Glommen-Mjøsen Skog - Landbruksdirektoratet går inn for råderettsinnskrenkning uten erstatning

Landbruksdirektoratet går inn for råderettsinnskrenkning uten erstatning

Foto: Pixabay

I et klima som blir villere og våtere og med et samfunn der infrastrukturen blir mer og mer avansert, blir ras og skred et større og større problem. Skogkledte lier ovenfor jernbane, riksveg og boligområde vil mange steder fungere som sikring. Skogen kan beskytte mot ras og hogstaktivitet øker risiko.

Av næringspolitisk sjef Yngve Holth 24.08.2022

Det at infrastruktur fordrer sikkerhetsområder, er helt vanlig. Det er ikke noe nytt fenomen. Derfor har lufthavner, drikkevannsanlegg og tilsvarende infrastruktureiere enten ervervet eller klausulert arealer rundt seg gjennom ekspropriasjon. Dermed kan man innføre begrensninger i aktiviteten for å beskytte tiltaket mot at grunneier får erstatning.

Men mange myndigheter, med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i spissen, ønsker ikke å bruke slike tradisjonelle metoder for å sikre seg beskyttelsesfunksjonen i skog. I stedet for å benytte de opplagte verktøyene, ekspropriasjon etter reguleringsplan eventuelt naturskadeloven § 21, ønsker man en enklere og billigere løsning.

Derved peker pilen på skogbruksloven § 12 (vernskog). Selv om bestemmelsen ikke har vært benyttet til slike formål siden den ble innført i 1893, mener man at ordet «naturskader» i seg selv hjemler vedtak om klausulering for å beskytte infrastruktur av enhver art.

Gjøres det vedtak om vernskog for å beskytte nedenforliggende infrastruktur mot ras, snakker vi om formuesoverføring.

I en rapport av 23. mai har Landbruksdirektoratet på oppdrag fra Landbruks og matdepartementet nå konkludert med at vernskogbestemmelsen i skogbruksloven kan benyttes til slik klausulering. Utover en meget mangelfull analyse av Grunnloven § 105, er de ikke opptatt av å gå dypere inn i spørsmålet om hvordan man erstatningsfritt skal kunne gjennomføre slike vedtak. Bakgrunnen er nok at Landbruksdirektoratet har dannet seg en oppfatning av at et tilskuddsregime kan løse dette. Men tilskudd er bare anvendelige virkemidler der de prinsipielle, juridiske rammene er satt.

Glommen Mjøsen finner rapporten og konklusjonene meget kritikkverdige. Her har Landbruksdirektoratet hatt de beste hensikter, men snubler mangel på prinsipiell tenkning. Vi har følgende holdning til rapporten:

  1. Det er svært tvilsomt om skogbruksloven § 12 hjemler klausulering av skog som skal tjene til å beskytte nedenforliggende infrastruktur. Bestemmelsen har stått nærmest uendret siden skogloven av 1893 og en slik dramatisk endring av forvaltningspraksis, krever en klar lovhjemmel.
  2. Dersom det gjøres vedtak om vernskog for å beskytte nedenforliggende infrastruktur mot ras, snakker vi om formuesoverføring. Slike saker bør prøves rettslig etter Grunnloven § 105. Vi vil også tro at slike vedtak vil bryte med eiendomsrettsbeskyttelsen i EMK. Klausulering skal ikke kunne skje erstatningsfritt, slik direktoratet legger opp til.
  3. I alle tilfeller kan man ikke pålegge en skogeier noe som helst. Det kan man løse ved å ekspropriere området. Det vil være en mye bedre løsning som klarlegger rettigheter og forpliktelser.

NVE har ikke hatt for vane å sette eiendomsretten høyt. Nå har Landbruksdirektoratet meldt seg på i samme liga.

Rapporten finner du her