Støre-regjeringen avviklet kompensasjonsordningen for konfliktdempende tiltak i kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold i Statsbudsjettet 2022.
Naturbruksalliansen mener at tilskuddsordningen aldri traff spesielt godt og at midlene har hatt begrenset effekt. Vi protesterte derfor ikke når den ble tatt ut av budsjettet, men mener det er essensielt at det finnes en kompensasjonsordning for tapte inntekter og ulemper som medfører å leve i ulvesonen. I praksis båndlegges grunneierrettigheter og beiteretter, samt lokalbefolkningens mulighet for bruk av skog og utmark innenfor ulvesonen.
Sonepolitikken betyr at noen tar belastningen på vegne av hele nasjonen og det er ikke urimelig at grunneiere tilgodeses en type godtgjøring eller leie av de rettighetene og mulighetene som da går tapt. Like viktig er det at lokalsamfunnet som helhet opplever å få en kompensasjon for den belastningen det er å leve i ulvesonen. Mangelen på forståelse fra storsamfunnets side for hvilke belastninger det medfører å bo og virke innenfor ulvesona, er en viktig kilde til det høye konfliktnivået i ulveforvaltningen. Etablering av reelle statlige kompensasjonsordninger vil derfor kunne bidra til å senke konfliktnivået.
I praksis båndlegges grunneierrettigheter og beiteretter, samt lokalbefolkningens mulighet for bruk av skog og utmark innenfor ulvesonen.
Naturbruksalliansen mener videre at det er positivt at Støre-regjeringen går inn for å følge opp bestandsmålet for ulv. I henhold til Hurdalsplattformen ønsker den nye regjeringen å utrede gjeldende bestandsmål for ulv for å se om bestandsmålet kan senkes. Naturbruksalliansen mener at et lavere bestandsmål vil bidra til å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn.
Naturbruksalliansen vil også trekke fram nødvendigheten av en bedre og sikrere telling av rovdyrbestandene og ser positivt på Hurdalplattformens løfte om nettopp dette. Dette er essensielt all den tid Rovdatas midlertidige bestandsrapporteringer i desember brukes som «bevis» på at vi ligger innenfor Stortingets vedtatte bestandsmål, mens «fasit» hver påfølgende sommer viser at bestandsmålet er langt oversteget.
Pr 18. mai 2022 viser bestandsdata at vi vinteren 2021/2022 ligger vi an til å ha 4 helnorske ynglinger og 8 grenseflokker, som til sammen gir 8 ynglinger. Dette er altså langt over bestandsmålet på 4-6 ynglinger per år og til tross for uttak vinteren 2022. Det er syvende år på rad at vi ligger over bestandsmålet og potensialet for ynglinger kommende sesong er stort.
