Ikke bare har Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet Riksrevisjonens rapport, men Sp var tidlig ute med forslag om uttak av ulv etter avslag om uttak av Mangen- og Rømskogflokkene. Deretter kom Ap og FrP på banen med egne representantforslag. Disse har nå vært på høring og Glommen Mjøsen har sendt inn høringsuttalelse.
– Vi er svært fornøyd med at Stortinget retter fokus mot at ulveforliket fra 2016 skal etterleves, sier adm. dir. Gudmund Nordtun i en kommentar til høringsuttalelsen, – men samtidig signaliserer vi at det er klare forventninger hos våre andelseiere til at den nye parlamentariske situasjonen gir seg utslag i mer enn enkeltforslag fra partiene. Det er flertall på Stortinget for en strammere oppfølging av forvaltningen og det forventes da at det gir seg konkrete utslag i hvordan forvaltningen faktisk praktiserer politikken slik at man etterlever bestandsmål og Stortingets øvrige intensjoner.
Aps forslag er kun rettet mot en lovendring der bestandsmålet konkretiseres i lovverket. FrP har flere og mer omfattende forslag, men deres første forslag har samme intensjon som Ap. Begge er tydelige på at bestandsmålet fra 2016 skal etterleves. Det er bra, men samtidig mener Glommen Mjøsen Skog at utfordringen ikke ligger i loven, den ligger i at departementet ikke bruker det skjønnsrommet loven allerede gir åpning for. Loven er ikke hindringen, det er departementet som ikke ønsker å bruke lovverkets skjønnsrom.
FrP har en rekke andre forslag som går på alt fra å tydeliggjøre rovviltnemndenes rolle og ansvar og deres rett til å styre sitt eget sekretariat til bestandsovervåkning og utvidet lisensjaktperiode innenfor ulvesona. Glommen Mjøsen Skog støtter intensjonen i de fleste forslagene. Vi tar ikke stilling til FrPs forslag om å innskrenke sona med 20 prosent, men poengterer at ulvesona i seg selv er konfliktdrivende, fordi noen må ta belastningen for at et stort flertall skal være uberørt og en innskrenking vil øke avmakten når belastningene samtidig ignoreres og bagatelliseres.
