbud om brukontroll til vegeierne. Det ble gjennomført kontroll av 20 prosent av bruene og et antall kulverter. Brukontrollen resulterte i en tilstandsrapport med forslag om tiltak og en estimert kostnad. Kontrollen hadde en egenandel.

Prosjektet i Glåmdalen fortsetter i 2021

For 80 prosent av bruene i Glåmdalen som ikke er kontrollert har skognæringen i realiteten liten kunnskap om brutilstand. Det er et problem for planlegging og gjennomføring av tømmertransporten. Prosjektet fortsetter i 2021, og de som ønsker brukontroll kan henvende seg til skogbrukssjefen i kommunen.

Skogbilvegnettet i regionen ble bygd ut tidlig, og derfor er også de fleste kulverter bygd opp som bru med brukar, landkar og brudekke. I det etterfølgende er de derfor vurdert samlet.

Lite oppløftende funn

Resultatene er lite oppløftende. 25 % av de kontrollerte enhetene bør stenges for alle kjøretøy tyngre enn personbil, 20 % må utbedres, 35 % bør utbedres og kun de resterende 20 % tilfredsstiller kravene som tømmertransporten stiller. Noe av dette kan forklares med at en god del er bygd i ei tid med andre krav til aksellast og totalvekter, men hovedårsaken er at ettersyn av bruer og kulverter har vært mangelfullt og vedlikeholdet fraværende.

Bilde3.jpgSkader som går igjen er rusten og blottlagt armering i bruplater, oppsprekking både i bruplater og landkar, forskjøvne landkar og undergravde brufundament. Og bedre blir ikke dette om det ikke tas tak nå! 

Bru og kulvert er kostbart, men det positive er at 70 % av de kontrollerte enhetene har bruspenn mindre enn 5 meter. Mange kulverter kan erstattes med stålkulvert og korte bruer kan bygges opp med prefabrikkerte betongelementer, nærmest som «lego-klosser».

Gode rammevikår for å sikre tilgjengelighet til arealene framover 

Rammevilkårene er for tida gode for å bygge om bru eller kulvert. Tilskudd og skogfond gjør ombygging av bru eller kulvert til ei god investering, og sikrer tilgjengelighet til arealene også i framtida.

Bilde4.jpgBrukontrollen har resultert i at mange vegeiere planlegger ombygging og utskifting av bruer og kulverter i løpet av sommeren.