Glommen-Mjøsen Skog - Komité i den svenske Riksdagen ønsker endringer i forvaltningen av arter

Komité i den svenske Riksdagen ønsker endringer i forvaltningen av arter

Foto: Pixabay

Vi har tidligere omtalt prosessen i Sverige der arts- og fugledirektivene har truet ordinært svensk skogbruk og der man så for seg å innføre en bevisbyrde for skogeier dersom hun ønsket å utføre hogst. Etter en stor medieoppmerksomhet gikk miljøvernministeren på banen og man så fort som mulig skulle se på dette for å unngå de store konsekvensene for det svenske samfunnet.

Av næringspolitisk sjef Yngve Holth, Glommen Mjøsen Skog 18.05.2022

Sakskomplekset opptar Riksdagen og miljö- och jordbruksutskotten («utskott» tilsvarer det vi i Norge kaller komité) har fremsatt et forslag om at en gjennomgang av både fugledirektivet og arts- og habitatdirektivet slik at man unngår at bestemmelsene som skal beskyttet truede arter får samme virkning for alle arter.

Samtidig ser vi at holdningen blant politikere til når inngrep i ressursutnyttelsen skal utløse økonomisk erstatning, er annerledes enn i Norge. Her i landet trekkes læren om de erstatningsfrie råderettsinnskrenkningene svært langt. Her er det en slags juridisk konsensus om at dersom hensikten med innskrenkningen er god nok, må man tåle inngrepene erstatningsfritt. Miljö- och jordbruksutskotten uttaler også at det må tydeliggjøres at grunneieren må har erstatning når man forbys å utnytte eiendommen av hensyn til artsbeskyttelsen. Men det viktigste er nok at man ber regjeringen foreta regulering slik at det slås fast at utredningsplikten må ligge på Staten og ikke på den enkelte grunneiere.

Det er interessant å observere at det er en større bevissthet rundt konsekvenser av gode hensyn i Sverige enn i Norge. 

Forslaget inneholder en rekke reservasjoner, så hva dette kan føre frem til, er ikke så enkelt å få øye på. Men det er interessant å observere at det er en større bevissthet rundt konsekvenser av gode hensyn i Sverige enn i Norge. All naturbruk handler om å avveie hensyn og finne akseptable kompromisser. Når forholdene blir svært ensidige, synes det å vekke interesse hos en større andel av svenske politikere enn norske. I Norge har man laget et skille mellom ekspropriasjon og råderettsinnskrenkninger som nok var fornuftig i sin tid. Prinsippet er utviklet da man nok i liten grad så for seg alle de hensynene til vann, bratt terreng, særskilte naturhensyn og nærhet til befolkningssentra som skogbruket må tilpasse seg i dag. Da snakker man i realiteten om å overføre verdier fra grunneieren til noen andre – selv om formålet kanskje er å la trærne stå der.

Vi følger den svenske prosessen med interesse.

 

Riksdagens pressemelding leser du her 

LRFs kommentar leser du her

Vårt forrige oppslag leser du her