Glommen-Mjøsen Skog - Jo, dagens skogbruk er bærekraftig

Jo, dagens skogbruk er bærekraftig

Geir Korsvold Foto: Kristina Skamsar

Grunnfilosofien i det moderne norske skogbruket har alltid vært å jobbe med naturen og ikke mot den. Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet påstår i en kronikk at dagens skogbruk ikke er bærekraftig og en direkte trussel mot artsmangfoldet. Vi mener dette er å bygge opp under myter om hvordan norsk skogbruk drives.

Kronikk av Geir Korsvold, leder for avdeling for areal og ressurser, Glommen Mjøsen Skog 09.09.2021

Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet påstår i en kronikk at dagens skogbruk ikke er bærekraftig og en direkte trussel mot artsmangfoldet. Vi mener dette er å bygge opp under myter om hvordan norsk skogbruk drives.  

Mangfoldet av arter i norske skoger er ikke truet. Den systematiske overvåkingen fra Landsskogtakseringen viser at i løpet av de siste tiårene har vi fått mer gammelskog, mer død ved, flere grove trær, gamle trær og mer lauvskog, samtidig som vi driver et moderne skogbruk. Det har blitt bedre livsbetingelser for sårbare og truede arter og det biologiske mangfoldet i norske skoger er i positiv utvikling. Vi mener at dette konsekvent utelates i debatten.

Skogen huser i dag omtrent 60 prosent av alle de kjente artene i Norge. Ikke overraskende betyr det at omtrent halvparten av artene på «Rødlista» også lever i skog. Dagens skogbruk tilrettelegger for at disse artene skal opprettholde sine livsmiljøer, og det er ofte helt andre årsaker enn skogbruk som truer dem, for eksempel klimaendringer og naturlig evolusjon.

Det har blitt bedre livsbetingelser for sårbare og truede arter og det biologiske mangfoldet i norske skoger er i positiv utvikling. Vi savner at dette konsekvent utelates i debatten.

Omfattende kartlegging, som skogbruket også er med på, oppdager stadig nye arter som aldri har vært registrert i Norge og som kvalifiserer for «Rødlista. Samtidig er det arter som har vært på «Rødlista», som nå har økt slik i omfang at de ikke lenger trenger være på «Rødlista». Senest i september i år kom rapporten «Skogen i Norge» fra NIBIO som er en oppsummering av de siste registreringene fra Landskogtakseringen. Der kommer det frem at alt fra livsmiljøer for biologisk mangfold, verneområder og skogsvirke øker. Det er bra både for det biologiske mangfoldet og for klimaet.

For 100 år siden var skogen i Norge uthogd og glissen av plukkhogst. Skogen var rett og slett utarmet av menneskelig aktivitet. Det var starten på det moderne skogbruk, og i dag har vi tre ganger mer skog i Norge enn ved starten av 1900-tallet. Vi mener den måten Håpnes ønsker å drive skogbruk på ikke er den beste – verken for klima eller biologisk mangfold. Lukket hogst er ikke nødvendigvis mer klimavennlig enn flatehogst (Oppdragsrapport Skog og Landskap 2015). Forutsetningen for å drive et bærekraftig skogbruk er helt annerledes i dag enn før.

Kamuflerer skogbruket økonomiske interesser og kaller det klimatiltak? Norsk skogbruk ville bokstavelig saget over den grenen vi sitter på om vi ikke tar på alvor at vi forvalter en ressurs som ja, gir inntjening og arbeidsplasser, men som samtidig er en viktig grunn til at vi kan leve på denne planeten. Det handler om å forvalte skogressursene på en god måte, og hele tiden balansere de ulike hensynene, slik at vi i andre enden både kan leve av de verdiene skogen gir, samtidig som skogen er et CO2-lager og viktig levested for et rikt artsmangfold.

Norsk skogbruk ville bokstavelig saget over den grenen vi sitter på om vi ikke tar på alvor at vi forvalter en ressurs som ja, gir inntjening og arbeidsplasser, men som samtidig er en viktig grunn til at vi kan leve på denne planeten.

Det haster med å kutte i klimagassutslipp, men ekstra viktig er det å redusere tilførselen av ekstra CO2 fra fossile ressurser inn i det korte kretsløpet. Skog i vekst binder CO2, som er bra for klimaet. Økt skogproduksjon betyr også god økonomi for skogeier, og det betyr videre at Norge kan tjene penger på å drive næringsvirksomhet som er positivt for klimaet. Dersom vi skal la mer skog stå, reduserer vi muligheten skogen har for å erstatte produkter laget av for eksempel olje. Det er mange hensyn å ta, men det vi bør være enige om et at klimaendringene er den største utfordringen, også for det biologiske mangfoldet.

Vi har i dag en helt annen systematikk, regelverk og bevissthet rundt det å drive skogbruk enn våre forgjengere. Skogeierne ønsker å være gode forvaltere av vår viktigste framtidsressurs, og vi kan vise til gode målinger og gode tall for tilstanden i våre skoger. Interessen fra omverdenen for hvordan ressursen forvaltes vil bare øke når Norge skal gå i en mer grønn retning. Gjennom forskning og utvikling ser vi fram til å videreutvikle skognæringen framover og sikre en variert, bærekraftig og verdiskapende skjøtsel av norsk skog.