Svært mange skogsbilveger starter fra en kommunal veg og tømmertransport må gå vi den kommunale vegen før man er ute på en fylkes- eller riksveg. Skogeiere som berøres av privatiseringsforslagene må derfor følge med!
Det er et faktum at svært mange av de kommunale vegene er i dårlig forfatning. Tar vi for oss hele transportkjeden fra skog til industri, vet vi at i vårt område er en svært høy andel av fylkes- og riksvegene åpne for 60 tonn transport hele året. Skogsbilvegene er også av variabel forfatning, men må kanskje bare stenge transporten i noen dager i den verste teleperioden. Den kommunale vegen er i mange kommuner stengt i en svært lang teleløsningsperiode hver vår. Mange av de kommunale veger som foreslås nedklassifisert/privatisert, er ikke rustet for å tåle dagens tungtransport.
Skogen er råvareleverandør til verdikjeder som trenger stabile og jevne leveranser av tømmer. Det hemmer lønnsomheten i verdikjeden om skogbruket ikke klarer å få transportert tømmeret inn i en jevnere flyt enn vi har gjort historisk. Et moderne sagbruk kan ikke verken lagre tømmer for flere måneders produksjon eller stoppe produksjonen på våren. De må produsere! Og det samme gjelder også treforedlingsindustrien.
Derfor må skogbruket være bevisst sine interesser og være i dialog med kommunen rundt disse vegene. Det bør rettes et fokus mot det ansvaret kommunene har for verdiskaping i egen kommune og at man ikke må glemme at skogbruket er en viktig bruker av vegen og trenger dem som grunnlag for å utvikle en konkurransedyktig verdikjede.
Rådet må være at de enkelte skogsbilvegforeningene følger godt med og tar initiativ når prosessene er i gang slik at man ikke blir tatt på senga. Det verst tenkelige scenario for mange vil jo være at vegen privatiseres, kostnadene fordeles på boligoppsittere og skogsbilvegen innerst i systemet er glemt. Da vil skogbruket neppe møte mer forståelse for sitt transportbehov enn de gjør i dag.
