– Skogsdrift i Norge er krevende. Vi har mye bratt terreng og der er viktig at vi klarer å opprettholde taubanedrift som en nisje, slik at vi får tatt ut skog i tide når den er hogstmoden. Samtidig er taubanedrift eneste mulighet til å ta ut skog ved orkan, som vi har sett mer og mer av i det siste, sa stortingsrepresentant Torill Eidsheim (H) under sitt innlegg på taubanedagen i Øyer i Gudbrandsdalen forrige uke.
Nesten 150 skogfolk hadde tatt turen til brattlia ved Hafjell denne fredagen – der Maskinentreprenørenes Fobund, Kystskogbruket, Norges Taubanelag og Glommen Mjøsen SKog holdt skogdag.
Her var alt fra lokale skogeiere til entrepreprenører fra flere landsdeler, skogstudenter, skogbrukselever, skog- og klimaforskere, folk fra miljøer innen økonomiske analyser av skognæringen og representanter fra landbruksmyndighetene.
Stortingspolitiker Torill Eidsheim på talerstol bygd ene og alene i anledning skogdagen. Eidsheim er sterkt engasjert i hvordan legge til rette for skogsdrift i bratt terreng og var en av innlederne på skogdagen i Øyer. Bak henne står Owren450 klar til demonstrasjon. Foto: Silje Ludvigsen
Samlet i skogen – taubane er en nisje i skogbruket – men fenger. Foto: Silje Ludvigsen
Daglig leder Ole Bakke i Kystskogbruket holdt åpningsinnlegget der han påpekte at taubanekapasiteten er i dag bare 100.000 kubikkemeter tømmer årlig, som svarer dårlig til at det står 20 millioner kubikkmeter hogstklart tømmer i ulendt terreng.
Administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Julie Brodtkorp trakk i sitt innelgg fram at bare i Gudbrandsdalen alene står minst 1,5 millioner kubikkmeter tømmer i såkalt «taubaneterreng».
Skogsentreprenørene utgjør 150 stykker av medlemmene i Maskinentreprenørenes Forening (MEF), leder av adm. dir. Julie Brodtkorp. Foto: Silje Ludvigsen
Administrerende direktør Gudmund Nordtun i Glommen Mjøsen Skog påpekte hvor viktig det er at et stort andelslag har folk med kompetanse til å planlegge denne type drifter.
-Taubanemiljøet i Norge er lite, men dere er viktige for Glommen Mjøsen Skog – og med et massivt angrep av klimaskader vil dette miljøet bli svært viktig for hele Norge, sa Nordtun.
Taubanedrift står sterkt på Vestlandet, men er også svært viktig flere steder i Glommen Mjøsen Skogs geografi. Flere av våre skogbruksledere har solid fagkompetanse på området. – Glommen Mjøsen Skog må sørge for at vi fortsetter å ha denne type kompetanse i egen organisasjon i framtiden, sa adm. dir. Gudmund Nordtun. Her står han foran T-WINCH EcoForst. Foto: Silje Ludvigsen
Taubane – utvikles til å bli stadig mer effektivt
Frivik Taubendrift og Rørvik Taubanedrift hadde tatt turen fra Vestlandet over fjellet med imponerende maskineri. To taubanestystemer, samt en T-WINCH, var satt opp i brattlia nord for Hafjell i Gudbrandsdalen, Sammen med skogsmaskiner fra Kalstad Maskin fra Gausdal demonstrerte de hvordan skog i bratt terreng kan tas ut på en stadig mer effektiv måte.
Mangeårig ekspert i taubanefaget – Torbjørn Frivik. Foto: Silje Ludvigsen
Liten, men sterk. T-WINCH fra EcoForst produseres i Østerrike og forhandles av Frivik Taubanedrift. T-WINCH viser hvordan det går an å klare seg uten taubane eller grave dyre og rasutsatte driftsveger i bratt terreng. Den står øverst i brattbakken og fra den henger skogsmaskinene i en vinsj. Foto: Silje Ludvigsen
Med fjernsyrt vinsj på toppen av brattlia kan lassbæreren og hogstmaskina fires ned og dras opp hellinger på inntil 40 grader. Her er en fullastet lassbærer med totalvekt på 45 tonn fra Kalstad Maskin på vei ned «stupet». Foto: Silje Ludvigsen
– Det gjør inntrykk å se på hvor tungt de drar. Du må stole mye på maskina når vinsjen står nesten rett ned, sier Anna Nordraak Sørli, skogbrukselev på Lena-Valle videregående skole. Planen hennes er å kjøre lassbærer. Valle-elev Haakon Nordby til høyre. Foto: Silje Ludvigsen
Skoledag i det fri. Elevene fra Lena-Valle videregående skole, Vg2 skogbruk, 1. og 2. års lærlinger fulgte interessert med i demonstrasjonene. Flere av dem blir nok å se bak spakene på disse maskinene. Foto: Silje Ludvigsen
De ser en framtid i skogen. F.v. Kristian Mathisen, Lars Larsen og Jenny Esbjørnsen fra skogfaglinja på Valle. FOTO: Silje Ludvigsen
Norsk verdensnyhet i skogen
En flunkende ny og avansert taubane fra Owren ble også demonstrert. Owren 450 kjøres fortrinnsvis som løpende bærekabel, slik at det kan vinsjes nedover, men kan også kjøres med fast bærekabel.
RVidar Rørvik er mangeårig bruker av Owren-maskiner i sin taubanevirksomhet og roste nyvinningen Owren 450. Spesielt farten på vinsjen. Foto: Silje Ludvigsen
-Det er kjempemoro å få vist denne fram, sier nestor Johs. Owren, som nå er pensjonist, men fortsatt svært aktiv i drifta.
Owren 450 er utviklet i nært samarbeid med taubaneentreprenør Vidar Rørvik. Prosjektleder har vært Odd Ivar Bratthovde. Maskina har vært i offisiell bruk i to måneder på Volda.
– Vi ser at det blir mye mindre kjøreskader ved bruk av denne, den løfter bare tømmeret ut, slipper å bygge driftsveger. Løpekatten går fort og vi får tatt ut mye mer. Teleskopisk og kan heves til 17 meters høyt tårn, orienterte nestor Johs. Owren.
Owren 450 – produsert på Vingrom sør for Lillehammer. Har vært kun to måneder i drift i brattlia vestafor, men allerede kjørt fram 4500 kubikk. Foto: Silje Ludvigsen
Til info: Arrangementet er avklart med smittevernoverlegen i kommunen. Deltakertak på 200 stk. Det var krav om at alle deltakere meldte seg på i forkant og sto på deltakerliste med kontaktinformasjon. Deltakerne ble spritet på vei inn på arrangementet og det var tilgjengelig sprit ved matservering, drikkeservering og på alle poster. All mat var pakket inn i plast, og egne ansvarlige som skjenket kaffe med hansker. Håndsprit sto flere steder og folk ble oppfordret til å holde én meters avstand. Valle-elevene er i samme kohort. Mikrofonene ble kledd inn i plasthanske som ble byttet for hver taler og håndtak spritet.
