– Observasjonene er gjort på enkelte plantefelt i Trysil og Åmot. Fellestrekkene er at plantene er grønne og frodige med god overlevelse, men hvor en svært høy andel av plantene preges av buskvekst, forteller fagsjef skog Sverre Holm.
– Feltene ligger på fra 380 til 540 meter over havet. På samtlige felt er det benyttet foredlet plantemateriale fra Västerhus frøplantasje.
Skogeier og tidligere planteskolesjef for Skogplanter Innlandet AS, Are Nordgaard (tv), stiller sine plantefelt til disposisjon for videre oppfølging. Det setter Øyvind Meland Edvardsen i Skogfrøverket pris på.
På feltbefaring med eksperter på planteforedling
På befaringen i felt deltok frøforvalter Øyvind Meland Edvardsen fra Skogfrøverket, planteforedler Gwidon Tyczynski og foredler ved Skogfrøverket og forsker ved NIBIO, Arne Steffenrem, samt ansatte fra Glommen Mjøsen Skog.
Den første befaringen ble gjennomført på plantefelt hos skogeier Are Nordgaard i Trysil. Plantefeltene ble etablert på stripemarkberedt mark i 2020 og 2021 med planter av proveniens Västerhus frøplantasje, godkjent for høydelag 5-7 i Åmot og Trysil.
– Jeg er bekymret for stammeutviklingen. Plantene er frodige og grønne, men ser mer ut som busker enn trær, sier skogeier Are Nordgaard.
– Västerhusplanter ble valgt på disse feltene fordi de setter knopp og avslutter veksten tidlig, noe som vi antok var en god løsning på disse klimamessig utfordrende feltene.
Planteforedler Gwidon Tyczynski ved Skogfrøverket har dratt opp en av plantene med kraftig buskvekst og rotsystemet viste seg veldig godt utviklet. Frøforvalter Øyvind Meland Edvardsen (i midten) fra Skogfrøverket og foredler ved Skogfrøverket og forsker ved NIBIO, Arne Steffenrem studerer buskingen.
En svært høy andel av plantene hadde også utviklet tydelige høstskudd både i år og i fjor. Noen planter med kraftig buskvekst ble dratt opp og rotsystemet viste seg veldig godt utviklet. Det var ingen tydelige skader, annet enn noen tørre døde topper og skudd innimellom forbuskede greinkranser.
– Disse feltene vil være svært interessante for oss å følge videre, sa Arne Steffenrem og henvendte seg til skogeieren som ga full tilslutning til å benytte feltene i forskningssammenheng. Gjestfritt lovte Are Nordgaard å stille innkvartering og hjemmebrygget øl til disposisjon ved neste befaring.
Skogeier Are Nordgaar (tv) i diskusjon med fagsjef Sverre Holm. Trainee Karoline Beathe Kjos-Nordli (th) og internship Camilla Glomsås fra Glommen Mjøsen Skog i bakgrunnen.
Forbigående fenomen
Tilsvarende utfordringer er observert i Sverige og Finland. Her mener man at problemet ser ut til å være forbigående slik at plantene utvikler seg godt i fortsettelsen. Deres teorier om årsak spenner seg fra «ettereffekter» etter planteskoledyrking til insektskader.
Feltbefaringene fortsatt med besøk ved flere at de observerte plantefeltene. Et felt som nå er fire vekstsesonger (Smørmyråsen), der det tidligere var høy frekvens av skader, viste nå en mer normal utvikling og med god vekst. Noen doble stammer ble observert her og det var ingen tegn til stagnasjon.
Et felt plantet for syv vekstsesonger siden (Osdalen) som også var sterkt rammet tidligere, har nå utviklet seg fint med god tilvekst og god overlevelse.
– Feilene kunne fortsatt spores ved basis av stammen, men få planter vil få virkesfeil på grunn av dette. Problemet virker altså å være forbigående, og forhåpentligvis vil det ikke medføre virkesfeil som påvirker bestandets kvalitet og verdi, sier Sverre Holm.
Ingen klar konklusjon
Raske klimaendringer kan gi utfordringer for skogbruket, blant annet i form av dårligere tilpasning av proveniensenes vekstrytme mot de endrede vekstbetingelsene. Dersom provenienser og frøplantasjematerialer skal flyttes så anbefaler Skogfrøverket en forsiktig flytting nordover og oppover fremfor det motsatte.
– Ved å flytte oppover og nordover vil vi unngå for tidlig innvintring og dermed utfordringer som kan komme av ny knoppsetting og påfølgende høstskudd, sier Øyvind Meland Edvardsen og utdyper:
– Mekanismene bak dannelse av høstskudd er imidlertid komplisert, og det er ikke enkelt å gi en entydig anbefaling her.
Det er vanskelig å konkludere på hva som er årsaken til skadene. Det kan være flere årsaker og det er gjerne et samspill mellom faktorer.
– I flere av plantefeltene, både eldre felt og plantefelt som er plantet i vår, fant vi en larve i margen i toppskuddet. Om denne går inn i friske toppskudd og forårsaker skade, eller om skuddet må være svekket for at den skal etablere seg, vet vi ikke. Uansett vil skuddet dø som følge av larvens næringsgnag. Antakelig er larven en furukonglesmalmott eller furuskuddsmalmott, sier fagsjef Sverre Holm.
– Vi tror at det kan være en kombinasjon av toppskader som følge av høstskudd-dannelse med påfølgende frost eller vinterskader og skader som følge av insekter, sier Arne Steffenrem.
– Antakelig er larven vi fant i margen i toppskuddet en furukonglesmalmott eller furuskuddsmalmott, sier fagsjef Sverre Holm.
Buskvekst: Västerhusplante (tv) og naturlig forynget plante.
