Glommen-Mjøsen Skog - NINA-forsker på villspor!

NINA-forsker på villspor!

Dr Rose Keller, som underskriver som forsker i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), kommer med oppsiktsvekkende utsagn i Gudbrandsdølen Dagningen i sitt leserinnlegg den 13. mai. Hun kobler kapitalisme, flatehogst og hyttefelt uten å ha noen som helst belegg for påstandene som framsettes rundt hogst i en skog hun har gått i.

Av seniorrådgiver Gunnar A. Gundersen, Glommen Mjøsen Skog 20.05.2022

Det er et rent emosjonelt innlegg, basert på helt subjektive oppfatninger og ville ha fått bli uten kommentar om hun ikke også drar NINA som institusjon inn i debatten.

Les innlegget her

Flatehogst har vist seg svært effektivt i å bygge opp skogressursen i Norge. Tilvekst og stående volum har økt voldsomt og langt mer enn andre hogstformer ville ha gitt som resultat. Det kan ikke bestrides at som et forvaltningsprinsipp er flatehogst effektiv og ressursfremmende. Det har ingenting med kapitalisme å gjøre, men er et svar på enhver skogeiers ønske om å utnytte ressurspotensialet optimalt. I all beskjedenhet bør også det være i samfunnets interesse, det er faktisk viktig mht hvor mye bygningsmaterialer og andre produkter skogbruket kan levere inn i en verden som skriker etter fornybare produkter. Skogbruket kan samtidig dokumentere at det biologiske mangfold er i bedring. Rekreasjonsmessig betyr flatehogst en stor endring. Det kan ikke bestrides, men den baner også veg for ny, frisk og vekstkraftig skog når det året etter plantes og gror opp igjen.

Skogbruket utvikler seg imidlertid med samfunnets krav og ønsker. Lukket hogst og alternative hogstformer vurderes og brukes der de er egnet. Vi informerer og tar hensyn til rekreasjon og annet, men et utsagn som å "bli kvitt flatehogst", er rett og slett ikke en forsker som jobber med ressursforvaltning verdig. I norsk og nordisk skogbruk vil et slikt forbud gi vesentlig lavere vekst, betydelig høyere risiko for ødeleggende storm og tørkeskapet og gi vesentlig høyere kostnader. Ressursen vil dermed gi langt lavere ringvirkninger ute i distrikts-Norge.

NINA er en viktig institusjon i natur og utmarkssammenheng. Hvordan skal vi ha tillit til at de kommer med objektive og dokumenterbare innspill når de framstår på denne måten?

Videre kobler hun hyttefelt og flatehogst. Flatehogst baner veg for hyttefelt er påstanden. Dette er helt tatt ut av løse luften. Hyttefelt reguleres gjennom Plan og Bygningsloven og lokalpolitiske vedtak. De færreste områder i et vanlig norsk skoglandskap er aktuelle for slikt. Bygger du ei hytte i et hogstfelt, vil du både bryte loven og skuffelsen vil være stor etter noen år når skogen står høy på alle kanter.

Det helt overordnede perspektivet er at innlegget til Dr Keller svekker tilliten til forskningen og hennes arbeidsgiver. Det er trist og sjokkerende. Trist og sjokkerende, fordi det åpenbart er en forsker som ikke forstår sin rolle og som ikke skiller mellom seg selv som privatperson og som forsker. Hvordan kan NINA se seg tjent med dette?

En av forskerens viktigste oppgave er å skape tillit. Tillit skapes gjennom grundig, dokumenterbare og objektive studier og resultater og en objektiv framstilling av disse. Hvordan skal skogbruket ha tillit til en forsker som er så lite etterrettelig som Dr Keller her framstår? NINA er en viktig institusjon i natur og utmarkssammenheng. Hvordan skal vi ha tillit til at de kommer med objektive og dokumenterbare innspill når de framstår på denne måten?

Norsk Institutt for Naturforskning - NINA - synes å ha en utfordring på dette området. Det er ikke første gang vi har sett innlegg der private preferanser og oppfatninger blandes med forskertittelen i en lite troverdig og etterrettelig ‘suppe’. Vi håper dette er den siste!