Når en offentlig tiltakshaver etablerer en rett til å bygge vei, jernbane, strømkabler eller lignende, følger det et sett med forutsetninger som skal gjelde for denne etableringen.
Disse forutsetningene blir tatt inn i dokumentasjonen for rettighetene og kalles da avtaleforutsetninger (dersom man inngår en avtale med grunneier) eller skjønnsforutsetninger (dersom det foregår en skjønnsrettssak).
En del av erstatningen
Da jernbanen ble etablert, var det vanlig at tilstøtende eiendommer fikk rettigheter til å krysse jernbanen over definerte planoverganger. Logikken i slike rettigheter er at dersom tilstøtende eiendom ikke hadde fått en slik rettighet, hadde de fått høyere erstatning. Rettigheten til kryssing er altså en del av erstatningen.
Så kommer samfunnets krav til økt sikkerhet og det blir stadig vanligere med sikkerhetstiltak som koster penger. For kryssing av jernbane blir det for eksempel vanligere at Bane NOR stiller krav om at det skal bestilles vakthold (banevakt) under kryssingen. Og kostnadene ved dette vaktholdet synes Bane NOR det er rimelig at skogeieren skal betale.
Hvis avtalen sier at kryssingen skal være gratis, skal den selvsagt være gratis.
Men det å innkreve penger fra en person, krever hjemmel. Hvis denne grunneieren har en rett til å krysse jernbanen til dette formålet, må i så fall denne rettigheten inneholde en bestemmelse om slik betaling dersom grunneieren skal belastes. Hvis avtalen sier at kryssingen skal være gratis, skal den selvsagt være gratis.
Uakseptabelt
Vi opplever i økende grad at operatørene av kraftlinjer, vei, bane og lignende kommer med krav om kostnadsdekning for å stille opp med sikkerhetstiltak.
Dersom et slikt krav stilles når det er snakk om å utøve en rettighet man har, er det viktig at man setter ned foten. Vi kan ikke akseptere at en offentlig etat ensidig endrer innholdet i en inngått avtale selv om avtalen er 100 år gammel eller mer.
