Klimakur 2030 – skogen er sentral!

Naturens karbonfangstmekanisme – fotosyntesen – er gitt oss gratis av naturen og om vi forvalter skogen aktivt vil den tjene Norge og klimamålsetningene godt!

«Klimakur 2030 – Tiltak og virkemidler mot 2030» er en massiv rapport på mer enn 1100 sider som ser på utslipp og mulige tiltak for å få norske utslipp ned i tråd med internasjonale avtaler. Skog, som den eneste sektoren i Norge med betydelig opptak og ikke utslipp, er viktig om målene skal nås.

Merete Haagenrud 03.02.2020

Oppsummeringen under kapitelet om skog starter som følger; "Sektoren omfatter arealbrukskategoriene skog, dyrket mark, beite, vann og myr, bebyggelse, og annen utmark, og arealbruksendringer mellom disse. I tillegg omfattes karbonlagring i treprodukter. Framskrivinger av netto opptak av klimagasser i sektoren viser en nedadgående trend mot 2050. Dette skyldes en kombinasjon av økende andel gammel skog (skog som ikke lenger er i sin mest produktive fase), økt hogst på grunn av at mer hogstmodent volum blir tilgjengelig framover, og lavere investeringer i skogkultur de siste tiårene. Netto opptaket i sektoren forventes imidlertid fortsatt å være høyt, på 20,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030 og 19,9 millioner tonn CO2- ekvivalenter i 2050."

Glommen Mjøsen Skogs skogskjøtselprogram, EDEL, burde fått et eget avsnitt!

Riktig og intensiv skjøtsel av skogen er viktig for å optimalisere skogproduksjonen. Klimakur-utvalget har også begynt å nærme seg treets evne til langsiktig binding av karbon i mange av de mange produktene som produseres. Dette er utfordrende, fordi i regnestykket må også avgang og nedriving med. Men for skogens framtidige konkurransekraft i et marked med fokus på klimaavtrykk er langtidslagringen et viktig fortrinn. Dette bør forskes mer på.

Klimakur-rapporten er også tydelig på at de fleste aktuelle tiltak for økt karbonopptak i skog er svært kostnadseffektive målt i kr/tonn karbon som lagres. Det diskuteres behovet for å forske og utvikle karbonfangstmetoder. Månelandingen på Mongstad krasjlandet og ingen ser for seg billige løsninger.

Naturens karbonfangstmekanisme – fotosyntesen – er en gave om vi vet å utnytte dens potensial.

Den er gitt oss gratis av naturen og om vi forvalter skogen aktivt vil den tjene Norge og klimamålsetningene godt! I avveiningen mellom vern og bruk må disse argumentene telle tungt. Vi har ikke råd til mange diskusjoner som i Østmarka der vernemyndighetene har sagt klart fra at arealene ikke fyller kriteriene for å bli vernet, men politiske beslutninger går allikevel i den retningen.

 

Les mer om Klimakur 2030 her