Glommen-Mjøsen Skog - En av verdens sunneste og vitale skoger

En av verdens sunneste og vitale skoger

Skogen i Norge er i meget god vekst. Den er lite preget av skogbranner, store sammenhengende vindfellinger og massive angrep av innsekter. Sett i forhold til hva andre deler av verden sliter med, er Norge godt stilt.

Kronikk av Geir Korsvold, avdelingsleder Areal og Ressurser i Glommen Mjøsen Skog 01.11.2021

Gjennom en meget tørr sensommer og høst er det nesten ikke meldt om en eneste skogbrann eller større insektangrep på skogen.

På hundre år har vi med langsiktig planlegging og investeringer utviklet skogen til å binde tre ganger mer CO2. Dette har skogbruket gjort samtidig som det legges ned store ressurser for å videreutvikle gode livsbetingelser for biologiske mangfold. Gjennom bærekraftig skogbehandling, forvaltning av nøkkelbiotoper og ved at stadig flere områder blir vernet, er det biologiske mangfoldet i god utvikling.

Gjennom Glommen Mjøsen Skogs skogkultursatsing har vi en ambisjon om å øke skogproduksjonen med ytterligere 50 % i det neste skogomløpet. Dermed kan vi også binde 50% mer CO2. Som kjent binder de norske skogene allerede over 50% av Norges samlete CO2-utslipp. I tillegg fortsetter vi arbeidet med å legge til rette for gode livsbetingelser for et rikt biologisk mangfold. Hvis man planlegger ut fra en helhet behøver det ikke å være motstridende interesser mellom klima og hensynet til biologisk mangfold.

I lys av dette er det underlig at noen i det hele tatt ønsker å bremse denne utviklingen. Skogbruk er ingen «Quick Fix» hvor man kan forvente raske resultater. Både det biologiske mangfoldet og skogressursene utvikles over tid. Langsiktig planlegging over tid er nøkkelen til et godt skogbruk og for alle arter som lever i skogen. Vi ser skogen som en helhet, og planlegger hogst og andre tiltak ut fra det. I den helheten inngår også planting av skog på nye arealer. Noe som er med å bevare skoggrensa der den ligger i dag. Klarer vi ikke å stabilisere temperaturen innenfor FNs to-gradersmål vil vi se en raskere endring av vegetasjonsgrensa opp mot fjellet enn noensinne. Det er i denne sammenhengen man må se målet om skogreising. Men da på helt andre arealer enn på dagens snaufjell.  

Langsiktig planlegging over tid er nøkkelen til et godt skogbruk og for alle arter som lever i skogen.

Å la store deler av skogen bli særlig eldre enn i dag vil medføre betydelig klimarisiko og en forverret helsetilstand. Klimaendringene vil medføre varmere klima med økt hyppighet av ekstreme værhendelser og dertil større risiko for omfattende skogskader over store arealer. Spesielt eldre skog vil være utsatt. Derfor er det viktig å holde skogen vital og i god vekst. Samtidig må vi utvikle dagens skogbruk med veksling av eldre og yngre skog og ulike treslag der de naturlig hører hjemme.  I tillegg har vi et mangfold av skogeiere som forvalter skogen på sin måte. Noen hogger ofte og lite om gangen, andre hogger sjeldent og mye. Noen eier mye skog, og andre eier lite. Men alle sammen må forholde seg til skogbrukets egne strenge miljøstandarder hvis de ønsker å selge det tømmeret de har hogd.

Klarer vi ikke å stabilisere temperaturen innenfor FNs to-gradersmål vil vi se en raskere endring av vegetasjonsgrensa opp mot fjellet enn noensinne. Det er i denne sammenhengen man må se målet om skogreising.

Et aktivt skogbruk er ikke alene nok til å løse klimautfordringene. Men en vital og veksterlig skog er et godt bidrag både på kort og lang sikt!

 

Kronikken er tatt inn av redaksjonene lokalt