Hopp til innhold

I 2019 ble en person i Trøndelag bøtelagt for å kjøre byggematerialer til et seterhus som var i bruk i tilknytning til utmarksbeite av sau. Påtalemyndigheten mente at ordet «nødvendig» i motorferdselloven må ha et objektivt innhold og må veies opp mot hensynet til naturen etc.

Frostating lagmannsrett resonnerte slik i april 2021:
«Bare unntaksvis kan det komme på tale å foreta en nærmere prøving av nødvendigheten av kjøringen der hvor tilknytningskravet er oppfylt. Lagmannsretten er oppmerksom på at dette gir en betydelig frihet for utøvere av primærnæringer, men dette har åpenbart vært lovgivers intensjon. I den grad denne friheten kommer i konflikt med natur- og miljøhensyn, er det derfor i første rekke en lovgiveroppgave å begrense denne friheten.»

Lagmannsretten la stor vekt på at en næringsutøver må ha et krav på en viss forutberegnelighet og at det vil bli en krevende oppgave om man skal foreta en vurdering av landbruksvirksomhetens størrelse og avveie et konkret behov. På det grunnlaget ble den tiltalte frifunnet.

I en nylig dom fra Borgarting har man kommet til samme resultat i en sak der en person har brukt ATV for å sjekke ut bæredyktigheten for en utkjøringstrase. Påtalemyndigheten mente at kjøringen var unødvendig fordi han opplagt ikke hadde til hensikt å kjøre tømmer på den turen og man mente at han kunne ha foretatt den vurderingen på annen måte.

Det å kjøre inn skogplanter med ATV til et plantelag er ofte svært rasjonelt.

Lagmannsretten skriver om dette:
«Nødvendighetsvilkåret kan imidlertid ikke være særlig strengt i næringstilfellene. En rasjonell næringsutøvelse fordrer ofte bruk av motorkjøretøy, selv om den aktuelle oppgave strengt tatt kunne vært foretatt uten hjelp av dette. Dersom bruk av motorkjøretøy er nødvendig for rasjonell drift, må dette være tillatt selv om det ut fra Rt-2015-838 avsnitt 17 skal legges til grunn at unntakene fra forbudet mot motorferdsel i utmark skal tolkes og anvendes restriktivt. Lovens § 4 første ledd bokstav c kan således ikke forstås slik at domstolene må foreta en streng nødvendighetsvurdering av den enkelte tur foretatt i næringsøyemed. Dersom næringsutøveren har foretatt en forsvarlig vurdering av at bruk av motorkjøretøy var nødvendig i næringsøyemed, må det i utgangspunktet anses tilstrekkelig, selv om den aktuelle oppgaven også kunne vært utført uten bruk av slikt hjelpemiddel.»

Glommen Mjøsen mener at en streng regulering av motorferdsel i utgangspunktet er et stort samfunnsgode. Vi tror at verken grunneiere eller samfunnet for øvrig er tjent med at man skal kunne kjøre motorkjøretøy over alt. Men samtidig er det et stort paradoks at motorferdselloven er utformet slik at det er fullstendig umulig for en grunneier å benytte motorferdsel i forbindelse med jaktbasert reiseliv eller tilsvarende verdiskapende aktiviteter. Det eneste som positivt er lov, er altså kjøring i forbindelse med jordbruk og skogbruk. Dersom politiet skulle ha en mulighet til å vurdere om alle enkeltturer er «nødvendige», ville vi fått en uholdbar praksis. Det å kjøre inn skogplanter med ATV til et plantelag er ofte svært rasjonelt. Hvis politiet hadde hatt en slik mulighet som de leter etter: Hva slags praksis ville vi fått da? Er det OK å kjøre 1 000 meter, men ikke 500? Er det OK å kjøre ut 2 000 planter, men ikke nødvendig om man bare skal flytte 500?

Dersom politiet skulle ha en mulighet til å vurdere om alle enkeltturer er «nødvendige», ville vi fått en uholdbar praksis.

Vi mener det vil skape en uholdbar situasjon om politiet får anledning til å overprøve skogeieren i hva som er «nødvendig kjøring». Vi mener at lagmannsrettenes avgjørelser her er helt riktige og at det er grunn til å håpe at politiets kreativitet på dette området nå stopper opp.

 

Dommen fra april 2021 finner du her

Dommen fra november 2021 finner du her