Glommen-Mjøsen Skog - Optimisme i skogen!

Optimisme i skogen!

Regjeringsplattformen gir grunn til optimisme i skogen. Det formidles en vilje til å forsvare at våre naturressurser skal brukes til å skape velferd og jobber i hele Norge som er viktig. Det signaliseres forventninger og vilje til mer videreforedling, verdiskaping og sysselsetting og satsing på skog som den lønnsomme og distriktsbaserte næring vi er.

Av Heidi Hemstad, styreleder i Norges Skogeierforbund og Glommen Mjøsen Skog 15.11.2021

Skogen skal brukes aktivt i klimapolitikken og som grunnlag for klimavennlige, fornybare investeringer. Tilskuddet til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak skal økes for å høyne CO2-opptak og sikre råvare til industrien. Økt videreforedling avskogsvirke i Norge er et mål og det skal sikres mer kapital til skogindustri. Satsingen på skogsbilveger skal intensiveres og vern av skog skal fortsatt være basert på frivillighet.

Det skal føres en restriktiv rovviltpolitikk der stortingets vedtatte bestandsmål skal etterleves og det skal utredes en reduksjon av bestandsmålene for ulv og bjørn. Rovviltnemndenes rolle skal styrkes og det skal utvikles bedre og sikrere telling av de ulike rovdyrbestandene. Sett i gang, sier jeg!

På et par punkter skjønner vi imidlertid ikke helt strategien og håper regjeringspartiene kan tenke seg om.

Alt dette er vi i skog-Norge svært fornøyd med. Vi ser det som en tillitserklæring til det lokale private eierskapet vi har i skog-Norge. Dette eierskapet har vist sin styrke og tilpasningsevne til samfunnets krav gjennom de siste 100 år.

På et par punkter skjønner vi imidlertid ikke helt strategien og håper regjeringspartiene kan tenke seg om. Det gjelder gjeninnføring av priskontroll og forventningene til Statskog, både som aktiv eiendomsforvalter og som industriaktør.

Det er en kjensgjerning at de aller fleste norske skogeiendommer er små. Eier kan ikke avvirke hvert år og eiendommen gir ikke en inntekt på høyde med  det andre muligheter i samfunnet gir. Dette gjør aktiv forvaltning utfordrende og eiendommen blir verken styrende for valg av yrke eller bosted. De som da ikke har et personlig engasjement for å forvalte aktivt, bør da kunne selge og de som har dette engasjementet bør kunne kjøpe. Vi vet også at norsk skogbruk preges av en høy gjennomsnittsalder. Det er flere eiere over 70 år enn under 40 i skogen. Mer skog må omsettes.

Fokuset må rettes mot å sikre aktive eiere som vil forvalte skogen! Får man det ved å gjeninnføre priskontroll? Priskontroll er et betydelig inngrep overfor eier og betyr at verdien ved salg holdes lavere enn markedspris. Samtidig vet vi at familiebåndene er sterke, det er for mange en belastning å selge utenfor familien. Priskontroll blir da en regulering som kommer i tillegg til at hindringene for omsetning allerede er sterke. Priskontroll er heller ikke et godt virkemiddel for å øke investeringsviljen i distrikts-Norge. Trygve Slagsvold Vedum har snakket om at verdistigningen på eiendom i byene har skapt et klasseskille i Norge. Distrikts-Norge har ikke fulgt med i utviklingen. Bidrar priskontroll til å bedre dette? Nei.

Priskontroll er ikke et godt virkemiddel for å øke investeringsviljen i distrikts-Norge.

Statskog har siden kjøpet av Borregaard vært pålagt å selge ut deler av sin eiendom. De har dermed bidratt til å skape omsetning av skog og til at naboer og lokale skogeiere har kjøpt. Statistikken viser tydelig at lokale private kjøpere/skogeiere er de som i all hovedsak har kjøpt arealene som Statskog har solgt. Det lokale eierskap har sin styrke og konkurransekraft og kan styrkes på andre måter enn priskontroll.

Vi tror også at regjeringserklæringen skaper urealistiske forventninger til at Statskog kan være en drivende aktør på industrisiden i skog-Norge. Statskog er i all hovedsak rettet inn mot forvaltning av skog og utmark og skal være dyktige på det. De forvalter enorme utmarksarealer, men bare ca 7% av skogarealet. Skal Statskog kunne ta den rollen som regjeringserklæringen signaliserer må det i det minste en stor kapitalinnsprøyting til slik at Statskog får nok muskler. Jeg er sterkt i tvil om det er riktig veg for selskapet å gå.

Regjeringsplattformen signaliserer optimisme på vegne av skogbruket i Norge. Det er viktig og det er svært gode signaler for oss. Vi håper det også betyr at man velger virkemidler som gjør at optimismen spres til flere miljøer. Det trenger vi!

 

Kronikken er publisert på nationen.no