Utvalget ledet av NTNU-professor Ragnar Torvik fikk i 2021 mandat til å foreta en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Norsk Offentlig Utredning (NOU) 2022:20 Et helhetlig skattesystem ble lagt fram 19. desember, og sendt på høring av Finansdepartementet med frist 15. april 2023. En slik NOU binder ikke opp regjeringen i noen retning, men følges ofte opp med konkrete forslag i neste runde.
Her følger vurderinger fra næringspolitisk avdeling i Glommen Mjøsen Skog:
Et helhetlig skattesystem – sett fra skogbrukets innfallsvinkel
Ethvert skatteutvalg sammensatt av akademikere og skatteeksperter vil legge stor vekt på nøytralitet i skattesystemet. Nøytralitet betyr at alle inntekter og investeringer/kapital skal behandles likt med hensyn til skattlegging. Der møter som regel alltid det ideelle den politiske realitet.
En rekke investeringer som er viktige for folk flest og som angår svært mange, som hus og hytter, har gunstige skattebetingelser i Norge. Det skal vi ikke gå mer inn på, men det er viktig å ha i bakhodet når om man skal følge med på den politiske debatten rundt de forslagene utvalget har kommet med. Enhver endring vil kreve politisk flertall, og belastningen ved å foreta endringen må oppveies av gevinsten i form av inntekter til Staten eller i effektivitet.
Økt og lik mva, og senket skatt på arbeid
De absolutt største grepene utvalget foreslår, er å heve mva til 25%, og lik sats på alt. Det vil ha stor betydning for de som driver med servering og overnatting. Grepet tas for å finansiere en generell senking av skatt på arbeid. En av Norges hovedutfordringer er at en stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder, er utenfor arbeidsstyrken. Dette er grepet skatteutvalget anbefaler for å bøte på det.
For skogbrukets del vil en heving av mva til 25%, gjeldende for alle tjenester, treffe jakt- og utmarksprodukter. Utvalget diskuterer ikke Statskogs fritak for mva på salg av jaktprodukter. Dersom Statskog beholder denne begunstigelsen, vil konkurransen bli enda skjevere enn den er i dag.
De absolutt største grepene utvalget foreslår, er å heve mva til 25%, og lik sats på alt. For skogbrukets del vil en heving til 25% treffe jakt- og utmarksprodukter. Foto: Pixabay
Kontinuitetsprinsippet og arveavgift
Kontinuitet betyr at skatteposisjoner, som ervervstidspunkt, inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag, videreføres uendret ved et arveskifte eller omdanning av selskapsform. Dette i motsetning til skattemessig diskontinuitet, som ga mulighet for oppskriving til markedsverdi ved arv eller gaveoverførsel. Da arveavgiften ble avviklet, ble det innført en ny hovedregel om skattemessig kontinuitet ved arve- og gaveoverføringer i 2014.
Utvalget foreslår å gjeninnføre en arveavgift (nå kalt «arveskatt») på 15% på verdier over 3,5 millioner kroner, men anbefaler ikke å gå tilbake til skattemessig diskontinuitet. I stedet anbefaler de at det bør «gis fradrag for latent skatt ved arveskattsberegningen, eventuelt at inngangsverdien ved gevinstberegningen oppreguleres med betalt arveskatt.»
Det konkrete forslaget om ny arveskatt kan nok synes som en tilpasning for å skjerme «vanlige folk» for arveskatt. Men for familieeide bedrifter, som for eksempel landbruket, vil arveskatten slå inn med betydelig virkning.
Dokumentavgift
Dokumentavgiften foreslås fjernet.
Grunnrente
Grunnrente på stedbundne og svært lønnsomme næringer har blitt et begrep mange nå er kjent med pga av havbruksnæringen. Dette gjelder avkastning ut over «normal» kapitalavkastning. Skogbruk er stedbunden, men utvalgets oversikt viser at grunnrenten i skogbruket har svingt fra positiv på 90-tallet, til negativ for noen få år siden, for nå å være tilnærmet null. Det skal dermed trolig mye til for at skogbruk blir en så lønnsom næring at det er relevant å vurdere innføring av grunnrenteskatt.
Klima og miljø
Utvalget ønsker en dreining av skatter og avgifter over på miljøskadelig adferd. Netto-opptaket som skog står for i klimaregnskapet diskuteres grundig. Skogbrukets store nytte i klimapolitikken kobles imidlertid ikke til positive insentiver for å styrke det vesentlige bidraget ytterligere, og vi savner en mer symmetrisk tilnærming her.
Formuesskatt
Utvalget foreslår IKKE å fjerne formuesskatten, men å senke den. Debatten rundt formuesskatten vil garantert fortsette med eller uten utvalget. Utvalgsmedlemmer har allerede vært ute og uttalt at de ikke tror utvalgets forslag er kraftige nok til å stoppe den flyttestrømmen media har holdt oss oppdatert på i det siste.
Den foreslåtte reduksjonen i formuesskatt må ses i sammenheng med innføring av en arveskatt. Det er vanskelig å forutse detaljert hvordan en reduksjon av formuesskatten vil slå ut for landbruket opp mot en innføring av 15% arveskatt. Men stimulerende for generasjonsskifter i landbruket, vil det i hvert fall neppe bli.
